norsk skøyteløper From Wikipedia, the free encyclopedia
Jan Egil Storholt (født 1949) er en norsk tidligere skøyteløper som representerte Sportsklubben Falken.
Jan Egil Storholt | |||
---|---|---|---|
Født | 13. feb. 1949[1] (75 år) Meldal[1] | ||
Beskjeftigelse | Skøyteløper | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Olavstatuetten (1976) | ||
Sport | Hurtigløp på skøyter | ||
Høyde | 183 centimeter | ||
Klubb(er) | Løkken IF (1960/61–1965/66) Spk Falken (1966/67–1970/71) Oslo SK (1971/72) Spk Falken (1972/73–1979/80) Leangen SK (1980/81–1988/89) Spk Falken (1989/90) | ||
Nasjonale titler | Allround[2]: 1979 Junior allround[3]: 1969 | ||
Medaljeoversikt | |||
---|---|---|---|
Konkurrerte for Norge | |||
Hurtigløp på skøyter: | |||
Olympiske leker[4] | |||
Gull | Innsbruck 1976 | 1 500 m | |
Allround-VM[5] | |||
Sølv | Heerenveen 1977 | Allround | |
Sølv | Göteborg 1978 | Allround | |
Sølv | Oslo 1979 | Allround | |
Bronse | Oslo 1981 | Allround | |
Europamesterskap[6] | |||
Gull | Larvik 1977 | Allround | |
Gull | Deventer 1979 | Allround | |
Sølv | Trondheim 1980 | Allround | |
Bronse | Oslo 1976 | Allround | |
Bronse | Oslo 1978 | Allround | |
Konkurrerte for Sportsklubben Falken (1966/67–1970/71 og 1972/73–1979/80) | |||
Allround-Norgesmesterskap[2] | |||
Gull | Hamar 1979 | Allround | |
Sølv | Brandbu 1975 | Allround | |
Bronse | Lillehammer 1977 | Allround | |
Bronse | Larvik 1978 | Allround | |
Sprint-Norgesmesterskap[2] | |||
Sølv | Skien 1976 | Sprint | |
Sølv | Tynset 1977 | Sprint | |
Bronse | Trondheim 1974 | Sprint | |
Bronse | Verdal 1980 | Sprint | |
Konkurrerte for Leangen Skøyteklubb (1980/81–1988/89) | |||
Sprint-Norgesmesterskap[2] | |||
Sølv | Larvik 1981 | Sprint |
Storholt vokste opp i Bjørnli på Løkken Verk. Han var meget lovende som ung løper og ble norgesmester for juniorer i 1969. En alvorlig arbeidsulykke i 1970 satte ham imidlertid sterkt tilbake, men han var fast bestemt på å gjøre comeback. [7] Han kvalifiserte seg nesten for Vinter-OL 1972.
Storholt tilhørte verdenseliten på 1970-tallet og var en av de fire «S»-ene. (De øvrige var Sten Stensen, Amund Sjøbrend og Kay Stenshjemmet.) Han vant gull på 1 500 meter i OL i Innsbruck, Østerrike, etter et spennende samløp med sovjetiske Jurij Kondakov og ble europamester i 1977 og 1979 (sølv 1980, bronse 1976 og 1978). Tre år på rad (1977, 1978 og 1979) kom han på sølvplass i VM, bare slått av Eric Heiden. I sin siste internasjonale sesong (1981) tok han VM-bronse. Storholt var også en god sprinter, med fem medaljer i NM og en 10.-plass i sprint-VM 1976.
Storholt satte verdensrekord på 1 500 meter og sammenlagt (stor firkamp) i 1977 og var nr. 1 på Adelskalenderen til sammen 30 dager (i to perioder). Han tok i alt åtte distanseseire ved internasjonale mesterskap og var på pallen hele 30 ganger på enkeltdistanser.
Storholt satte ti norske rekorder (1 000 meter, 1 500 meter, 3 000 meter, sprintfirkamp, stor firkamp).[8] Han ble norgesmester i allround 1979.
I 1976 ble Storholt tildelt Olavstatuetten. Han var norsk flaggbærer i vinter-OL 1980 i Lake Placid, USA.
I 1977 utgav han boka Gull og grønne laurbær.
En statue av Storholt ble avduket 11. august 2018 i sentrum av Løkken i forbindelse med Bergmannsdagene. De fire S-ene sto for avdukingen. Bronsestatuen er laget av billedhuggeren Bjørn Sørvang Hansen.
Distanse | Tid | Dato | Sted | Arena |
---|---|---|---|---|
500 m | 38,07 | 19. mars 1977 | Alma-Ata | Medeo |
1 000 m | 1.16,77 | 3. januar 1978 | Oslo | Bislett stadion |
1 500 m | 1.55,18 | 23. mars 1977 | Alma-Ata | Medeo |
3 000 m | 4.09,05 | 2. mars 1978 | Inzell | Eisstadion |
5 000 m | 7.01,16 | 19. mars 1977 | Alma-Ata | Medeo |
10 000 m | 14.49,26 | 19. mars 1978 | Alma-Ata | Medeo |
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.