fransk historiker From Wikipedia, the free encyclopedia
Jules Michelet (født 21. august 1798, død 9. februar 1874) var en fransk historiker. Han ble født i Paris i en familie med hugenottbakgrunn. Han er kjent for å ha innført begrepet «renessanse» da han i 1855 da han lanserte det syvende bindet av sin franske historie, Histoire de France, under tittelen Renaissance («gjenfødelse»).
Jules Michelet | |||
---|---|---|---|
Født | 21. august 1798 Paris | ||
Død | 9. februar 1874 (75 år) Paris | ||
Beskjeftigelse | Forfatter, historiker | ||
Embete | |||
Akademisk grad | Aggregation of modern literature (1821) licence (1818) | ||
Utdannet ved | Lycée Charlemagne (1812–1816) | ||
Ektefelle | Athénaïs Michelet (1849–1874) Pauline Rousseau (1824–1839) | ||
Partner(e) | Françoise Adèle Poullain-Dumesnil | ||
Far | Jean-François Furcy-Michelet | ||
Barn | Adèle Michelet Charles Michelet Yves-Jean-Lazare Michelet | ||
Nasjonalitet | Frankrike | ||
Gravlagt | Père Lachaise (1876–)[1] Hyères (1874–1876)[2] | ||
Morsmål | Fransk | ||
Språk | Fransk | ||
Medlem av | Académie des sciences morales et politiques Société des antiquaires de la Morinie Comité des travaux historiques et scientifiques Société de l'histoire de France | ||
Utmerkelser | Concours général Ridder av Æreslegionen | ||
Debuterte | 1821 | ||
Aktive år | 1821–1874 | ||
Viktige verk | Introduction à l'Histoire universelle, Histoire de France, Histoire de la revolution francaise, Satanism and Witchcraft | ||
Påvirket av | John Locke, Nicolas de Condorcet, David Hume, Gottfried Leibniz | ||
Signatur | |||
Jules Michelet var den første historiker som definerte og benyttet[3] begrepet renessanse for en periode i Europas kulturhistorie som representerte et drastisk brudd fra middelalderen (som han avskydde),[4] og skapte således en moderne forståelse for humanisme og dets plassering i verden. Historikeren François Furet skrev at Michelets Historie om den franske revolusjon har forblitt «hjørnesteinen av all revolusjonær historiografi og er også et litterært monument.»[5] Hans aforistiske stil framhevet hans ikke-kirkelige republikanisme.
I 1867 ferdigstilte Michelet sitt livs store verk om Frankrikes historie. I sin vanlige utgave omfattet verket nitten bind. Det første av disse omhandler den tidlige historien opp til Karl den stores død, det andre med blomstringstiden i føydalismens Frankrike, det tredje handler om 1200-tallet, det fjerde, femte og sjette om hundreårskrigen, det syvende og åttende om etableringen av bondemakten under Karl VII og Ludvig XI. 1500- og 1600-tallet hadde fire bind hver, en god del kun perifert forbundet til fransk historie, spesielt de to bindene titulert henholdsvis Renaissance og Reforme. De siste tre bindene førte historien videre til 1700-tallet og fram til den franske revolusjonen.
Michelet var kanskje en av de første historikere som gav en fargerik beskrivelse av middelalderen, og hans opptegnelser er fortsatt blant de mest livaktige som finnes. Hans studier av manuskripter og trykte autoriteter var omfattende, men hans fantasifulle forestillingsevne og sterke religiøse og politiske fordommer fikk ham til å vurdere alle ting fra en entydig personlig synsvinkel. Behandlingen av de historiske hendelsene har derfor varierende kvalitet hos Michelet.
Michelet synes å ha blitt gift med en kvinne i 1824 som ikke er blitt identifisert. I 1849 giftet han seg med Athénaïs Mialaret (1826–1899). Hun var lærer i St. Petersburg og begynte brevveksling med ham grunnet hennes beundring for hans ideer. De ble forlovet før de noen gang møtes. Siden støttet hun ham i hans arbeid og forberedte et nytt arbeid, La nature, på den tiden han døde.[6] Hans hustru kom til å bli forfatter i egen rett, blant annet med Mémoires d'une enfant i 1867 og Les chats i 1904.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.