Jean-Marie Le Pen

Jean-Marie Le Pen (1928–2025) var en fransk politiker som grunnla det høyreorienterte Front national. Han ble i 2015 ekskludert fra partiet da ledet av datteren Marine Le Pen.^[10]

Jean-Marie Le Pen
Født		Jean-Marie Louis Le Pen 20. juni 1928[1][2][3][4] La Trinité-sur-Mer[2]
Død		7. jan. 2025[5][6][7][2] (96 år) Garches[8][2]
Beskjeftigelse		Politiker, advokat
Embete		President (Association corporative des étudiants en droit, 1949–1951) parlamentsmedlem i Frankrike (8th legislature of the Fifth French Republic, Paris 1986-1988, 1986–1988) parlamentsmedlem i Frankrike (1st legislature of the Fifth French Republic, Seine 3., 1958–1962) Medlem av Europaparlamentet (Åttende europaparlament, South-East France, 2014–2019) Medlem av Europaparlamentet (Sjuende europaparlament, South-East France, 2009–2014) Medlem av Europaparlamentet (Sjette europaparlament, South-East France, 2004–2009) Medlem av Europaparlamentet (Femte europaparlament, Frankrike, 1999–2003) Medlem av Europaparlamentet (Fjerde europaparlament, Frankrike, 1994–1999) Medlem av Europaparlamentet (Tredje europaparlament, Frankrike, 1989–1994) Medlem av Europaparlamentet (Andre europaparlament, Frankrike, 1984–1989) medlem av Det franske fellesskapets senat (1959–1961)
Utdannet ved		Faculté de droit de Paris Université Panthéon-Assas (–1971; studieretning: statsvitenskap, lov og rett)
Ektefelle		Pierrette Lalanne (1960–1987; avslutningsårsak: skilsmisse) Jany Le Pen (1991–2025; avslutningsårsak: død)
Far		Jean Le Pen
Mor		Marie Le Pen
Barn		Marine Le Pen Marie-Caroline Le Pen Yann Le Pen
Parti		Front national (1972–2015) Front national pour l'Algérie française (1960) Comités Jeanne (2015–)
Nasjonalitet		Frankrike
Gravlagt		cemetery of La Trinité-sur-Mer[9]
Medlem av		Union nationale des étudiants de France (1907-1971)
Nettsted		www.jeanmarielepen.com
Signatur
Jean-Marie Le Pen på Commons

Liv og virke

Bakgrunn

Han var sønn av fiskeskipper Jean Le Pen og dameskredder Anne-Marie Hervé. Hele familien har sitt opphav i det sørlige Bretagne (departementet Morbihan). I 1942 døde faren idet båten hans, La Persévérance, gikk på en mine. Jean-Marie fikk derpå sin skolegang på statens bekostning - som en Pupille de la Nation. Han gikk på en jesuittskole i Vannes og på lycéer i Lorient og Saint-Germain-en-Laye.

Fra 1947 studerte han rettsvitenskap og politiske vitenskaper i Paris. Fra 1949 til 1951 var han leder for det juridiske fakultets studentforening, og førte der en antikommunistisk kurs. Han stod nær det monarkistisk-nasjonalistiske Action française. Han ble avsatt som studentforeningens leder da en prest truet med å utelukke han fra den hellige kommunion for «åpenbar drukkenhet».

Tidlig liv

Le Pen var fallskjermjeger i Fremmedlegionen i Indokina i 1953-1955 (uten å delta i kamp) hvor han nådde graden sekondløytnant i den franske hær, tjenestegjorde på fransk-britisk side under Suezkrigen i 1956, og i Fransk Algerie i 1957. Han ble beskyldt for å ha drevet med tortur i Algerie-krigen og mente alltid at det var feil at Frankrike ga fra seg Algerie.^[10]

Hjemme i Frankrike startet han et forlag i 1962.

Politisk karriere

Han startet sin politiske karriere i Paris i 1956, og i 1958 ble han innvalgt som folkevalgt i arrondissementet Veme i Paris. I 1972 grunnla han partiet Front national som et mottrekk mot en ytterligere sosialisering av landet.

I 1976 ble Le Pens leilighet utsatt for et bombeattentat.^[11] Eksplosjonen gjorde hans eldste datter Marie-Caroline Le Pen døv på ett øre.

Le Pen markerte seg som en motstander av immigrasjon fra land utenfor Europa, samt at Frankrike må være mer uavhengig av EU. Partiets merkesaker var under Le Pen blant annet:

• Gjeninnførsel av dødsstraff
• Fransk utmeldelse av EU
• Sensur av kunst (sosialistisk kunst)
• Sterkt skjerpet utenrikspolitikk
• Nasjonalisering av større virksomheter (Citroën, Nestlé etc.)
• Styrket fransk hær, med langt større aktivitet (bekjempelse av terror – spesielt islamisme)
• Fransk fortrinnsrett til boliger og arbeide
• Større støtte til store barnefamilier
• Folkeavstemning om abort

Han deltok i flere franske presidentvalg, og kom ved valget i 2002 til andre valgomgang hvor han utfordret sittende president Jacques Chirac. Han var medlem av Europaparlamentet mellom 1984 og 2019.^[12][10] I april 2000 ble han suspendert for ett år fra Europaparlamentet, etter at han ble felt for å ha slått til politikeren Annette Peulvast-Bergeal.

Hans parti ekskluderte ham i 1975 etter at han hadde omtalt gassingen av jøder under Andre verdenskrig som «en detalj».

Hans yngste datter, Marine Le Pen, tok over som leder av det partiet som han selv grunnla og er i tillegg også medlem av Europaparlamentet og kandidat i presidentvalget i 2022.

Le Pen døde med sine nærmeste rundt seg 7. januar 2025.^[13]

Bibliografi

• Le courant anarchiste en France depuis 1945 (DES Sc.pol., université de Paris, 1971)
• Les Français d’abord (Carrère Lafon, 1984)
• La France est de retour (Carrère-Lafon, 1985)
• L’Espoir (Albatros, 1989)
• J’ai vu juste (éditions nationales, 1998)
• Lettres françaises ouvertes (Objectif France, 1999)