Carl Adolf Dahl

Carl Adolf Dahl (født 31. august 1828, død 26. desember 1907) var stadsingeniør i Trondheim 1859–1899. Han var sønnesønn av eidsvollsmann og byskriver i Halden Carl Adolph Dahl og sønn av brigadeauditør Carl Theodor Dahl.

For farfar med nesten samme navn, se Carl Adolph Dahl (1769–1819), eidsvollsmann, stortingsrepresentant og byskriver i Fredrikshald (Halden)

Carl Adolf Dahl
Født		31. aug. 1828[1]
Død		26. des. 1907[1] (79 år)
Beskjeftigelse		Ingeniør, oppfinner, stadsingeniør
Far		Carl Theodor Dahl
Nasjonalitet		Norge
Carl Adolf Dahl på Commons

Han var født i Idd i Østfold, men kom til Trondheim i 1859 og begynte i den nyopprettede stillingen som stadsingeniør (byingeniør) der.

Han har særlig æren for mudringen og utbyggingen av Trondheim havn, men også for Gamle Bybro (1861), utbyggingen av Trondheims vann- og kloakkanlegg, veg- og brobygging, og elektrisitetsutbyggingen i byen. Dahl har også æren for at jernbanestasjonen, daværende endestasjon for Trondhjem–Størenbanen, ble flyttet fra Kalvskinnet til Brattøra med direkte tilgang til havna. Dette gjorde det også mulig med en felles stasjon med Meråkerbanen.

I 1930 ble han hedret med en statue, utført av Stinius Fredriksen. Den har stått på ulike steder ved jernbanestasjonen i Trondheim. Stadsingeniør Dahls gate i Trondheim er oppkalt etter ham.