norsk skøyteløper From Wikipedia, the free encyclopedia
Amund Martin Sjøbrend (født 1. desember 1952 i Sør-Odal) er en norsk tidligere skøyteløper. Han var en av de sagnomsuste fire «S»-ene. (De øvrige var Sten Stensen, Jan Egil Storholt og Kay Stenshjemmet). Sjøbrend tilhørte landslagstroppen mellom 1974 og 1981. Han tok i alt sju distanseseire i internasjonale mesterskap og er en av de få løperne i nyere tid som har seire på alle de fire «klassiske» mesterskapsdistansene. Han representerte Slåstad IL, Hamar Idrettslag og ASK.
Amund Sjøbrend | |||
---|---|---|---|
Født | Amund Martin Sjøbrend 1. des. 1952 (71 år) Slåstad, Sør-Odal | ||
Beskjeftigelse | Skøyteløper | ||
Barn | Julie Berg Sjøbrend | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | De fire «S»-ene | ||
Utmerkelser | Oscarstatuetten (1981) | ||
Sport | Hurtigløp på skøyter | ||
Høyde | 180 centimeter[1] | ||
Klubb(er) | Slåstad IL ( –1970/71) Hamar IL (1971/72–1982/83) Ask SK (1983/84– ) | ||
Nasjonale titler | Allround[2]: 1975 | ||
Medaljeoversikt | |||
---|---|---|---|
Konkurrerte for | |||
Hurtigløp på skøyter: | |||
Verdensmesterskap[3] | |||
Gull | Oslo 1981 | Allround | |
Europamesterskap[4] | |||
Gull | Deventer 1981 | Allround | |
Sølv | Eskilstuna 1974 | Allround | |
Bronse | Larvik 1977 | Allround | |
Konkurrerte for Hamar Idrettslag (1971/72–1982/83) | |||
Allround-Norgesmesterskap[2] | |||
Gull | 1975 Brandbu | Allround | |
Sølv | 1974 Alta | Allround | |
Sølv | 1981 Kongsvinger | Allround | |
Bronse | 1976 Trondheim | Allround | |
Bronse | 1979 Hamar | Allround | |
Bronse | 1980 Drammen | Allround |
I sitt første internasjonale seniormesterskap – EM i Eskilstuna i 1974 – overraska han alle ved å vinne 500 og 1500 m og bli nr. 3 på 5000 m. På 10 000 ble svensken Göran Claeson for sterk og tok hjem tittelen med knappest mulig margin (0,023 poeng). I VM i Inzell senere på året fikk Sjøbrend problemer med den fuktige lufta og kollapset på 5000 m.
I 1975 ble Sjøbrend norgesmester, men i sesongene 1976 til 1980 kom han noe i skyggen av de andre S-ene selv om han tok flere distanseseire i internasjonale mesterskap. OL i 1976 ble ingen suksess, da de skiftende isforholda gjorde det umulig for ham å være med i medaljekampen på 5000 og 10 000 m. I OL-sesongen 1980 endte han med å bli overtrent og kvalifiserte seg ikke for deltakelse. Han kom imidlertid i form senere i sesongen og ble nr. 4 i VM.
Sesongen 1980/81 ble Sjøbrends beste sesong og den siste i den internasjonale eliten. I januar ble han europamester i Deventer, og 15. februar ble han den andre norske verdensmesteren på Bislett – i en stor tvekamp med Kay Stenshjemmet. Stenshjemmet lå lenge an til å ta tittelen, men sprakk på sisterunden på 10 000 m, og Sjøbrend ble mester med en margin på 2,1 10 000 m-sekunder.
Sjøbrend satte fire norske rekorder (1500 m, 3000 m, 5000 m).[5]
I 1981 ble Sjøbrend tildelt Oscarstatuetten for sesongens største skøytebragd.
Hans datter, Julie Berg Sjøbrend,[6] ble tatt ut til å representere Norge under Vinter-OL for ungdom 2020 i hurtigløp på skøyter[7] i Sveits med Lausanne som vertsby, men med den gamle OL-byen St. Moritz som vertsby for skøyteøvelsene i hurtigløp.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.