angolansk politiker From Wikipedia, the free encyclopedia
Jonas Malheiro Savimbi (født den 3. august 1934 i Munhango i Bié, Portugisisk Vestafrika [Angola], død den 22. februar 2002 i Lucusse i Moxico i Angola) var en angolansk opprørsleder og politiker som ledet den antikommunistiske opprørsgruppen Nasjonalunionen for Angolas fullstendige uavhengighet (União Nacional para a Independência Total de Angola – UNITA).
_(cropped).png)
Han og UNITA kjempet først sammen med FNLA for Angolas uavhengighet fra Portugal i den portugisiske kolonikrigen fra 1966 til 1975 og deretter mot regjeringspartiet MPLA i borgerkrigen i Angola fra 1975 til det endelige nederlaget i 2002.
Jonas Malheiro Savimbis fødested Munhango var en liten by på Benguelajernbanen. Han vokste opp Chilesso, i samme probins som Munhango. Savimbis far, Lote, var stasjonsmester på Benguelajerbanen og predikant i den protestantiske Igreja Evangélica Congregacional de Angola som var grunnlagt og støttet av amerikanske misjonærer. Begge hans foreldre var medlemmer ab bienogruppen av ovimbunduene, den folkegruppen som senere skulle utgjøre Savimbis viktigste politiske basis.[6][7]
I sine yngre år ble Savimbi for det meste undervist på protestantiske koler, skjønt han også gikk på katolske skoler. Da han var 24 år gammel fikk han stipend for studier i Portugal.
Han ble der kjent med studenter fra Angola og andre portugisiske kolonier som forberedte seg på antikolonialistisk motstand, og hadde kontakter med det portugisiske kommunistiske parti som arbeidet i det skjulte. Han kjente Agostinho Neto, som først var medisinstudent og senere skulle bli leder av MPLA og det selvstendige Angolas første president.
Under tiltagende press fradeet portugisiske hemmelige politi (PIDE) flyttet Savimbi fra til Sveits med assistanse fra portugisiske og franske kommunister og ande sympatiserende, og havnt etterhvert i Lausanne. Der fikk han et nytt studiestipend fra amerikanske misjonærer og studerte samfunnsvitenskaper. Han tok videre studier ved universitetet i Fribourg.[lower-alpha 1]
Mens han var der, møtte han - sannsynligvis i august 1960[8] - Holden Roberto, som var en voksende stjerne i emigrantkrester. Roberto var et grunnleggende medlem av UPA (União das Populações de Angola) og var allerede kjent for sine anstrengelser for å fremme angolansk selvstendighet ved De Forente Nasjoner. Han forsøkte å rekruttere Savimbi, som på den tiden var ubesluttsom, men vurderte dette.
I slutten av september 1960 ble Savimbi bedt om å holde en tale i Kampala i Uganda på vegne av UDEAN (União Democrática dos Estudantes da Africa Negra), en studentorganisasjon tilknyttet MPLA. På dette møtet møtte han Tom Mboya som tok ham med til Kenya for å møte Jomo Kenyatta. De oppfordret ham begge til å bli med i UPA. Han fortalte franske intervjuere «J'ai été convaincu par Kenyatta» ('Jeg ble overbevist av Kenyatta).[9] Han skrev umiddelbart et brev til Roberto som stilte seg til tjeneste, som besteme seg å ha han personlig med til New York av Mboya. Da han kom tilbake til Sveits, ringte Roberto ham. De møttes i Léopoldville i desember 1960, og dro umiddelbart til USA. Det var det første av mange besøk.
Det er betydelige forskjeller i kildematerialet om datoen for Savimbis offisielle innlemmelse i UPA. Fred Bridgland, som skrev en mye sitert biografi om Savimbi, sier at Savimbi ble «innført i UPA» den 1. februar 1961.[10] Ikke desto mindre har han kanskje ikke offisielt sluttet seg til UPA før sent i 1961.[lower-alpha 2]
Det ser absolutt ut til at Savimbi ikke var i den indre kretsen av UPA-aktivister tidlig i 1961. Han deltok ikke i planleggingen av opprøret i mars 1961, og deltok heller ikke i det.
Savimbi ble i Léopoldville til slutten av mars 1961, og dro deretter til Sveits for å forberede seg til eksamen. Han kan ha mislyktes, for han forlot medisinske studier i Fribourg, og meldte seg i desember 1961 inn ved Lausanne universitet i jus og internasjonal politikk.
I september 1961 dannet afrikanere fra de portugisiske koloniene som studerte i utlandet UGEAN (União Geral dos Estudantes da Africa Negra Sob Dominacão Colonial Portuguesa) på et møte i Rabat i Marokko. Denne organisasjonen var i sin tur tilknyttet MPLA.
Holden Roberto og UPA ønsket en studentorganisasjon tilknyttet deres parti. I desember 1961 ledet Roberto et møte på Camp Green Lane nær Philadelphia i Pennsylvania. Savimbi deltok på dette møtet og ble en av en rekke arrangører som opprettet UNEA (União Nacional dos Estudantes Angolanos) i mars 1962 i Luzern i Sveits. Savimbi ble valgt til dets generalsekretær.[13]
Savimbi deltok i UPA-aktiviteter mens han fortsatte å studere i Sveits. Han reiste mye på vegne av organisasjonen: til Jugoslavia for det første ikke-allierte bevegelses toppmøte i september 1961, med Holden Roberto, og videre til New York for FNs møte senere samme høst.
Etter svært kort tid var han medlem av eksekutivkomiteen for UPA. Det var han som oppmuntret PDA (Partido Democrático de Angola) til å slutte seg til en enhetsfront med UPA, opprette FNLA (Frente Nacional de Libertação de Angola). og da disse partiene dannet GRAE (Govêrno Revolucionário de Angola no Exílio) den 3. april 1962 ble Savimbi utenrikssjef for denne organisasjonen.
Savimbi etterstrebet en lederrolle i MPLA ved å tilslutte seg MPLA-ungdomsgren tidlig i 1960-årene.[14] Der ble han avvist, og han sluttet seg dermed til FNLA i 1964. Samme året startet han UNITA sammen med Antonio da Costa Fernandes. Savimbi vendte seg til Folkerepublikken Kina for assistande og ble lovet våpen og militæropplæring.
Tilbake i Angola i 1966 lanserte han UNITA og begynte sin militære løpebane som antiportugisisk geriljaleder. Han kjenpet også mot FNLA og MPLA, idet de tre motstandsbevegelsene forsøkte å posisjonere seg som ledere av det postkoloniale Angola. Portugal åpnet lenge senere arkibene til PIDE (Polícia Internacional e de Defesa do Estado, rn portuguisisk sikkerhetstjeneste) , og de viste at Savimbi hadde undertegnet en samarbeidsavtale med de portugisiske kolonimyndigheter om å bekjempe MPLA.[15][16]
Som en antikommunistisk opprører under den kalde krigen som kjempet mot det pro-sovjetiske MPLA-regimet, som var støttet av Sovjetunionen, Cuba og Nicaragua under sandinistene. Savimbi ble store deler av livet støttet av USAs regjering, Kina, Sør-Afrika (som støttet UNITA da landet invaderte Angola i den sørafrikanske grensekrigen), Israel og flere afrikanske ledere – Félix Houphouët-Boigny, Elfenbenskystens første president, Mobutu Sese Seko, Zaïres president, Hassan II av Marokko og Zambias president Kenneth Kaunda – samt utenlandske leiesoldater fra Portugal, Israel, Sør-Afrika og Frankrike. Konflikten i Angola ble en av de viktigste konfliktene i den tredje verden under den kalde krigen.
I 2002 Jonas Savimbi ble skutt og drept av regjeringsstyrker. Han ble så begravet av soldater i Luena.
Så ble det inngått våpenhvile mellom UNITA og regjeringen. UNITA oppgav sin bevæpnede kamp og ble omdannet til et rent politisk parti.
Savimbis levninger ble ekshumert, og den 1. juni 2019 begravd nær sin fars grav i Lopitanga.[17]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
