From Wikipedia, the free encyclopedia
Isaak Babel (russisk: Исаак Бабель, født 13. juli 1894 i Odessa, død 27. januar 1940 i fangeleir) var en sovjetisk journalist, dramatiker og novelleforfatter som av en del ble hyllet som «den russiske jødedommens største prosaforfatter».[8] Babel deltok i borgerkrigen på Den røde armeens side. Verk av ham ble brent på bokbålene rundt om i Nazi-Tyskland i 1933. Selv ble han fengslet av sovjetiske myndigheter i 1939, anklaget for antisovjetisk virksomhet og henrettet dagen etter arrestasjonen etter en summarisk rettssak.[9] Han ble rehabilitert i 1950-årene.
| Isaak Babel | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 13. juli 1894[1][2][3][4] Odessa, Russland | ||
| Død | 27. jan. 1940[5][2][3][4] (45 år) Butyrkafengselet, Moskva, Sovjetunionen | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, dramatiker og novelleforfatter | ||
| Utdannet ved | Det nasjonale økonomiske universitet i Kyiv | ||
| Ektefelle | Jevgenia Gronfein; Antonina Pirozhkova | ||
| Nasjonalitet | Russisk, sovjetisk | ||
| Gravlagt | Donskoj-gravlunden | ||
| Språk | Russisk,[6][7] fransk, jiddisch, hebraisk, ukrainsk | ||
| Periode | 1915-37 | ||
| Sjanger | Prosa, novelle, litterær skisse, skuespill | ||
| Debuterte | 1921 | ||
| Aktive år | 1921– | ||
| Viktige verk | Rytterarméen | ||
| Påvirket av | Flaubert, Guy de Maupassant | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Signatur | |||
 | |||
Babel ble født i en jødisk familie i Odessa i en periode med sosial omveltning og jødisk masse-emigrasjon fra Russland. Han overlevde pogromen i 1905 takket være kristne naboer som gjemte familien, men hans grandonkel Shoyl var en av de rundt 300 jødene som ble myrdet.[10]
For å komme inn på den forberedende klassen ved Nikolaj I Odessa Handelsskole måtte Babel komme innenfor kvoten for jødiske studenter (10 % innen grenseområdet der jøder først og fremst var bosatte, 5 % utenfor og 3 % for begge hovedstedene), men til tross for at han hadde tilstrekkelige gode karakterer ble plassen gitt til en annen gutt, fordi den andre guttens far hadde bestukket skolemyndighetene. Babel fikk undervisning hjemme et år og gikk igjennom to klassetrinn på den tiden. Utenom de vanlige skolefagene studerte han Talmud og musikk. Takket være sin fransklærer, som også underviste i fransk litteratur, satte han stort pris på Flaubert og Guy de Maupassant, og de første historiene sine skrev han på fransk.
Etter å ha gjort et forgjeves forsøk på å komme inn på universitetet i Odessa (nok en gang var det kvotesystemet som satte en stopper for utdanningsplanene hans), begynte Babel ved Kyivs finans- og handelsinstitutt. Der møtte han sin blivende hustru, Jevgenia Gronfein.
Babel tok eksamen i 1915 og flyttet til Petrograd (i dag St. Petersburg), til tross for lover som begrenset jøders bosetting til grenseområdet. I hovedstaden møtte han den russiske forfatteren Maksim Gorkij som publiserte noen av hans fortellinger i sitt litterære magasin Letopis' ("Летопись", "Krønike"). Gorkij rådet den unge forfatteren til å skaffe seg mer livserfaring, og Babel skrev i sin selvbiografi: «...Jeg har alt å takke for dette møtet og sier fortsatt Alexej Maximovitjs (Gorkijs) navn med kjærlighet og beundring.»[trenger referanse] En av hans mest kjente selvbiografiske noveller, Historien om mitt dueslag ("История моей голубятни"), dediserte han til Gorkij.
Historien Baderomsvinduet ble av sensorene ansett for obskøn, og Babel ble anklaget for brudd på straffelovens artikkel 1001.
De neste sju årene kjempet Babel på kommunistsiden i den russiske borgerkrigen, arbeidet i Tjekan som oversetter for kontraspionasjen i Odessa, i matrekvisisjonen, i Narkompros (Undervisningskommissariatet), i et trykkeri og som nyhetsreporter i Petersburg og Tbilisi. Han giftet seg med Jevgenia Gronfein i Odessa den 9. august 1919.
Han ble under den russiske borgerkrigen plassert i den første kavaleriarmeen, og opplevde den polsk-sovjetiske krig i 1920. Babel dokumenterte de grusomheter han bevitnet i Dagbok 1920 (Konarmeyskiy Dnevnik 1920 Goda), som han seinere anvendte for å skrive Rytterarméen (Конармия), en novellesamling som inneholdt noveller som Krysningen av elven Zbrucz[11] og Min første gås. Volden som ble utøvet av det første kavaleriet synes å stå i sterk kontrast til Babels egne milde natur.
Babel skrev: «Først i 1923 har jeg lært meg å uttrykke mine tanker på en klar og ikke altfor omstendelig måte. Deretter gjenopptok jeg skrivingen.» Flere historier som seinere ble tatt med i Rytterarméen ble publisert i Vladimir Majakovskijs tidsskrift LEF ("ЛЕФ") i 1924. Babels oppriktige beskrivelser av krigens brutale virkelighet, i kontrast til revolusjonsromantikken, skaffet ham noen mektige fiender, blant annet sjefen for den første kavaleriarmeen Budyonny, men Gorkij forsvarte Babel og bidro til å redde boken, som snart ble oversatt til mange språk.
Tilbake i Odessa begynte Babel å skrive Fortellinger fra Odessa, en serie noveller som utspilte seg i gettoen Moldavanka i Odessa, der han var født. Han beskrev jødiske gangsteres liv før og etter oktoberrevolusjonen i 1917. På denne tiden møtte Babel Ilja Ehrenburg, og de ble raskt venner. Han fortsatte å skrive noveller og utover i 1920-årene ble han et kjent forfatternavn. I 1925 emigrerte hans kone Jevgenia til Paris, der datteren Nathalie ble født.
 |
 |
 |
| Til venstre: Berias brev til Stalin i januar 1940, der han ber om tillatelse til å henrette 346 «fiender av CPSU og Sovjetmakten» som drev med «kontrarevolusjonære, høyre-trotskiske konspirasjoner og spionaktiviteter.» Nummer 12 på listen er Isaak Babel. Midten: Stalins håndskrift: "за" (bekreftende). Høyre: Politbyråets beslutning signeres av Stalin. | ||
Babel reiste i 1930 i Ukraina og bevitnet kollektiviseringens brutalitet, særlig den framtvungne hungersnøden - Holodomor - 1932-1933. Da Stalin strammet grepet om Sovjetisk kultur i 1930-årene, og spesielt med fremveksten av den sosialistiske realismen, dro Babel seg mer og mer tilbake fra det offentlige livet. Under den stalinistiske kampanjen mot formalismen innen kunsten ble Babel kritisert for påstått «estetisisme» og lav produktivitet. Ved det sovjetiske forfatterforbundets første kongress (1934), noterte Babel ironisk at han holdt på å bli «mester i en ny litterær sjanger, stillhetens sjanger.»
Etter flere søknader ble han innvilget tillatelse til å besøke familien sin i Frankrike, og i 1935 holdt han en tale for den antifasistiske Internasjonale forfatterkongressen i Paris. Etter at han vendte tilbake samarbeidet han med Sergej Eisenstein om filmen Bezhins eng og arbeidet med manus til andre sovjetiske filmer.
Etter Gorkijs død i 1936 konstaterte Babel: «Nå kommer de å komme etter meg». Han oppgis også å ha «innledet en affære med den vakre og eventyrlystne hustruen til Stalins mordlystne NKVD-sjef, Jezhov» og da Jezhov mistet sin makt «gikk det likedan med henne og alle hennes elskere - inklusive Babel».[11]
I mai 1939 ble han arrestert i sin datsja i Peredelkino og avhørt til slutt under tortur i Lubjanka. Etter en framtvunget tilståelse ble Babel stilt overfor en rett som besto av en troika fra NKVD og ble dømt for å ha spionert samtidig for franskmennene, østerrikerne og Leo Trotskij, som «medlemskap i en terroristorganisasjon.» Selv om Babel tilsto under tortur ble det uttalt at «da han innså at han gikk mot dommedagen sin, trakk han tilbake tilståelsen sin», men «det hadde ingen betydning.»[11] I januar 1940 ble han skutt i Butyrka-fengselet. Hans andre hustru, Antonina Pirozjkova (Антонина Пирожкова), fikk ikke vite noe om hans skjebne før etter 15 år.[12] Bøddel var Vasilij Blokhin.[13]
Ifølge den tidlige offisielle sovjetiske versjonen døde Babel i en fangleir i Sibir 17. mars 1941. Hans arkiv og manuskripter ble konfiskert og ødelagt av NKVD.
Den 23. desember 1954, under Khrusjtsjovs tøvær, ble det kunngjort at Babel hadde blitt renvasket fra alle anklager «på grunn av mangel på grunner». Hans verker ble allikevel aldri publisert i usensurert form før etter Sovjetunionens kollaps.
Datteren hans, Nathalie Babel Brown, kom til å bli en av verdens fremste kjennere av sin fars liv og verk. Da hans samlede verk ble utgitt i 2002, redigerte hun bindene og skrev forordet.
Babels drama Marija, et portrett av de skitne sidene ved det sovjetiske samfunnet, ledet til at Gorkij klandret Babel for å ha en «Baudelairesk forkjærlighet for råttent kjøtt». Gorkij advarte videre sin venn at «politiske konklusjoner» ville bli trukket «som kommer til å være personlig skadelige for deg». Selv om det var planlagt å framføre det ved Moskvas Vakhtangov teater innstilte NKVD oppføringen av dramaet under generalprøven i 1935. Verket var veldig populært på vesteuropeiske høyskoler i 1960-årene, men det ble likevel ikke oppført i Babels hjemland før i 1994. Marijas amerikanske premiere fant sted ved Stanford i 2004.[14]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
