John Hume

John Hume (født 18. januar 1937 i Derry / Londonderry i Nord-Irland, død 3. august 2020 samme sted^[15]) var en nordirsk politiker og nobelprisvinner.

John Hume
Født		18. jan. 1937[1][2][3][4] Derry[5] Storbritannia[6]
Død		3. aug. 2020[7][8] (83 år) Derry[7]
Beskjeftigelse		Politiker
Embete		Leader of the Social Democratic and Labour Party (1979–2001) Medlem av Europaparlamentet (Første europaparlament, Northern Ireland, 1979–1984) Member of the Parliament of Northern Ireland (Foyle, 1969–1972) Medlem av Storbritannias 53. parlament (2001–2005) (Storbritannias 53. parlament, Foyle, 2001–2005) Medlem av Storbritannias 52. parlament (Storbritannias 52. parlament, Foyle, 1997–2001) Medlem av Den 1. nordirske forsamling (1st Northern Ireland Assembly, Foyle, 1998–2000) Member of the 1982–1986 Northern Ireland Assembly (1st Northern Ireland Assembly (1982)) Medlem av Storbritannias 51. parlament (Storbritannias 51. parlament, Foyle, 1992–1997) Medlem av Storbritannias 50. parlament (Storbritannias 50. parlament, Foyle, 1987–1992) Medlem av Storbritannias 49. parlament (Storbritannias 49. parlament, Foyle, 1983–1987) Medlem av Europaparlamentet (Andre europaparlament, Northern Ireland, 1984–1989) Medlem av Europaparlamentet (Tredje europaparlament, Northern Ireland, 1989–1994) Medlem av Europaparlamentet (Fjerde europaparlament, Northern Ireland, 1994–1999) Medlem av Europaparlamentet (Femte europaparlament, Northern Ireland, 1999–2004) member of the 1973–74 Northern Ireland Assembly (1st Northern Ireland Assembly (1973–1974))
Utdannet ved		St Columb's College
Parti		Social Democratic and Labour Party
Nasjonalitet		Storbritannia
Gravlagt		Derry City Cemetery[9]
Medlem av		1st Northern Ireland Assembly (1973–1974)
Utmerkelser		13 oppføringer Nobels fredspris (1998) (sammen med: David Trimble)[10][11] Seán MacBrides fredspris (1998) Kommandør av Sankt Gregor den stores orden (2012) Gandhis fredspris (2001) Four Freedoms Award – Freedom of Speech Æresdoktor ved Universitetet i Rennes 2 (2017)[12] Hessischer Friedenspreis (1995) James Joyce-prisen Honorary citizen of Palermo (2003) Æresdoktor ved Trinity College, Dublin (2008)[13] Offiser av Æreslegionen Honorary doctorate from the University of Nice-Sophia Antipolis (1995)[14] Ellis Island Medal of Honor
John Hume på Commons

Nobels fredspris 1998

Hume var leder for det nordirske partiet Social Democratic and Labour Party 1979–2001. Han var også medlem av Europaparlamentet, Den nordirske forsamling og Storbritannias parlamentet.

Hume regnes som en av de viktigste politikerne i Nord-Irlands historie og var også en av arkitektene bak den fredelige utviklingen der. For dette arbeidet ble han tildelt Nobels fredspris i 1998 sammen med lederen for Ulster Unionist Party, David Trimble.

Liv og virke

Bakgrunn

Hume ble født i Derry i 1937, i en irsk og katolsk familie. Hans oldefar var en skotsk presbyteriansk immigrant til County Donegal.^[16] Hume gikk på St. Columb's College og St. Patrick's College. Han hadde som intensjon å bli katolsk prest.^{[trenger referanse]} Blant hans lærere var den senere kardinal Tomás Ó Fiaich, som ble den katolske kirkes erkebiskop av Armagh og Primate of All Ireland.^[17]

Hume fullførte ikke presteutdannelsen men fikk en mastergrad fra studiestedet.^{[trenger referanse]} Han vendte tilbake til Derry, og der ble han lærer. Han var en av grunnleggerne av Credit Union-bevegelsen i byen og var formann for University for Derry Committee i 1965.^[18]

Hume ble en ledende skikkelse i borgerrettsbevegelsen på det sene 1960-tallet sammen med blant andre Hugh Logue.^[19] Hume var prominent i det mislykkede forsøk på å få Nord-Irlands andre universitet lagt til Derry midt på 1960-tallet.^{[trenger referanse]} Etter denne kampanjen ble Hume en ledende skikkelse i Derry Citizens' Action Committee (DCAC). Den ble organisert i kjølvannet av en protestmarsj 5. oktober gjennom Derry som hadde vakt stor oppsikt og skapt oppmerksomhet om situasjonen i Nord-Irland. Formålet med DCAC var å dra nytte av denne publisitet for å få et søkelys satt på diskriminering i Derry opprettholdt av den unionistiske regjeringen i årevis. DCAC, til forskjell fra Northern Ireland Civil Rights Association (NICRA), var ment som en helt lokal kampanje, og ville bedre kårene for alle som bodde i Derry, og bare bruke fredelige metoder.^[20] Komiteen hadde også organisert et korps som skulle forhindre at det kom til voldsbruk under sit-down-aksjoner og marsjer.^[21]

Hume ble den yngste president for Irish League of Credit Unions da han var 27 år gammel. Han innehadde vervet fra 1964 til 1968. Han sa en gang^[når?] at «av alle ting jeg har foretatt meg er det ingenting som jeg er mer mest stolt av enn kredittunionbevegelsen, fordi ingen annen bevegelse har gjort mer godt for folk i Irland, det være seg i sør som i nord».^[22]

Politisk karriere

Hume ble i 1969 representant i den nordirske parlament som Independent Nationalist. Han ble valgt til Northern Ireland Assembly i 1973, og var handelsminister i den kortvarige maktdelingsregjeringen i 1974.^[23] Han stilte uten hell til valg til parlamentet i London i oktober 1974, men kom inn da han forsøkte igjen i 1983.^[24]

I oktober 1971 sluttet han seg til en 48-timers sultestreik sammen med fire medlemmer av det britiske underhuset i protest mot interneringen uten dom av hundrevis av mistenkte irske republikanere.^[25]

I 1977 opponerte Hume mot en forordning under Civil Authorities (Special Powers) Act (Northern Ireland) 1922 som gav enhver soldat makt til å oppløse enhver forsamling av tre eller flere personer. Nord-Irlands Lord Chief Justice, Lord Lowry, uttalte at forordningen manglet forankring i Government of Ireland Act 1920, som forbød det nordirske parlament å gi lover som berørte hæren.^[26]

Han var et grunnleggende medlem av Social Democratic and Labour Party (SDLP), og etterfulgte Gerry Fitt som dets leder i 1979.^[27] Hav var også en av Nord-Irlands tre medlemmer av Europaparlamentet og ble fakultetsmedlem på Boston College, som utnevnte ham til æresdoktor 1995.^[28]

Hume var direkte involvert i de hemmelige samtaler mellom den britiske regjering og Sinn Féin, i et forsøk på å få Sinn Féin til å delta i åpne drøftelser. Samtalene ble antatt^[29] å ha ført til Anglo-Irish Agreement i 1985.^[30]

Et overveldende flertall av unionistene avviste avtalen og arrangerte en massiv og fredelig demonstrasjon i Belfast for å tilkjennegi sin motstand. Mange republikanere og nasjonalister avviste den også, fordi de mente at den ikke gikk langt nok.^[31] Hume fortsatte dialogen med begge regjeringer og med Sinn Féin. «Hume-Adams-prosessen» førte i 1994 til IRAs våpenhvile, som dannet det fredelige bakteppet til fremforhandlingen av Langfredagsavtalen.^[30]

Omdømme

Hume er blitt betraktet som hjernen bak flere politiske avtaler i Nord-Irland, fra Sunningdale Agreement (maktdeling) til Anglo-Irish Agreement og Langfredagsavtalen. Han ble tildelt Nobels fredspris i 1998 sammen med lederen for Ulster Unionist Party, David Trimble.^[32]

Da Trimble ble førsteminister i Nord-Irland ble det antatt at Hume skulle bli viseførsteminister, ettersom SDLP var det nest største partiet. Istedet gikk dette vervet til Séamus Mallon, også ham fra SDLP. Noen politiske observatører mente dette skyldtes samarbeidsproblemer mellom Hume og Trimble, til tross for den felles fredsprisen.^[33]

Hume trakk seg fra SDLPs lederskap i 2001, og ble da rost fra begge sider av det politiske vannskille, også av sin mangeårige opponent, Ian Paisley.^[34]

Referanser

1. Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/John-Hume, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
2. Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000020903, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
3. Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id hume-john^{[Hentet fra Wikidata]}
4. Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w68h8f1b, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
5. Encyclopædia Britannica^{[Hentet fra Wikidata]}
6. Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, besøkt 16. februar 2023^{[Hentet fra Wikidata]}
7. «John Hume: Nobel Peace Prize winner dies aged 83», publisert i BBC News Online, utgitt 3. august 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
8. UK Parliament ID yfYTvKIm^{[Hentet fra Wikidata]}
9. Find a Grave-ID 214058492, besøkt 24. mars 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
10. Nobelstiftelsen, «Table showing prize amounts», verkets språk engelsk, utgitt april 2019, besøkt 3. februar 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
11. nobelprize.org, «The Nobel Peace Prize 1998», verkets språk engelsk, besøkt 3. februar 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
12. www.bladi.net^{[Hentet fra Wikidata]}
13. Robert Redford and John Hume awarded Honorary Degrees^{[Hentet fra Wikidata]}
14. Journal officiel de la République française, legifrance.gouv.fr^{[Hentet fra Wikidata]}
15. PA Media (3. august 2020). «John Hume, former SDLP leader and Nobel peace prize winner, dies at 83» (på engelsk). The Guardian. Arkivert fra originalen 3. august 2020. Besøkt 3. august 2020.
16. McCrystal, Cal (4. september 1994). «Ceasefire: It's all just coming together for the fixer: John Hume risked all when he met Sinn Fein. Now there's talk of a Nobel Peace Prize. Cal McCrystal reports».
17. White, Barry (1984). John Hume, Statesman of the Troubles. Blackstaff Press. s. 29. ISBN 9780856403279.
18. Gerald McSheffrey, Planning Derry: Planning and Politics in Northern Ireland, s. 110.
19. Fitzpatrick, Maurice (8. november 2017). John Hume in America: From Londonderry to DC. Merrion Press. s. 44. ISBN 9781911024989.
20. «John Hume of DCAC». Raidió Teilifís Éireann. Besøkt 3. august 2020.
21. Routledge, Paul (1998). John Hume: A Biography. HarperCollinsPublishers. ISBN 9780006387398.
22. «John Hume Biography and Interview». www.achievement.org. American Academy of Achievement. 8. juni 2002.
23. «John Hume – Biographical». Nobel Prize. Besøkt 3. august 2020.
24. «Parliamentary career for Mr John Hume». Parliament of the United Kingdom. Besøkt 3. august 2020.
25. «Top diplomat thought Hume wanted return of internment».
26. Robert Lynd Erskine Lowry; ODNB.
27. «A mover and shaper who has made history». The Irish Times. Dublin. 11. april 1998. Besøkt 3. august 2020.
28. «John Hume: Vision and legacy». Boston College. 27. april 2018. Besøkt 3. august 2020.
29. Seamus Mallon (20. november 2017). «It was John Hume, not Sinn Féin, who steered Northern Ireland to peace». The Guardian. «Ireland is not a romantic dream; it is not a flag; it is 4.5 million people divided into two powerful traditions. The solution will be found not on the basis of victory for either, but on the basis of agreement and a partnership between both. The real division of Ireland is not a line drawn on the map but in the minds and hearts of its people. – John Hume»
30. «Obituary: John Hume, SDLP leader and Nobel Peace Prize winner». BBC News. 3. august 2020. Besøkt 3. august 2020.
31. Jonathan Tonge (2002). Northern Ireland: Conflict and Change.
32. «The Nobel Peace Prize 1998». NobelPrize.org.
33. «From process to procession. Calling John Hume. Waiting for a breakthrough». www.readabstracts.com.
34. «Tip O' Neill Chair: John Hume». University of Ulster. Arkivert fra originalen 3. mars 2009. Besøkt 8. april 2009. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 3. mars 2009. Besøkt 3. august 2020.

Litteratur

• Denis Haughey and Sean Farren, 'John Hume: Irish Peacemaker,' Four Courts Press, Dublin, 2015 ISBN 978-1846825866
• John Hume, 'Personal views, politics, peace and reconciliation in Ireland,' Town House, Dublin, 1996. ISBN 978-1570981104
• John Hume, ‘Derry beyond the walls: social and economic aspects of the growth of Derry,' Ulster Historical foundation, Belfast, 2002. ISBN 978-1903688243
• Barry White, 'John Hume: a statesman of the troubles,' Blackstaff, Belfast, 1984 ISBN 978-0856403170
• George Drower, 'John Hume: peacemaker,' Gollancz, 1995 ISBN 978-0575062177
• George Drower, 'John Hume: man of peace,' Vista, London, 1996 ISBN 978-0575600843
• Paul Routledge, 'John Hume: a biography,' Harper-Collins, London, 1997 ISBN 978-0006387398
• Gerard Murray, 'John Hume and the SDLP: impact and survival in Northern Ireland,' Irish Academic Press, Dublin, 1998. ISBN 978-0716526445

Eksterne lenker

• (en) John Hume på Internet Movie Database
• (en) John Hume hos Europaparlamentet
• (en) John Hume hos Hansards parlamentsdebatter
• (en) Nobels fredspris 1998 hos Nobelprize.org
• (en) John Hume hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobels fredspris 1998