Jørgen Breder Stang

Jørgen Breder Stang (født 24. mai 1874 i Sarpsborg, død 25. november 1950 i Oslo) var en norsk reder og forretningsmann, i dag mest kjent som samler av fransk malerkunst.^[1] Han var også kjent som I. B. Stang. Kort etter fødselen flyttet familien hans til Fredrikstad og bosatte seg på Seiersten gård.

Jørgen Breder Stang
Født		24. mai 1874
Død		25. nov. 1950 (76 år)
Beskjeftigelse		Kunstsamler, forretningsdrivende
Søsken		Ole A. Stang
Barn		Heddy Astrup
Nasjonalitet		Norge

Utdanning og karriere

Etter examen artium i Fredrikstad i 1894 tok han en utenlandsk utdannelse i handelsfaget, før han i 1900 etablerte spedisjonsfirmaet I. B. Stang i Kristiania og representerte det danske Det Forenede Dampskibs-Selskab (DFDS) fra 1901 til 1916. Stang etablerte eget skipsrederi i 1906 og satte i gang rutetrafikk mellom Norge og Bristolkanalen i 1906 og til Stettin i 1909. Han anskaffet skipene D/S Standard (1906, torpedert i Saltenfjorden 1944), DS Star (1907), DS «Stadion» (1909, sank 1916), D/S Stafet (1911, solgt 1911), D/S Starkad (1911, solgt 1912), D/S Stalheim (1912), D/S Stanton (1915, solgt 1916), D/S Stanford (1915, Fredrikstad Mekaniske), DS «Stadion II» (1912, Nylands mekaniske verksted), D/S Stargard (1915, torpedert 1941), D/S Stanja (1915, Nylands), D/S Star (1922), D/S Stanford (1928, Helsingør jernskibs- og maskinbyggeri, havarerte ved Australia i 1936),^[2] D/S Standard (1930), D/S Stalheim (1936, minesprengt 1940).^[3][4] Han skal ha oppnådd eventyrlige fortjenester under første verdenskrig i Kristiana og var medeier i Mads W. Stang (farens trelastfirma), som ble oppløst 1919. Han arvet da store eiendommer som Lunderbye skog og gård i Eidskog, Rauken og Evensberget skoger i Hof, Skjatvet skog i Fet og Skarabøl skog i Høland. Han var også medlem av direksjonen for svigerfamiliens trelastfirma A/S M. Peterson & Søn (etablert 1801 i Moss), samt i diverse andre firma (Hafslund, Odda Smelteverk).

Kunstsamling

Jørgen Breder Stang ble også kjent som kunstsamler i sitt hus, oppført 1832 på Solli løkkeeiendom i Oslo av Christian Heinrich Grosch i Niels Juelsgate 11/12 på Skillebekk (revet 1940).^[5] Et annet hus han bodde i var Nedre Skøyen gård i Prinsessealléen 8, der Arnstein Arneberg i 1926 utførte store renovasjoner, solgt 1933 til skipsreder Leif Høegh. En del av disse donerte han eller etterkommerne til Nasjonalmuseet, blant annet dobbeltakt og skulptur av Renoir sin Seirende Venus og senere, i 1968 skjenket kunsthistorikerne Ragna Thiis Stang og Nic. Stang en del, men de var ikke i slekt, se Stang (slekt).^[6] Stang ble ilagt straffeskatt, og foreslo da å betale Oslo kommune med av Cezannes berømte maleri «Kortspillere», samt andre malerier av Paul Gauguin («Hvor kommer vi fra? Hvem er vi? Hvor er vi på vei?») og verker av Pierre-Auguste Renoir som Stang hadde kjøpt av Renoirs norske venn, Walther Halvorsen i Paris. Dette ble avslått av kommunen, noe som viste seg å være en dårlig forretning fra deres side ettersom maleriet i 2011 ble solgt for over en milliard kroner.^[7] Selv solgte Stang en del av maleriene på 30-tallet til/via den østerrikske kunsthandler Alfred Gold (1874–1958).

Galleri

• 
  Jørgen eide ett av Cézanne sine fem maleri av kortspillere, Les joueurs de carte (1892–1895)
• 
  Hvor kommer vi fra? Hvem er vi? Hvor er vi på vei? av Paul Gauguin 1897, eid av Stang før 1920 til 1936^[8]
• 
  La Mousmé, Vincent van Gogh 1888. Eid av Stang 1917–1928^[9]
• 
  Ravine av Vincent van Gogh 1889, eid av Stang 1918–192^[10]
• 
  La blonde II av Renoir fra 1882, i Stangs eie 1920–1936^[11]
• 
  Maleri av Carolus-Duran, Édouard Manet 1876. Eid av Stang 1922–1930^[12]
• 
  Jean-Baptiste Camille Corot (1796–1875) sin Mandolinspillerske (1874).
• 
  Study for Les Demoiselles des bords de la Seine (Été) av Gustave Courbet i 1856. I Stangs eie rundt 1920, solgt til svigersønnen Christian Pierre Mathiesen på Hønefoss.^[13]
• 
  Vinternatt i fjellene av Harald Sohlberg 1914. Kjøpt for 10 000 av kunstneren, donert 1918 til Nasjonalmuseet.^[14]

Av andre kjente malerier nevnes Renoir sine Jeune baigneuse, style bleu (1890), Gabrielle (1895), Jeune fille endormie som avbilder Amélie Diéterle (1897), Dans la loge (etter dusjen, 1900), Afrodite med Paris-eplet av Renoir, bronsestatue kjøpt av Vollard, men gitt til Nasjonalgalleriet i 1914. Han eide også malerier av Roger de La Fresnaye (1885–1925), som Maria Tressort (1912). Av Honoré Daumier eide han Møtet

Stang i naturen

Stang fikk i 1915 oppført jakthytta «Sletthollin» i Nore, designet av Magnus Poulsson, som også sto for «Villa Bjørgum» i Valle i Setesdal i 1917.^[15] Fra 1903 hadde han laksefisket Lærdalselva og bodde på Øye, men i 1922 kjøpte han Kapteinsgarden av lord Edward Claud Berkeley Portman. Her frekventerte mange norske kunstnere, som Henrik Sørensen (1882-1962) og Thorvald Erichsen (1868-1939). Hans barnebarn, kunstsamleren Hans Rasmus Astrup (1939-2021) fortsatte i denne ånd med blant andre Olivier Debré (1920–1999). En annen gjest er Kong Harald som har fisket i elven siden 1953.^[16]

Familie

Han var sønn av trelasthandler Mads Wiel Stang (1838–1909), godseier i Rømskog, og Anna Cathrine Diderikke Christine Breder (1848—1908). Jørgen Breder Stang giftet seg i 1901 med Hedevig Peterson (1879–1856) som var datter av konsul og kjøpmann Theodor Peterson.

Se Stang (slekt)

De fikk flere barn^[17]

• Anders Theodor Stang (1902–1973) ble agronom og overtok skogeiendommene i 1927.
  • Hedevig Stang (1928-2017) gift med Torgrim Svenneby Castberg (1925-1990) overtok Lunderbye gård i 1947.
• Hedevig Stang (1904–1978) var filantrop gift med reder Nils Ebbessøn Astrup (1901–1972) av slekten Astrup og Fearnley (slekt). Hun ble innehaver av rederiet i 1949 og overtok ellers mye, herunder Kapteinsgården i Ljøsne
  • Nils Jørgen Astrup (1935–2005), skipsreder
  • Hans Rasmus Astrup (1939–2021), skipsmegler og kunstsamler
• Annie Stang (1906) ble gift med juristen Haagen Ludvig Bergh (1902)
• Anna Catharina Diderikke (Dikka) Christine Stang (1908–1990) gift 1928 med Gunnar Thomessen (1902–1982) og 1934 med Christian Pierre Mathiesen (1897–1977), sønn av godseier og statsråd Christian Pierre Mathiesen (1870–1953). De bodde på Nærstad gård på Ringerike.

Verv og utmerkelser

• den franske Æreslegionen, offiser, utnevnt sammen med maleren Walther Halvorsen (1887–1972) og kunsthistorikeren Jens Thiis (1870–1942) som var faren til Ragna Thiis Stang
• Ruteskibenes Rederiforening, formann
• Handelsretten, styremedlem
• Børsens Voldgiftskommisjon, medlem
• Oslo Handelsstands Femtimannsutvalg medlem
• Nationalgalleriets Venner, viseformann, overtok efter avdøde Christian Langaard (1849–1922) som var en av medstifterne
• Foreningen Fransk Kunst, formann

Referanser

1. «Stang, Jørgen Breder». Merkantilt biografisk leksikon 1935.
2. «Stangford». SHIPWRECK DATABASES WESTERN AUSTRALIAN MUSEUM.
3. «Norske skip i krig 1939–1945». Arkivert fra originalen 8. desember 2015.
4. «J. B. Stangs rederi». Minnehallen.no. Arkivert fra originalen 8. desember 2015. Besøkt 10. april 2013.
5. «Familien Stang ved Folketellingen i 1910». Digitalarkivet.
6. «Jørgen Breder Stang». Nasjonalmuseet.^{[død lenke]}
7. VG - Oslo ville ikke ha verdens dyreste maleri
8. «Where Do We Come From? What Are We? Where Are We Going?». Museum of Fine Arts (Boston).
9. «La Mousmé». National gallery of art.
10. «Ravine». Museum of Fine Arts (Boston).
11. Jens Thiis (1940). Renoir : den franske kvinnes maler. Gyldendal. s. 51.
12. «Portrait of Carolus-Duran». The Barber Institute of Fine Arts. Arkivert fra originalen 27. januar 2021. Besøkt 10. april 2013.
13. «Study for Les Demoiselles des bords de la Seine (Été)». National gallery of Australia.
14. «Vinternatt i Fjellane». Digitaltmuseum.no. og Tone Kraft. «Vinternatt i fjellene» (PDF).
15. «- Ingen motsetning». Riksantikvaren.
16. «Kunstnarane og Lærdal». NRK Fylkesleksikon.
17. Paul Pleis Breder-Reder (1990). Familien Breder-Reder Stang. Oslo.