Idrettsklubben Start er en klubb fra Kristiansand, som spilte i Eliteserien i 2020, men kom på nest siste plass, rykket ned og spiller på nivå to i 2021. Klubben ble stiftet 19. september 1905 og har Sparebanken Sør Arena som hjemmebane. Klubben er mest kjent for fotball, men har i tidligere tider også drevet med håndball, orientering, friidrett, sykling, ski og bandy.
Start | |||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Idrettsklubben Start IK Start | |||||||||||||||||||||||||||||
Org.nummer | 945 523 433 | ||||||||||||||||||||||||||||
Stiftet | 24. sep. 1905 | ||||||||||||||||||||||||||||
Nettside | www | ||||||||||||||||||||||||||||
Idrettsgren(er) | Fotball | ||||||||||||||||||||||||||||
Hjemmebane | Sør Arena | ||||||||||||||||||||||||||||
Kapasitet | 14 504 | ||||||||||||||||||||||||||||
Supporterklubb | Tigerberget | ||||||||||||||||||||||||||||
Liga | OBOS-ligaen (2024) | ||||||||||||||||||||||||||||
Seriemester | 1978, 1980 | ||||||||||||||||||||||||||||
Land | Norge | ||||||||||||||||||||||||||||
By/kommune | Kristiansand | ||||||||||||||||||||||||||||
Sted | Kristiansand | ||||||||||||||||||||||||||||
Annet | 12.-plass i OBOS-ligaen 2024 | ||||||||||||||||||||||||||||
Administrasjon | |||||||||||||||||||||||||||||
Styreleder | Børre Fredriksen | ||||||||||||||||||||||||||||
Sportsdirektør | Mick Priest | ||||||||||||||||||||||||||||
Hovedtrener | Azar Karadaş | ||||||||||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||||||||||
Infoboks sist oppdatert: 14. desember 2024 |
Klubbens største meritter er seriemesterskapene i 1978 og 1980.
Start har fra 2017-sesongen ingen offisiell supporterklubb, men den største per 2016 er Tigerberget[1].
Tabellen 2024
# | Lag | K | S | U | T | Mål | ± | P | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
1 | Vålerenga | 30 | 21 | 6 | 3 | 82–31 | 51 | 69 | |
2 | Bryne | 30 | 18 | 4 | 8 | 50–29 | 21 | 58 | |
3 | Moss | 30 | 16 | 5 | 9 | 53–41 | 12 | 53 | |
4 | Egersund | 30 | 14 | 5 | 11 | 57–56 | 1 | 47 | |
5 | Lyn | 30 | 12 | 10 | 8 | 56–40 | 16 | 46 | |
6 | Kongsvinger | 30 | 11 | 11 | 8 | 47–50 | −3 | 44 | |
7 | Stabæk | 30 | 12 | 6 | 12 | 57–59 | −2 | 42 | |
8 | Raufoss | 30 | 11 | 8 | 11 | 34–35 | −1 | 41 | |
9 | Aalesund | 30 | 12 | 4 | 14 | 45–49 | −4 | 40 | |
10 | Ranheim | 30 | 10 | 9 | 11 | 47–45 | 2 | 39 | |
11 | Åsane | 30 | 10 | 7 | 13 | 45–51 | −6 | 37 | |
12 | Start | 30 | 9 | 8 | 13 | 45–57 | −12 | 35 | |
13 | Sogndal | 30 | 9 | 7 | 14 | 34–40 | −6 | 34 | |
14 | Mjøndalen | 30 | 8 | 8 | 14 | 38–50 | −12 | 311 | |
15 | Levanger | 30 | 6 | 11 | 13 | 47–50 | −3 | 29 | |
16 | Sandnes Ulf | 30 | 4 | 5 | 21 | 26–80 | −54 | 17 | |
Kilde · |
1. Mjøndalen ble trukket 1 poeng for å ha brukt en ikke-spilleberettiget spiller i bortekampen mot Ranheim.[2]
Historie
Starten
Ifølge ikstart.no så var det Haakon Frøstrup, Starts første æresmedlem[3], som var mannen som innførte fotballsporten i Kristiansand og dermed til hele landsdelen[4]. Han hadde sett spillet i England, og var straks klar over at det var noe å få i gang i sin hjemby.
Ifølge gamle skriv ble den første fotballklubb i Kristiansand stiftet under navnet Christianssands Fotballklubb den 29. april 1891. I 1898 ble klubbens eneste ball sparket i stykker, og klubben ble oppløst. Senere fortsatte aktiviteten i Ørvarodd som begynte i 1899 eller 1900 – og som i 1902 på Gimlemoen klarte å spille 0-0 mot Odd, Skien. Så kom gutteklubben Gyldenløve. Den tok initiativet til den sammenslutning med andre gutteklubber som resulterte i FK Start, senere IK Start. Dette var på det tidspunktet den eneste fotballklubben mellom Flekkefjord og Arendal.
Det er sparsomt med opplysninger som er protokollført fra de første årene. Reinholdt Samuelsen, som var med fra starten av, uttalte en gang : «- Vi var jo bare guttunger og hadde ikke sans for at selv småting kunne være viktige»
Klubbnavnet Start sies det kom opp som et forslag fra Daniel Pedersen som hadde rodd fra Søgne for å være med på stiftelsesmøtet, og forslaget fikk stor oppslutning. Start spilte sin første fotballkamp utenbys i 1906 i Mandal og vant 3 – 1.
Året 1912 var en liten merkepæl i Starts og norsk fotballsports historie, idet Start ble den første norske klubb som spilte på dansk jord. Motstander var Aalborg Boldspilklub og kampen endte 4-1 til Aab. Samme år deltok Start for første gang i cupen. Forskjellige kilder oppgir ulike resultater, men Start tapte i første runde mot Fram Larvik med 2-9, 1-9 eller 1-7.
I 1959/60 fikk Start for første gang prøve seg i den daværende Hovedserien. Det ble et kortvarig opphold, med 1 seier (mot Greåker), 3 uavgjorte og 10 tap og sisteplass i gruppe A. Neste forsøk på øverste nivå kom i den landsdekkende 1. divisjon i 1969, men også denne gang ble det nedrykk etter kun én sesong – denne gang med samme poengsum og samme målforskjell som Hødd, men med færre scorede mål.
Ny giv på 70-tallet
Start rykket opp til den daværende 1. divisjon før sesongen 1973 og overrasket alle ved å ta bronsemedaljen samme året. Og samme år var det den legendariske trener Karsten Johannessen kom med de bevingede ord: "Halvparten deler seg i to, og resten følger meg".
Start skulle vise å komme til å sette sitt preg på den øverste divisjonen i Fotball-Norge i årene fremover. Stallen besto av en blanding av unge lokale spillere som Trond Pedersen og Svein Mathisen, og spillere hentet fra andre klubber, som Roy Amundsen, Helge Skuseth og Stein Thunberg, spillere som alle skulle få landskamper i årene framover.
Starts spillestil ble fra 70-tallet kalt makrellfotball. Trener Karsten Johannessens definisjon på begrepet var: "Vi angriper i stim". Samtidig utviklet laget også den såkalte "Start-vippen", der en spiller ved frispark vipper ballen opp til en annen spiller som skyter.[5] "Start-VIP'en" er forøvrig også navnet på VIP-avdelingen på Sør Arena.
Sesongen 1975 gav nok en bronsemedalje i 1. divisjon og bedriften gjentok seg i 1979. Start nådde også sine første to semifinaler i cupen i 1975 og 1978, men tapte mot hhv Bodø/Glimt og Lillestrøm.
I 1978 vant klubben sitt første seriemesterskap. Start og Lillestrøm hadde fulgt hverandre tett gjennom hele sesongen. Før siste serierunde ledet Lillestrøm på målforskjell, og tok også ledelsen mot Vålerenga mens det sto 0-0 ved pause på Kristiansand stadion mellom Start og Bodø/Glimt. I andre omgang snudde resultatene i Start sin favør. Vålerenga scoret tre ganger på Åråsen, mens Sven Otto Birkeland scoret kampens eneste mål i Kristiansand og ga med det Start gullmedaljene med to poengs margin.
80-tallet - opp og ned
I 1980 vant Start sitt andre og foreløpig siste seriemesterskap, denne gangen på en enda mer dramatisk måte enn i 1978. Start og Bryne lå likt i poeng før siste runde, men med Start foran på målforskjell. Mens Bryne tok en klar ledelse mot Moss, tok det lang tid før avgjørelsen falt i Kristiansand, bl.a. klarte Rosenborg å hente inn Starts 3-1 ledelse. Serien ble ikke avgjort før Steinar Aase ga Start ledelsen 4-3 etter 83 minutter med sitt tredje mål for dagen. Aase hadde forøvrig vært utestengt hele vårsesongen for brudd på NFFs proffreglement[6], men kom sterkt tilbake og scoret 11 mål på de 11 siste kampene.
I 1987 takket Start for seg i den norske toppdivisjonen, etter å ha vært med kontinuerlig i 15 sesonger siden opprykket i 1972. I løpet av denne perioden oppnådde Start å vinne gullet to ganger, pluss at laget hentet hjem bronsemedaljene hele fem ganger.
Klubben spilte sin tredje semifinale i cupen i 1988, men tapte 0-5 borte mot Rosenborg. Cupinnsatsen resten av tiåret var mer begredelig, med tap allerede i 2. runde hele fire ganger – i gullsesongen 1980, 1983, 1985 og i 1987.
90-tallet - nye navn
Start presterte godt på 90-tallet, mye takket være gode fotballpersonligheter: Trener Brede Skistad, Erik "Myggen" Mykland, Frode Olsen, Frank Strandli, Tore André "Totto" Dahlum, Claus Eftevaag, Pål Lydersen, Petter Belsvik, Morten Pettersen, Tore Løvland og Frank Våge Skårdal.
Start tok nye bronsemedaljer i 1991 og 1992 og gjorde det godt fram til 1996 da mange støttespillere forsvant. Sesongen endte med nedrykk og laget måtte begynne på ny frisk med nye og unge spillere. Derpå fulgte noen turbulente år både økonomisk og spillemessig, men klubben red stormen av.
Etter tre sesonger i 1. divisjon ble århundret avsluttet på dramatisk vis. Start ledet 1. divisjon 1999 gjennom store deler av sesongen, men mistet direkte opprykk etter kun ett poeng på de siste tre kampene, bl.a. ble det tap 0-4 mot Haugesund i siste og avgjørende runde. Strømsgodset var motstander i kvalifiseringen, og første kamp endte 2-2 i Kristiansand. I returkampen på Marienlyst dominerte Godset stort, men Espen Johnsen spilte sitt livs kamp i Starts mål. To minutter på overtid scoret Terje Leonardsen på en av lagets få sjanser i kampen, og Start kunne gå inn i det nye århundret som eliteserielag.[7]
Nytt århundre - nye muligheter
Start tok sølvmedalje i 2005, i sin comebacksesong i Tippeligaen. Med et lag bestående av mange unge talenter overrasket laget med å ligge på toppen av tabellen det meste av sesongen. Gullmedaljen glapp i siste runde, da laget tapte 1-3 for Fredrikstad. Starts suksess i serien medførte storinnrykk på A-landslaget, og på det meste fant Åge Hareide plass til seks Startspillere i samme landslagstropp.
Klubben spilte seg også fram til semifinale i cupen i 2000, 2006 og 2011, men forsatt skulle det ikke lykkes å nå finalen. Kvartfinalen mot Molde i 2000 skapte kontrovers da Start protesterte på Moldes bruk av Martin Andresen.[8] Protesten ble tatt til følge, og til tross for at Molde vant kampen med 4-3 fikk Start plass i semifinalen.
Administrasjon og eierstruktur
I 2003 kjøpte Erik Solér og Ernst Ravnaas alle aksjene i Start Toppfotball AS. På grunn av økonomiske problemer ble aksjeselskapet i 2008 tvunget til å foreta en emisjon. I denne perioden slet Start med store underskudd og var nær ved å gå konkurs.[9] De to eierne måtte gi tapt da de ikke kunne tilføre Start de 38 millioner kronene som trengtes i kapital. Starts hovedsponsor, Sparebanken Sør, tok deretter over som eier.
Banken solgte seg ut av aksjeselskapet i juni 2009, og Ravnaas tok på nytt over som eier av både Start og Sør Arena. Eierskapet ble kortvarig og Ravnaas solgte 12. desember 2009 sine aksjer videre. Stiftelsen Cultiva gikk inn med 6 millioner, mens tre lokale investorer – Magne Kristiansen, Vidar Robstad og Svein Erik Halvorsen – kjøpte seg inn med til sammen 67% av selskapene Start Toppfotball AS og Start Stadion AS. IK Start fikk en eierandel på 33%.[10]
I oktober 2011 solgte to av de tre investorene seg ut, og Magne Kristiansen ble sittende med 67% av Start Toppfotball AS.[11]
Start Toppfotball AS opphørte i desember 2013. Fra da av drives den økonomiske delen av klubben selv.
Meritter
Eliteserien
- Seriemester: 1978 og 1980
- Sølvmedalje: 2005
- Bronsemedalje: 1973, 1975, 1979, 1983, 1984, 1991 og 1992
Totalt 36 sesonger i eliteserien, inkludert 2016-sesongen.
Gullvinnere 1978
Roy Amundsen, Thor Einar Andersen, Sven Otto Birkeland, Reidar Flaa, Helge Haugen, Preben Jørgensen, Svein Kaalaas, Cay Ljosdal, Svein Mathisen, Audun Myhre, Trond Pedersen, Helge Skuseth, Torgny Svenssen, Stein Thunberg, Karsten Johannessen (trener) [12]
Gullvinnere 1980
Thor Einar Andersen, Helge Breilid, Jan Sigurd Ervik, Helge Haugen, Preben Jørgensen, Olav Klepp, Cay Ljosdal, Svein Mathisen, Trond Pedersen, Roald Rørheim, Rune Sagstad, Helge Skuseth, Stein Thunberg, Jarle Ødegaard, Steinar Aase, Karsten Johannessen (trener) [13]
Sølvvinnere 2005
Glenn Andersen, Tom Berhus, Bård Borgersen, Stefan Bärlin, Lars Martin Engedal, Bala Garba, Jóhannes Harðarson, Kristofer Hæstad, Atle Roar Håland, Marius Johnsen, Todi Jónsson, Jon Midttun Lie, Rune Nilssen, Alex Nyarko, Steinar Pedersen, Kai Risholt, Fredrik Strømstad, Alex Valencia, Ben Wright, Bjarte Lunde Aarsheim, Tom Nordlie (trener)
Cupen
Tapende semifinalist i 1975, 1978, 1988, 2000, 2006, 2011 og 2018
Royal League
- Deltakelse i Royal League: 2005/06
Junior-NM
Norway Cup
Opprykk fra 1. divisjon
Toppscorere Eliteserien
- Arve Seland 12 mål i 1986
- Tore André Dahlum 20 mål i 1990
Vinnere av Kniksenprisen
- Tore André Dahlum, angrep 1990
- Pål Lydersen, forsvar 1991 og 1994
- Erik Mykland, midtbane 1992 og 1994
- Bård Borgersen, forsvar 2005
- Kristofer Hæstad, midtbane 2005
- Tom Nordlie, trener 2005
Årets spiller på VG-børsen
Mottakere av Gullklokka
Følgende spillere har mottatt Norges Fotballforbunds gullklokke som Start-spillere:
- Trond Pedersen - 9. mai 1979 mot Portugal
- Stein Thunberg - 9. mai 1979 mot Portugal
- Svein Mathisen - 26. september 1984 mot Danmark
- Erik Mykland - 5. juni 1994 mot Sverige
Deltakelser i Europacupen
Utdypende artikkel: Idrettsklubben Start i europeisk fotball
Sesong | Turnering | Runde | Motstander | Resultat | Målscorere | ||
---|---|---|---|---|---|---|---|
1974/75 | UEFA | 1 | Djurgården | 1-7 | H | 1-2 | Mathisen |
B | 0-5 | ||||||
1976/77 | UEFA | 1 | Wacker Innsbruck | 1-7 | B | 1-2 | Mathisen |
H | 0-5 | ||||||
1977/78 | UEFA | 1 | Fram Reykjavík | 8-0 | H | 6-0 | Mathisen 2, Haugen 2, Skuseth, selvmål |
B | 2-0 | Skuseth, Olsen | |||||
2 | Eintracht Braunschweig | 1-4 | H | 1-0 | Haugen | ||
B | 0-4 | ||||||
1978/79 | UEFA | 1 | Esbjerg | 0-1 | H | 0-0 | |
B | 0-1 | ||||||
1979/80 | SC | 1 | Racing Strasbourg | 1-6 | H | 1-2 | Ervik |
B | 0-4 | ||||||
1981/82 | SC | 1 | AZ 67 | 1-4 | H | 1-3 | Haugen |
B | 0-1 | ||||||
2006/07 | UEFA | Q1 | Skála | 4-0 | B | 1-0 | Johnsen |
H | 3-0 | Bärlin, Pedersen, Wright | |||||
Q2 | Drogheda | 1-1 | H | 1-0 | Strømstad | ||
B | 0-1, 11-10 str | ||||||
1 | Ajax | 2-9 | H | 2-5 | Johnsen, Fevang | ||
B | 0-4 | ||||||
Spillere og trenere
Nåværende trenerstab, støtteapparat og drift
- Administrerende direktør: Sveinung Hedding-Valvik
- Sportslig leder: Mick Priest
- Hovedtrener: Azar Karadaş
- Assistenttrener:
- Assistenttrener:
- Keepertrener: Alexander Aaser
- Toppspillerutvikler: Roger Risholt
- Fysisk trener: Jamie Steel
- Fysioterapaut: Pål Erik Pedersen
- Utviklingsleder: Tomi Markovski
- Mediesjef: Markus S. Jensen
- Driftssjef Sør Arena: Kai Eriksen
- Driftskoordinator Sør Arena: Kai Eriksen
Hovedtrenere siden 1954
|
|
* Fullførte ikke sesongen
Karsten Johannessen har altså vært hovedtrener for klubben i ikke mindre enn ni ulike perioder, første gang i 1954, siste gang i 1996. Johannessen var også trener da Start vant sine to seriegull, i 1978 og 1980.
Fremtredende spillere
Utdypende artikkel: Liste over Start-spillere
- Roy Amundsen
- Thor Einar Andersen
- Petter Belsvik
- Sven Otto Birkeland
- Helge Bjønsaas
- Christian Bolaños
- Stefan Bärlin
- Tore André Dahlum
- Claus Eftevaag
- Reidar Flaa
- Clarence Goodson
- Helge Haugen
- Espen Hoff
- Bernt Hulsker
- Kristofer Hæstad
- Sten Glenn Håberg
- Atle Roar Håland
- Espen Johnsen
- Todi Jónsson
- Preben Jørgensen
- Olav Klepp
- Tommy Svindal Larsen
- Cay Ljosdal
- Andreas Lund
- Pål Lydersen
- Svein Mathisen
- Audun Myhre
- Erik Mykland
- Frode Olsen
- Kjetil Osvold
- Trond Pedersen
- Morten Pettersen
- Arve Seland
- Helge Skuseth
- Frank Strandli
- Fredrik Strømstad
- Stein Thunberg
- Ole Martin Årst
- Steinar Aase
Se også: Kategori:Start-spillere
Landslagsspillere
Følgende spillere har representert Start på landslaget ved minst 10 anledninger:
Spiller | Kamper | Totalt | Debut | Siste | Gullklokke | Mål |
---|---|---|---|---|---|---|
Trond Pedersen | 41 | 9. juni 1975 | 31. oktober 1981 | 9. mai 1979 | ||
Erik Mykland | 35 | 78 | 7. november 1990 | 11. oktober 2000 | 5. juni 1994 | 2 |
Svein Mathisen | 25 | 7. juli 1975 | 26. september 1984 | 26. september 1984 | 2 | |
Kristofer Hæstad | 19 | 28 | 24. mai 2005 | 17. november 2010 | 1 | |
Stein Thunberg | 18 | 28 | 6. juni 1974 | 29. august 1979 | 9. mai 1979 | 2 (4) |
Pål Lydersen | 16 | 20 | 22. august 1990 | 16. november 1994 | 1 | |
Fredrik Strømstad | 15 | 18 | 12. oktober 2005 | 11. februar 2009 | 2 | |
Helge Skuseth | 15 | 16 | 4. november 1973 | 16. juni 1976 | 3 | |
Roy Amundsen | 12 | 15 | 9. mai 1979 | 17. juni 1981 | ||
Tore André Dahlum | 10 | 15 | 12. september 1990 | 5. juni 1999 | 5 (6) | |
Arve Seland | 10 | 12 | 29. juli 1984 | 16. juni 1987 | 1 | |
- Kolonnen Kamper viser landskamper der spilleren har representert Start, mens kolonnen Totalt viser totalt antall kamper for spillere som også har representert andre klubber.
- Kolonnen Gullklokke viser motstander og dato for spillere som har mottatt klokka som Start-spillere. Kjetil Osvold, Frode Olsen og Kristofer Hæstad har også representert Start på landslaget, men mottatt klokka som spillere for en annen klubb.
- Mål viser antall mål som Start-spiller og totalt.
- À jour pr. 2015
Spillerstall
Oppdatert 4. september 2024. [16]
|
|
Utlånte spillere
|
|
Æresmedlemmer
- Haakon Frøstrup (1926)
- Einar Kristiansen (1931)
- Trygve Hamre (1946)
- Jacob Lauridsen (1946)
- Jørg Hagen (1950)
- Reinholdt Samuelsen (1950)
- Einar Torjesen (1950)
- Haakon Endreson (1962)
- Ole Tobias Thorstensen (1962)
- Arne Johnsen (1965)
- Albert Egeland (1966)
- Adolf Arntsen (1975)
- Sigurd Bergstøl (1975)
- Rolf Hafsett (1979)
- Thorvald Knutsen (1979)
- Finn Hanssen (1985)
- Karsten Johannessen (1981)
- Rolf Andresen (1981)
- Trond Pedersen (1988)
- Svein Mathisen (1988)
- Leif Strømme (2005)
- Erik Stallemo (2005)
- Per Svein Bostrøm (2010)
- Finn Hansen (2012)
- Odd Skuggen (2012)
- Kai Eriksen (2015)
- Carl Viggo Axelssen (2016)
- Erik Ruthford Pedersen (2016)'
- Borgar Haugland (2020)'
Klubbrekorder
- Flest klubbkamper: Svein Mathisen, 663 kamper
- Eliteserien:
- Flest kamper: Svein Mathisen 327
- Flest mål: Svein Mathisen 106
- Første mål: Øyvind Oterholt mot Skeid 27. april 1969
- Flest mål på én sesong: Petter Belsvik 22 i 1995
- Flest mål i én kamp: 4 – Frank Strandli mot Sogndal i 1992, Petter Belsvik mot Strindheim i 1995, Andreas Lund mot Kongsvinger i 1995
- Første hat-trick: Stein Thunberg mot Mjøndalen i 1977
- Flest hat-tricks: Tore André Dahlum 4
- Største seier på hjemmebane: 7-0 mot Strømsgodset i 1994 og mot Sandnes Ulf i 2013
- Største seier på bortebane: 6-0 mot Bodø/Glimt i 1994
- Største tap på hjemmebane: 0-7 mot Vålerengen i 1985
- Største tap på bortebane: 1-8 mot Molde i 2009 og mot Vålerenga i 2010, 0-7 mot Lillestrøm i 2002
- Mest målrike kamp: 4-6 hjemme mot Strindheim i 1995
- Mest målrike uavgjorte kamp: 4-4 hjemme mot Viking i 2000
- Flest kamper på rad:
- Med seier: 6 i 1984
- Med seier hjemme: 5 i 1985-86, 1994-95 og 2006
- Uten seier: 39 i 2015-16
- Uten seier hjemme: 19 i 2015-16
- Uten seier borte: 24 i 2015-16
- Med uavgjort: 4 i 1978, 1986, 1989 og 2007
- Med tap: 8 i 2002 og 2015
- Med tap hjemme: 5 i 1995 og 2016
- Med tap borte: 11 i 2011
- Uten tap: 13 i 1978
- Uten tap hjemme: 11 i 1973-74 og 2005
- Med scoring: 18 i 2014
- Med scoring (spiller): Petter Belsvik 8 i 1994-95
- Med scoring hjemme: 22 i 2009-11
- Uten scoring: 4 i 1993
- Med baklengs: 23 i 1995-96 og 2014
- Med baklengs hjemme: 26 i 2014-15
- Med baklengs borte: 25 i 2009-10
- Uten baklengs: 4 i 1976 (424 minutter) og 1978
- Uten baklengs hjemme: 5 i 1974
- Tilskuerrekorder[19][20]:
- Kristiansand stadion
- Sør Arena
- Bortebane
- Cupen:
- Største seier på hjemmebane: 10-0 mot Mandalskameratene i 1922
- Største seier på bortebane: 10-1 mot Lyngdal i 1981 og mot Arendal i 2006
- Største tap på hjemmebane: 1-9 mot Fram i 1912
- Største tap på bortebane: 0-8 mot Mjøndalen i 1931
- Største tap nøytral bane: 0-6 mot Kvik Halden i 1919 (spilt i Larvik)
- Europacupen:
- Flest mål: Svein Mathisen og Helge Haugen 4
- Største seier på hjemmebane: 6-0 mot Fram Reykjavík i 1977/78
- Største seier på bortebane: 2-0 mot Fram Reykjavík i 1977/78
- Største tap på hjemmebane: 0-5 mot Wacker Innsbruck i 1976/77
- Største tap på bortebane: 0-5 mot Djurgården i 1974/75
Målscorere
Målscorere i Eliteserien siden 1969
Spiller | Mål | Periode |
---|---|---|
Svein Mathisen | 106 | 1973 - 1989 |
Tore André Dahlum | 52 | 1989 - 1996 |
Helge Skuseth | 38 | 1974 - 1980 |
Petter Belsvik | 38 | 1994 - 1995 |
Sten Glenn Håberg | 37 | 1981 - 1990 |
Arve Seland | 36 | 1984 - 1990 |
Frank Strandli | 36 | 1989 - 1993 |
Ole Martin Årst | 35 | 2007 - 2011 |
Espen Børufsen | 34 | 2007 - 2020 |
Helge Haugen | 31 | 1976 - 1986 |
Olav Klepp | 29 | 1980 - 1991 |
Espen Hoff | 29 | 2010 - 2016 |
Steinar Aase | 28 | 1980 - 1983 |
Stein Thunberg | 27 | 1976 - 1982 |
Morten Pettersen | 23 | 1991 - 1996 |
Matthías Vilhjálmsson | 23 | 2012 - 2015 |
Sven Otto Birkeland | 22 | 1973 - 1978 |
Preben Jørgensen | 22 | 1977 - 1981 |
Odd Frivold | 21 | 1969 - 1976 |
- Viser alle spillere som har scoret minst 20 mål i eliteserien siden 1969
- Oppdatert etter 2016-sesongen
Hat-tricks i Eliteserien siden 1969
Spiller | Mål | Sesong | Motstander | Resultat | |
---|---|---|---|---|---|
Frank Strandli | 4 | 1992 | H | Sogndal | 4-1 |
Petter Belsvik | 4 | 1995 | B | Strindheim | 6-2 |
Andreas Lund | 4 | 1995 | H | Kongsvinger | 6-2 |
Stein Thunberg | 3 | 1977 | H | Mjøndalen | 5-0 |
Steinar Aase | 3 | 1980 | H | Rosenborg | 4-3 |
Svein Mathisen | 3 | 1983 | H | Ham-Kam | 6-0 |
Tore André Dahlum | 3 | 1990 | B | Strømsgodset | 5-1 |
Tore André Dahlum | 3 | 1990 | H | Viking | 3-2 |
Tore André Dahlum | 3 | 1991 | H | Viking | 4-1 |
Frank Strandli | 3 | 1993 | H | Molde | 4-0 |
Tore André Dahlum | 3 | 1994 | H | Strømsgodset | 7-0 |
Petter Belsvik | 3 | 1994 | B | Bodø/Glimt | 6-0 |
Todi Jónsson | 3 | 2005 | H | Rosenborg | 5-2 |
Ole Martin Årst | 3 | 2010 | H | Strømsgodset | 4-2 |
Ole Martin Årst | 3 | 2011 | H | Fredrikstad | 3-2 |
Matthías Vilhjálmsson | 3 | 2013 | H | Sandnes Ulf | 7-0 |
- Viser alle spillere som har scoret minst 3 mål i én kamp i eliteserien siden 1969
Sesongoversikt
Før 1963
Sesong | Nivå | Plass | Cup | Kommentar |
---|---|---|---|---|
1937/38 | 1 | 4 | 1 | |
1938/39 | 1 | 3 | 1 | |
1939/40 | 1 | 4 | Sesongen ikke ferdigspilt | |
Ingen seriespill grunnet andre verdenskrig | ||||
1945 | 3 | |||
1946 | 2 | |||
1947 | 2 | |||
1947/48 | 1 | 3 | 2 | Nedrykk |
1948/49 | 2 | 3 | 1 | |
1949/50 | 2 | 1 | 3 | Tapte kvalik om opprykk |
1950/51 | 2 | 2 | 4 | |
1951/52 | 2 | 3 | 2 | |
1952/53 | 2 | 4 | 1 | |
1953/54 | 2 | 2 | 3 | |
1954/55 | 2 | 2 | 1 | |
1955/56 | 2 | 1 | 2 | Tapte kvalik om opprykk |
1956/57 | 2 | 5 | 2 | |
1957/58 | 2 | 4 | 1 | |
1958/59 | 2 | 1 | 3 | Opprykk via kvalik |
1959/60 | 1 | 8 | 3 | Nedrykk |
1960/61 | 2 | 1 | 2 | Tapte kvalik om opprykk |
1961/62 | 2 | 1 | 1 | Tapte kvalik om opprykk |
Fra 1963
Klubbens resultater i serie og cup siden opprettelsen av en landsdekkende 1. divisjon i 1963:
(Hvit felt - Start spilte i den øverste divisjonen - blått: nesthøyeste nivå)
- Seland (12 mål i 1986) og Dahlum (20 mål i 1990) ble toppscorere i Eliteserien
Tilskuere
Tilskuere på hjemmekamper i eliteserien:
Sesong | Plass | Snitt | Flest | Færrest |
---|---|---|---|---|
Kristiansand stadion | ||||
1994 | 4 | 5.278 | 8.613 mot Brann | 3.246 mot Ham-Kam |
1995 | 8 | 4.885 | 10.064 mot Viking | 1.670 mot Bodø/Glimt |
1996 | 14 | 2.534 | 4.530 mot Bodø/Glimt | 1.222 mot Lillestrøm |
2000 | 13 | 5.549 | 8.004 mot Vålerenga | 3.659 mot Tromsø |
2002 | 14 | 4.362 | 8.876 mot Stabæk | 1.442 mot Bodø/Glimt |
2005 | 2 | 10.103 | 16.563 mot Fredrikstad | 5.463 mot Lyn |
2006 | 6 | 7.677 | 9.738 mot Vålerenga | 6.116 mot Sandefjord |
Sør Arena | ||||
2007 | 13 | 11.216 | 14.448 mot Viking | 9.056 mot Sandefjord |
2009 | 9 | 8.286 | 10.793 mot Odd | 6.627 mot Sandefjord |
2010 | 8 | 8.388 | 10.903 mot Viking | 6.412 mot Tromsø |
2011 | 15 | 7.056 | 11.419 mot Viking | 5.128 mot Tromsø |
2013 | 9 | 6.183 | 10.345 mot Sogndal | 4.729 mot Hønefoss |
2014 | 12 | 5.962 | 8.555 mot Vålerenga | 4.768 mot Sandnes Ulf |
2015 | 14 | 6.155 | 9.239 mot Strømsgodset | 4.683 mot Sarpsborg 08 |
2016 | 16 | 4.466 | 7.273 mot Stabæk | 3.401 mot Aalesund |
2018 | 15 | 4.772 | 10.419 mot Lillestrøm | 3.068 mot Tromsø |
Start 2
Hvit felt: Start 2 spilte på nivå 3, blått felt: Nivå 4
Milepæler i Eliteserien siden 1969
Kamper
Nr. | Dato | Motstander | Resultat | |
---|---|---|---|---|
1 | 27. april 1969 | H | Skeid | 2-1 |
100 | 29. august 1976 | H | Fredrikstad | 2-0 |
200 | 8. juni 1981 | B | Bryne | 0-2 |
300 | 8. september 1985 | B | Bryne | 0-0 |
400 | 16. juni 1991 | B | Tromsø | 1-3 |
500 | 2. september 1995 | H | Strindheim | 4-6 |
600 | 3. august 2005 | H | Lyn | 1-1 |
700 | 25. april 2010 | H | Hønefoss | 2-0 |
800 | 3. august 2014 | H | Molde | 1-1 |
900 | 4. november 2018 | B | Sandefjord | 1-4 |
Seire
Nr. | Dato | Motstander | Resultat | |
---|---|---|---|---|
1 | 27. april 1969 | H | Skeid | 2-1 |
50 | 25. september 1977 | H | Brann | 3-1 |
100 | 20. mai 1982 | B | Lillestrøm | 1-0 |
150 | 15. mai 1989 | H | Sogndal | 1-0 |
200 | 30. april 1995 | H | Stabæk | 4-1 |
250 | 1. oktober 2007 | B | Sandefjord | 3-1 |
300 | 12. april 2015 | H | Sandefjord | 2-1 |
Mål
Nr. | Spiller | Dato | Motstander | Resultat | |
---|---|---|---|---|---|
1 | Øyvind Oterholt | 27. april 1969 | H | Skeid | 2-1 |
100 | Svein Mathisen | 28. juli 1975 | H | Lillestrøm | 2-0 |
200 | Helge Skuseth | 24. september 1978 | H | Lyn | 1-0 |
300 | Svein Mathisen | 10. juni 1981 | H | Lillestrøm | 2-0 |
400 | Svein Mathisen | 2. oktober 1983 | H | Eik | 4-0 |
500 | Svein Mathisen | 28. september 1986 | B | Strømmen | 1-1 |
600 | Pål Lydersen | 23. september 1990 | B | Rosenborg | 1-4 |
700 | Petter Belsvik | 30. april 1994 | H | Viking | 2-1 |
800 | Steinar Pedersen | 19. mai 1996 | H | Rosenborg | 2-1 |
900 | Stefan Bärlin | 8. mai 2005 | H | Odd Grenland | 4-0 |
1000 | Christian Bolaños | 15. mars 2009 | B | Strømsgodset | 3-3 |
1100 | Espen Børufsen | 7. november 2010 | H | Haugesund | 3-3 |
1200 | Espen Hoff | 12. juni 2014 | H | Rosenborg | 2-4 |
1300 | Mathias Bringaker | 26. juni 2018 | H | Kristiansund | 2-0 |
- Oversikten viser alle mål fra 1969, som var klubbens første sesong i den landsdekkende 1. divisjon. Medregnet 15 mål fra 1959/60-sesongen så kom mål nr. 1000 i 1-1 kampen hjemme mot Brann 26. august 2007, målscorer var Kristofer Hæstad.
IK Start Håndball
Starts håndballavdeling dreiv også omfattende håndballaktivitet for jenter i aldersbestemte klasser fra 6 til 16 år og stiller seniorlag i håndball for kvinner i 4. divisjon (2017/18)[22]. Hjemmebane var Starthallen. I 2019 ble IK Start Håndball lat ned og erstattet av Lund Håndballklubb. [23]
IK Start Kvinner
Utdypende artikkel: IK Start Kvinner
Onsdag 14. september 2022 opprettet IK Start sitt første kvinnelag ved navn "IK Start Kvinner". De hadde sin første kamp søndag 16. april 2023[24].
Se også
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.