From Wikipedia, the free encyclopedia
Denne siden inneholder en oversikt over noen av de mest minneverdige øyeblikk i Starts historie – på godt og vondt.
Objektivitet: Denne artikkelens objektivitet er omstridt. Obs! Endringer som mangler kildehenvisning og/eller avviker fra en objektiv fremstilling, kan bli fjernet. |
29. september, nest siste runde i 2. divisjon.
Start rykket opp til den landsdekkende 1. divisjon for første gang etter seieren over Pors. Bryne hadde allerede slått Ørn, og seier ville holde til å sikre opprykk en runde før slutt. Allerede etter fire minutter sto det 1-0 ved Øyvind Oterholt, og selv om kampen aldri ble velspilt klarte Start å vinne en overbevisende seier.
Lagoppstilling for Start i den historiske kampen var: Erik Ruthford Pedersen, Reidar Flaa, Karl Johan Bisseth, Terje Wetteland, Arvid Knudsen, Kjell Kristiansen, Harald Båsland, Tor Helge Stensland, Odd Frivold (1 mål), Øyvind Oterholt (2) og Thorleif Breidalen (1)
27. april, 1. runde i 1. divisjon.
Start debuterte i 1. divisjon med seier over Skeid på hjemmebane. Øyvind Oterholt scoret det første målet da han etter 25 minutter satte ballen bak landslagskeeper Kjell Kaspersen og ga Start ledelsen 1-0. Thorleif Breidalen ordnet 2-0 et kvarter ut i andre omgang før Skeid reduserte like før slutt. Aftenposten gratulerte med fin debut, og mente at norsk fotball fikk en fin gave fra den landsdel som for noen få år tilbake ble karakterisert som det mørke fastland i norsk fotball. Harald Båsland ble trukket fram som en av banens toneangivende spillere, mens Reidar Flaa fikk innsatspokalen som beste spiller på hjemmelaget.[1]
3. mai, 1. runde i 2. divisjon.
Odd Frivold og keeper Erik Ruthford Pedersen var blant de beste Start-spillerne i kampen mot Stabæk[2], mens Tor Helge Stensland var målscorer da han utlignet hjemmelagets 1-0 ledelse.
Men denne kampen huskes best for noe som skjedde midt i andre omgang, og som de færreste av de drøyt 2.000 tilskuerne den gang hadde forutsetninger for å se rekkevidden av. 17 år gamle Svein Mathisen debuterte i det som skulle bli starten på en lang og suksessfull karriere. Den kommende Start-legenden skulle etterhvert komme til å spille 663 kamper for klubben, 327 av disse i vår øverste serie. 106 seriemål på øverste nivå og 25 landskamper (2 mål) ble det også etterhvert på junioren som senere ble sportssjef og æresmedlem[3] i Start. Han kom inn som reserve for Harald Båsland, som forøvrig selv hadde debutert for Start som 17-åring ti år tidligere da han i mai 1960 kom inn som reserve for Sveins far Alf Mathisen i en kamp i Hovedserien.
Matta fikk lite spilletid i starten, og det var delte meninger om han var en spiller å satse på. Blant annet skrev Fevennen at han burde vært satt ut av laget for å oppnå større tyngde og effektivitet i angrepet.[4] Men etterhvert fikk mediene øynene opp for den unge teknikeren: "Unge Svein Mathisen som spiss skal vi få høre mere fra. Han var det mye riktig over.", skrev Aftenposten etter seieren mot Drafn året etter.[5]
8. oktober, siste serierunde i 2. divisjon.
Start lå på andreplass på målforskjell bak Pors før kampen på Falkum stadion i Skien, men da Rolf Gjermundsen og Torstein Andersen ordnet 2-0 allerede etter 23 minutter samtidig som Pors tapte mot Østsiden, ble det direkte opprykk til 1. divisjon og starten på en 15 år lang epoke i toppdivisjonen.
6. mai, 2. runde i 1. divisjon.
I sin andre Eliteseriekamp ga Svein Mathisen Start ledelsen 1-0 etter 34 min på et fremspill fra Trond Pedersen, det første av det som etterhvert skulle bli 106 mål i vår øverste serie. Laget hadde banens to beste spillere i backen Trond Pedersen og midtbanespilleren Arvid Knudsen[6], og etter at Raufoss lagde selvmål like før pause sto Start med full pott etter to runder i comebacksesongen.
23. august, 16. runde i 1. divisjon.
Suverene Viking ledet serien med seks poeng og var ubeseiret på 18 kamper, men fikk sitt første tap for sesongen. Torstein Andersen ga Start ledelsen, Arvid Knutsen utlignet for hjemmelaget, før Gunnar Jonassen satte inn seiersmålet[7]. Attesten fra Vikings og Bronselagets Reidar Kvammen etter kampen: "Dere har nettopp laget den fineste kampen i Stavanger noensinne."[8]
13. oktober, finale i Junior-NM
Start sikret seg sin første seier i Junior-NM etter 2-0 over Brann foran 2.762 tilskuere på Kristiansand stadion. Helge Vidar Johansen ga hjemmelaget ledelsen etter 28 minutter, mens John Sollie doblet midtveis ut i andre omgang i en periode der Brann var i ferd med å få taket på kampen.
Blant spillerne som senere skulle markere seg på A-laget var Helge Haugen og finalens yngste spiller Audun Myhre, mens bestemannspremien gikk til sweeper Helge Torjussen.[9]
8. oktober, semifinale i cupen.
Starts første semifinale endte med tap på Aspmyra til tross for et spillemessig overtak, etter at Sturla Solhaug scoret for 2.-divisjonslaget. Start kom forøvrig til semifinalen uten å møte ett eneste 1.-divisjonslag, mens Glimt tidligere hadde slått ut Skeid og Viking og spilte seg fram til (og vant) finalen mot Vard som tidenes første cupmester fra Nord-Norge.
24. april, 1. runde i 1. divisjon.
Audun Myhre og Start fikk en perfekt start på sesongen med seier på Stavanger stadion, selv om nullen sprakk. Gunnar Berlands mål for Viking 34 minutter ut i matchen var Start første baklengs på 424 minutters seriespill, etter at fjorårssesongen ble avsluttet med fire kamper uten mål imot – en klubbrekord som fortsatt står.
For 18 år gamle Audun Myhre ble det en minneverdig debut. Etter å ha gått gradene i klubben fikk han sjansen to minutter før slutt, og etter 25 sekunder på banen ga han Start seieren med sitt første spark på ballen, etter forarbeid av Stein Thunberg. Viking hadde da to ganger utlignet Starts ledelse som kom etter scoringer av Svein Mathisen og Helge Skuseth.
16. oktober, siste serierunde i 1. divisjon.
Med storseier mot Ham-Kam sikret Start seg fjerdeplass og europacupspill, mens gjestene ble sendt ned etter en rekordjevn bunnstrid. Start storspilte og nøyde seg med seks scoringer etter to tvilsomt annullerte mål og et brent straffespark. Målscorere var Helge Skuseth (2), Stein Thunberg, Torgny Svenssen, Helge Haugen og Svein Mathisen. Kampen markerte en fin avslutning på sesongen med 16 mål på de fire siste kampene.
19. oktober, 2. runde UEFA-cupen, 1. kamp.
Start sto for en aldri så liten sensasjon i UEFA-cupen dette året. Etter å ha slått ut Fram Reykjavík i første runde ventet det tyske storlaget Eintracht Braunschweig med europa- og verdensmester Paul Breitner på laget i runden etter. Start vant hjemmekampen 1-0 med mål av Helge Haugen etter nydelig forarbeid av Svein Mathisen. Tyskerne ble imidlertid for sterke i returkampen og gikk videre med 4-1 sammenlagt.
15. oktober, siste serierunde i 1. divisjon.
Start og Lillestrøm hadde fulgt hverandre tett gjennom hele sesongen. Før siste serierunde ledet Lillestrøm på målforskjell, og tok også ledelsen mot Vålerengen ved Tom Lund mens det sto 0-0 ved pause på Kristiansand stadion. Lillestrøm hadde stø kurs mot sitt tredje strake seriemesterskap, men i andre omgang snudde resultatene i Start sin favør. Vålerengen fikk skikk på spillet sitt, og med Odd Iversen og keeper Geir Karlsen i spissen snudde de kampen og scoret tre ganger på Åråsen. Sven Otto Birkeland scoret kampens eneste mål i Kristiansand like etter pause og sikret med det Start og Sørlandets første seriemesterskap med to poengs margin.
Siden serien ble avgjort så sent, hadde ikke NFFs representanter gullmedaljene med til Kristiansand. Det ble derfor arrangert en kamp mot Vålerengen søndag 22. oktober, der publikum fikk hylle gullheltene samtidig som Start fikk takket for en hjelpende hånd fra Oslo-laget.[10]
27. april, 1. runde i 1. divisjon.
"Flying Start" og "Åpning som sa seks (null)" var blant klisjéene som ble brukt etter at Start åpnet gullsesongen 1980 med scoringsrekord. Hele seks baller havnet bak bortelagets keeper, til stor fortvilelse for Glimts trener, tidligere Start-keeper Erik Ruthford Pedersen. Fevennen trakk fram Helge Skuseth (2 mål), Svein Mathisen (1) og Stein Thunberg (1) som de dominerende spillerne[11], mens også Thor Einar Andersen og Jan Sigurd Ervik tegnet seg på scoringslisten. "Glimt ingen målestokk" mente trener Karsten Johannessen[12], noe han vel fikk rett i da Glimt etterhvert endte klart sist i serien. Rune Sagstad og keeper Roald Rørheim debuterte, sistnevnte tilnærmet arbeidsløs.
5. oktober, 20. runde i 1. divisjon.
"Start mot seriegull" slo Aftenposten opp på første side etter maktdemonstrasjonen mot naboene fra vest .[13] Kampen var et toppoppgjør mellom serieleder Start og tittelforsvarer Viking som lå ett poeng bak. Men i stedet for å bli en reell kamp om gullmedaljene, ble det tidenes største tap i toppserien for Viking, som til slutt endte på fjerdeplass. Start på sin side var nær ved å rote bort gullet med tap mot Vålerengen uka etter, men kom sterkt tilbake i siste runde.
Starts mål ble scoret av Svein Mathisen, Steinar Aase, Preben Jørgensen og Jan Sigurd Ervik med et langskudd fra 25 meter før Jørgensen og Aase avsluttet med hvert sitt. Aftenposten kåret midtstopper og senere landslagslege Thor Einar Andersen og Svein Mathisen til banens beste[14], førstnevnte pendlet på det tidspunktet fra Berlin hvor han var student. Mathisen på sin side prøvde flere ganger å overtale Erik Johannessen til å spille ballen til ham, med løfte om at han skulle få den tilbake. Viking-keeperen tok ikke sjansen på å risikere ennå flere baklengs, selv om Matta i ettertid alltid forsikret at han ville ha holdt sitt løfte.[4]
19. oktober, siste runde i 1. divisjon.
Et vanvittig drama der gullet skiftet eier flere ganger i løpet av sesongens siste 90 minutter. Start hadde etter tapet mot Vålerengen uka før sluppet Bryne helt opp i ryggen. Begge sto med 27 poeng, men Start hadde 25 plussmål mot Brynes 19. Utgangspunktet var dermed at Start ville bli seriemester med seier, mens Bryne måtte gjøre jobben mot Moss og i tillegg trengte hjelp fra Rosenborg. Den hjemvendte Rosenborg-legenden Odd Iversen hadde som Vålerengen-spiller hjulpet Start til gull to år tidligere, men uttalte før kampen at "Jeg er ikke innstilt på å hjelpe dem enda en gang".[15]
Bryne tok ledelsen mot Moss etter åtte minutter og holdt den kampen ut. I mellomtiden skiftet gullet eier flere ganger etter som målene trillet inn i Kristiansand:
For Aase ble det en perfekt avslutning på et turbulent år. Han var blitt ilagt et halvt års karantene etter brudd på NFFs proffreglement[16], men kom sterkt tilbake og sikret seg evig heltestatus på Sørlandet etter sine tre mål.
24. april, 1. runde i 1. divisjon.
På ni 1. divisjonskamper på Brann Stadion sto Start med tre uavgjorte og seks tap, men på det tiende forsøket skulle det endelig lykkes å ta med begge poengene hjem. Start vant med to mål, det burde vært det dobbelte.[17] Steinar Aase scoret begge Starts mål på sin gamle hjemmebane, ett på den velkjente Start-vippen[18], det andre på et solo-løp fra midtbanen. Tidligere Brann-spiller Aase fikk med det revansj etter at han før kampen ble ønsket Velkommen hjem, Judas over høyttaleranlegget av speaker Ove Thue. Utsagnet førte i etterkant til en reaksjon fra NFF, men ble bagatellisert av Brann-ledelsen.[19]
19. mai, 5. runde i 1. divisjon.
Tidenes største tap i 1. divisjon var et faktum da det sto 0-7 mot tittelforsvarer Vålerengen etter 90 minutter. "Det var ikke ett mål for mye. VIF-spillerne var best i alt", skrev Aftenposten.[20] Årets toppscorer (23 mål) Jørn Andersen åpnet ballet etter 7 minutter med det første av sine fire mål for dagen, og resten av kampen var enveiskjøring mot Frode Hansen i Start-målet.
12. oktober, siste runde i 1. divisjon.
Start hadde kniven på strupen og måtte vinne mot bunnlaget Eik for å være sikker på å beholde plassen i den rekordjevne bunnstriden, der seks lag kjempet om fire trygge plasser. Sesongen hadde bydd på stortap mot Vålerengen og Kongsvinger, men laget innfridde når det gjaldt som mest. 1-0 til pause ble til 6-0 før Eik fikk sitt trøstemål tre minutter før full tid. Arve Seland og Svein Mathisen scoret to hver, Helge Haugen og Rune Borgen de to siste. Mathisen ble forøvrig før kampen hedret for norsk rekord med 278 kamper i 1. divisjon, en rekord han tok fra sin gamle klubbkamerat, Starts hjelpetrener Trond Pedersen.
Med seieren gikk Start fra 9-. til 6.-plass og sendte Brann og Moss ned.
17. august, 14. runde i 1. divisjon.
Svein Mathisen scoret sitt mål nr. 100 i 1. divisjon siden det første mot Raufoss i 1973. Fire dager før hadde han hatt muligheten mot Mjøndalen, men brente en straffe mot tidligere lagkamerat i Start Roy Amundsen. Selv hadde Matta en drøm om å score nr. 100 på en heading mot Viking to uker senere, men hadde likevel ingenting imot at målet kom allerede nå.[21]
Den historiske scoringen ble satt inn bak Einar Rossbach på pasning fra Arve Seland før minuttet var spilt. Pål Lydersen scoret også for Start, mens Stein Kollshaugen og Pål Jacobsen scoret hjemmelagets mål.
9. oktober, siste serierunde i 2. divisjon.
Direkte opprykk til 1. divisjon røk på overtid i siste runde etter det som i Stavanger i ettertid har blitt kalt "Mirakelet i Haugesund".[22] Viking lå under 1-2 med 10 spillere mot Vard, mens Sten Glenn Håberg scoret vinnermålet for Start som slo Vidar 4-3 og da var avdelingsvinner og klar for opprykk. På overtid utlignet Viking, men Start var fortsatt foran. Deretter fikk Viking et kontroversielt straffespark og Arild Ravndal ga laget 3-2, noe som sendte Start ned på 2.-plass og ut i kvalifisering.
22. oktober, kvalifisering til 1. divisjon på Stavanger stadion.
Til tross for skuffelsen i siste seriekamp kom Start sterkt tilbake og vant begge kvalifiseringskampene, først 2-1 mot Ham-Kam etter scoringer av Arve Seland i det 88. minutt og Helge Haugen nesten tre minutter på overtid. I den avgjørende kampen mot Bryne kom Start under allerede etter to minutter, men hjemmelaget scoret igjen like etter – denne gang i eget mål. Deretter kom det to mål av Tore André Dahlum og Sten Glenn Håberg, og Start var tilbake i det gode selskap etter kun én sesong i 2. divisjon.
Dette skulle være Svein Mathisens siste kamp etter 19 sesonger i gult og svart siden debuten mot Stabæk i 1970, neste sesong skulle han innlemmes i Starts trenerteam. Men etter kampen sto en 74 år gammel mann og ventet i en halv time for å overtale Matta til å fortsette karrieren. Bronselagets Reidar Kvammen ville ikke gå hjem før ham hadde snakket med Svein og bedt ham ta ett år til på banen[4].[23] Mathisen sto fast på sin avgjørelse, men gjorde likevel et kort comeback året etter.
23. juli, 12. runde i 1. divisjon.
Erik Mykland debuterte i denne kampen etter å ha blitt kjøpt fra Bryne for 60.000, mens Tore André Dahlum scoret Starts mål. Myggen markerte seg ikke umiddelbart, men fikk sitt gjennombrudd i kampen mot Molde noen uker senere, forøvrig en kamp der Svein Mathisen gjorde comeback. "Lille Mykland kan bli stor om dette fortsetter" var attesten fra Aftenposten.[24]
24. juni, 9. runde i Eliteserien.[25]
"Start spilte opp til den reneste festouverture, og ydmyket fjorårets dobbeltmestre fullstendig."[26] Rosenborg kom til Kristiansand som tittelforsvarer, men ble seende ut som lilleputter i Starts beste kamp på mange år. Tore André Dahlum åpnet ballet etter 39 minutter da han på målgivende pasning fra keeper Dumitru Moraru lurte av Trond Sollied og Knut Torbjørn Eggen før han headet over Ola By Rise. Sistnevnte hadde da allerede reddet et straffespark fra Pål Lydersen. Morten Pettersen scoret de to neste, det ene også etter pasning fra Moraru, før Frank Våge Skårdal kom inn som innbytter for Tommy Svindal Larsen etter 74 minutter og gjorde ydmykelsen komplett.
"Jeg kan ikke huske sist jeg så en så god seriekamp i Norge" var attesten fra en av tilskuerne, landslagstrener Egil Olsen[26], og Start-trener Brede Skistad var naturligvis også fornøyd: "I slike øyeblikk som dette er fotball litt kunst."[27] Og på rundens lag i VG var hele 8 av 11 spillere fra Skistads mannskap: Claus Eftevaag (8 poeng av 10), Jørgen Hammersland (6), Pål Lydersen (8), Tore Løvland (8), Tommy Svindal Larsen (8), Erik Mykland (9 - BB), Morten Pettersen (8) og Tore André Dahlum (8). Spesielt var avisen imponert over Myggen: "Et taktisk og teknisk geni ... rister av seg Gøran Sørloth som en mygg".[28]
7. juli, 11. runde i Eliteserien.[29]
To uker etter overkjørselen av Rosenborg bød Start opp til makrellfotball på Kristiansand stadion igjen – etter i mellomtiden å ha vunnet 1-0 borte mot Brann. Denne gang var det serieleder og den kommende seriemester Viking som sto på motsatt banehalvdel i det som skulle bli en av Tore André Dahlums store kvelder. Som i 1990 scoret han hat-trick mot naboen fra vest, denne gang foran 14.386 elleville tilskuere som måtte kjøles ned med vannspredere i tropevarmen. Det siste målet sto Morten Pettersen for.
Og nok engang lot Aftenposten seg imponere: "Dersom ikke sommeren ødelegger formen, er det ingen som kan nekte Start seriegullet.".[30] Slik skulle det likevel ikke gå. Etter en god periode lå Start med dette bare ett poeng bak Viking ved halvspilt serie, og hele åtte poeng foran Rosenborg. Høsten ga litt for mange poengtap, og i siste runde gikk Rosenborg forbi og knep sølvet.
7. august, 14. runde i Eliteserien.[31]
Etter 13 mål på de 13 første kampene slo ketchupeffekten til for fullt, sju baller havnet bak Thomas Ødegaard i Starts største seier i Eliteserien. Tore André Dahlum var i scoringshumør og ble tremålscorer, mens også Erik Mykland, Pål Lydersen, Petter Belsvik og Tore Løvland tegnet seg på scoringslista.
Start hadde også muligheten til å gjøre 8-0 da keeper Frode Olsen ble sendt opp for å ta straffespark mot sin etterfølger i Godsets mål. Men lekelysten ble for stor, Olsen vippet til Erik Mykland som ikke maktet å score.[32]
2. september, 20. runde i Eliteserien.[33]
Kamp nr. 500 siden Eliteserie-debuten i 1969 ble også tidenes mest målrike kamp for Start. Nedrykkskandidat Strindheim hadde på dette tidspunktet bare teoretiske muligheter til å berge plassen, men ledet 3-0 allerede etter 17 minutter. Start utlignet til 3-3 og 4-4, men klarte ikke å svare på de to siste fra tremålscorer og kommende Start-spiller Kristian Sørli.
Tapet var det sjuende av ti mulige på hjemmebane denne sesongen og kom forøvrig i en svært målrik runde. Det ble scoret totalt 39 mål på 7 kamper, bl.a. vant Rosenborg med 9-1 mot Ham-Kam og Tromsø med 7-0 mot Molde.
12. oktober, siste runde i 1. divisjon.
Det ble en målfest av de sjeldne i siste serierunde på Bryne stadion. Start måtte vinne for å kapre kvalikplassen, Bryne trengte poeng for å unngå nedrykk. Hjemmelaget ledet 2-0 og 3-1 før Start utlignet, og tok deretter ledelsen to ganger til, begge ganger med svar fra Start. Like før slutt fikk Terje Leonardsen en kjempesjanse til å føre Start i ledelsen for første gang i kampen, men mislyktes. Det ble dermed en fattig scoring for lite, og begge lag ble værende i 1. divisjon.
Målscorere var Leonardsen, Øyvind Rodahl, Inge André Olsen, Frode Fredriksen og Bjørn Stephansen.
31. oktober, kvalifisering til Eliteserien.
Start hadde ledet 1. divisjon gjennom store deler av sesongen, men mistet direkte opprykk etter kun ett poeng på de siste tre kampene. Strømsgodset var motstander i kvalifiseringen, og første kamp endte 2-2 i Kristiansand. I returkampen på Marienlyst dominerte Godset stort og vant sjansestatistikken 13-2, men Espen Johnsen spilte sitt livs kamp i Starts mål - siste 20 minutter med en brukket finger. To minutter på overtid scoret Terje Leonardsen på en av lagets få sjanser i kampen og ga Start ledelsen. Men det var ikke slutt med det. Godsets Anders Michelsen kom på overtid alene med Johnsen, men også dette forsøket ble avverget og Start rykket opp i Eliteserien.[34]
6. september, kvartfinale i cupen.
Start kvalifiserte seg til sin fjerde semifinale til tross for tap i kvartfinalen. På en tung bane i regnvær og kulingkast hadde Start et lite overtak, men måtte nøye seg med 2-2 til pause. Presset fortsatte i andre omgang, men Molde kontret inn to mål og Start klarte aldri å utligne. Hjemmelagets mål ble scoret av Andreas Ottoson, Sven Kloster og Terje Leonardsen, mens Odd Inge Olsen ble dagens mann for Molde med tre mål, en innsats som skulle vise seg å bli fånyttes.
Molde gjorde nemlig en formell feil som Start leverte protest på. 10 minutter før slutt satte trener Erik Brakstad inn Martin Andresen, en spiller som ikke sto oppført på dommerkortet. NFF tok protesten til følge og tilkjente Start seieren[35], Molde anket og Start ønsket deretter å tilby omkamp. Molde hadde tidligere i sesongen måttet spille en seriekamp mot Brann på nytt etter en dommerfeil, mens Vålerenga fikk bot etter feil utfylling av dommerkortet.[36] Forbundets ankeutvalg valgte likevel denne gangen å tildele Start seieren.[37]
Semifinaleplassen ble ellers et slags lyspunkt i en tung sesong som endte med nedrykk, selv om den i manges øyne ble oppnådd på urettmessig vis[38][39] og selv om semien endte med 0-4 mot Viking.
25. august, 20. runde i Eliteserien.[40]
Et av de styggeste resultatene i klubbens historie kom på Åråsen denne søndagskvelden. Lillestrøm ga seg ikke før syv baller var plassert bak Rune Nilssen. Tre av disse kom fra islendingen Rikhardur Dadason, som tidligere var blitt vraket av landsmannen og Start-trener Gudjon Thordarson i Stoke. De øvrige målene kom ved Gylfi Einarsson og Gunnar Halle, mens Frode Birkeland kom inn som reserve og scoret to mål.[41]
2003 ble året der lillebror Mandalskameratene fikk låne tittelen som Sørlandets beste lag. Tre kamper ga 0-7 og tre tap, og MK endte to plasser foran Start på tabellen.
I åpningskampen i 1. divisjon møtte over 4.000 tilskuere opp i Idrettsparken. En lite velspilt førsteomgang endte 0-0, mens MK overtok litt mer av spillet i andre omgang der innbytter Eivind Karlsbakk ble matchvinner 12 minutter før slutt.[42]
Lagene møttes igjen i 3. runde i cupen, og heller ikke nå fikk Start sving på spillet sitt. I tillegg sviktet forsvaret gang på gang, og tillot MK å score tre ganger med den senere Start-kaptein Atle Roar Håland som en av målscorerne.[43]
Siste sjanse for Start var hjemmekampen i serien i juli, men heller ikke nå skulle det lykkes. Det som skulle bli revansje for to forsmedelige nederlag tidligere i sesongen endte med tre baklengs nok en gang, og en bitter ydmykelse foran eget publikum.[44]
26. september, 25. runde i 1. divisjon.
Til tross for et uventet tap mot Hønefoss ble opprykket sikret ved hjelp fra Ålesund som slo Sandefjord samme dag. Med fem runder igjen hadde Start 62 poeng, sju foran Ålesund og 18 foran Sandefjord. Et suverent seriemesterskap, ti poeng foran Ålesund, var i boks med 2-1 mot nettopp Ålesund noen uker senere.
Bala Garba, Kristofer Hæstad og Joey Hardarsson var målscorere i en kamp som i seg selv fort ble glemt, men som med litt hjelp brakte klubben tilbake i det gode selskap.
30. juni, 4. runde i cupen.
Nok en gang ble drømmen om cupfinale knust, til tross for storpill av hele laget og spesielt Alex Valencia og Kristofer Hæstad. Start utlignet gjestenes ledelse to ganger, først ved Ben Wright ni minutter før full tid og så ved Jon Midttun Lie i andre ekstraomgang. Det holdt likevel ikke helt inn da Tom Henning Hovi ga gjestene ledelsen for tredje gang etter 118 minutter. Et surt nederlag etter en thriller på Kristiansand stadion, der Start produserte mest og vant hele 14 cornere, men slapp inn to billige frisparkmål.
13. august, 18. runde i Eliteserien.[45]
Serieleder Start rundspilte Rosenborg og scoret fem ganger mot tittelforsvarerne. Allerede etter 37 minutter sto det 4-0 etter ekte hat-trick av Todi Jónsson, mens de øvrige målene ble scoret av Kristofer Hæstad og Steinar Pedersen. Med seieren lå Start fire poeng foran Vålerenga, og var med for fullt i kampen om seriegull.
For RBK-keeper Espen Johnsen ble det ingen hyggelig retur til hjembyen. Han ble etterhvert så irritert på den færøyske landslagsspilleren og tremålsscoreren at han sparket ham ned og fikk rødt kort. Med ti mann reduserte gjestene to ganger ved Øyvind Storflor, men seieren var aldri i fare. "Noe av det beste vi har gjort i år", mente trener Tom Nordlie.[46] For trøndernes nye trener Per-Mathias Høgmo ble det derimot en tung seriedebut.
25. september, 22. runde og "seriefinale" i Eliteserien.[47]
Det var klasseforskjell [48] mellom de to lagene i det som trolig var Starts beste kamp i sølvsesongen. I stedet for en jevn og intens toppkamp ble det kattens lek med musa, der Stefan Bärlin og Alex Valencia førte an i maktdemonstrasjonen – en kamp som ifølge Fevennen aldri vil gå i glemmeboka.[49]
Valencia ga Start ledelsen etter en halvtime, Amund Skiri laget selvmål like før pause[50], før Fredrik Strømstad fastsatte resultatet til 3-0. Seieren var akkurat nok til at Start gjeninntok tabellteten med ett plussmål mer enn Vålerenga, mens kampen også innebar revansj for cup-tapet et par måneder tidligere.
29. oktober, siste runde i Eliteserien.[51][52]
Som i 1978 og 1980 var ingenting avgjort før siste runde. Denne gangen var det Vålerenga og Start som kjempet om gullet med vekslende ledelse gjennom sesongen. Etter 20 runder lå VIF to poeng foran (43 mot 41), men deretter stoppet det opp for begge. På de neste fem rundene tok Vålerenga 2 poeng og Start 4, men da ingen av de øvrige utfordrerne klarte å utnytte situasjonen var det fortsatt disse to lagene det sto mellom. Før siste runde hadde Start 14 plussmål og hjemmekamp mot Fredrikstad som kjempet for å unngå nedrykk, VIF hadde 13 pluss og bortekamp mot Odd som hadde lite å spille for. Alt lå til rette for Sørlandets første seiemesterskap på 25 år.
Det startet ikke så bra for noen av gullkandidatene da både Odd og FFK ledet 1-0 etter 10 minutter, men Start var fortsatt i føringen. Dette snudde snart da Daniel Fredheim Holm og André Muri scoret for Vålerenga samtidig som Fredrikstad øket til 2-0 like før pause. Et enormt Start-press med bl.a. fire skudd i stanga ga ingen uttelling. Stefan Bärlins redusering like etter hvilen tente likevel et nytt håp, og da det kom melding fra Odd stadion om at Odd hadde utlignet sendte Start alle mann i angrep. Kort tid før slutt trodde både Bärlin og 16.563 tilskuere at det sto 2-2, men dommer Per Ivar Staberg blåste for en tvilsom offside.[53] I stedet kunne FFK øke på overtid, og Start måtte nøye seg med sølv – forøvrig klubbens første.
Dette var også kampen der Dagfinn Enerly brakk nakken i en kollisjon med en medspiller. Etter fem minutter fikk Start corner, Øyvind Hoås gikk opp for å avklare, og landet over sin lagkamerat. Skaden viste seg å være alvorlig, og Enerly er fortsatt lammet og bundet til rullestol.[54]
6. august, 16. runde i Eliteserien.[55]
Etter at Start tok ledelsen på et selvmål av Janez Zavrl etter 18 minutter var det bare ett lag på banen. Det var enveiskjøring mot gjestenes mål, og både Robbie Winters, Charlie Miller, Petter Vaagan Moen og Bengt Sæternes hadde gode muligheter til å utligne. Men dette ble Rune Nilssens store kamp. Han var både god og heldig og tok alt som kom, blant annet et straffespark fra Miller etter at Bård Borgersen la ned Sæternes – Branns fjerde straffebom denne sesongen. "Vi kunne ha spilt til i morgen tidlig uten å ha scoret", sa Brann-trener Mons Ivar Mjelde[56], mens Starts nye trener Stig Inge Bjørnebye tok sin andre strake seier.
For Brann ble dette en av mange nedturer denne høsten. Etter å ha vært ubeseiret og ti poeng foran Rosenborg ved pausen i juni, ble poengfangsten stadig mindre og laget endte til slutt på sølvplass, sju poeng bak trønderne.
19. august, kvartfinale i cupen.[57]
En høydramatisk kvartfinale der Alex Valencia ble den store helten med sitt mål bare sekunder før slutten av andre ekstraomgang. David Nielsen scoret to ganger i ordinær tid, og så ut til å bli matchvinner helt til Arild Sundgot også ble tomålscorer fire minutter på overtid. Da hadde Lillestrøm allerede spilt hele andre omgang med ti mann etter Heinz Müllers røde kort. Kampen inneholdt i tillegg sju gule kort, mens Start hadde tre stolpetreff og et misbrukt straffespark. Etter sin åttende strake seier i serie, cup og UEFA-cup var Start med dette klar for sin femte semifinale.
24. august, 2. kvalifiserende runde i UEFA-cupen, 2. kamp.
Hjemmekampen endte med 1-0, og åpnet for gode sjanser for avansement i returkampen.[58] Det så lenge ut til å gå veien, men seks minutter før slutt scoret Drogheda, og Start måtte ut i ekstraomganger for andre gang på en uke. Etter 30 målløse minutter var det klart at kampen skulle avgjøres på straffespark.
Hjemmelaget startet, men Rune Nilssen reddet. Bärlin, Hæstad, Johnsen og Håland scoret for Start, mens Alex Valencias forsøk ble reddet. Deretter scoret lagene seks ganger hver, og avgjørelsen falt ikke før straffeskytterne startet på ny runde. Nilssen reddet Droghedas tolvte forsøk, før Bärlin satte sin andre og sikret avansement.
20. september, semifinale i cupen.[59]
Start spilte sin femte semifinale, borte mot Fredrikstad i en kamp som av Dagbladet ble kalt "alle semifinalers mor".[60] Hjemmelaget ledet 2-1 da Start-keeper Rune Nilssen dyttet Hermanni Vuorinen og ble utvist etter 89 minutter. Alle byttene var oppbrukt, og Steinar Pedersen måtte gå i mål. Todi Jónsson utlignet likevel tre minutter på overtid, men med 10 mann og en utespiller i mål klarte ikke Start å stå imot presset i ekstraomgangene – til tross for at hjemmelaget også fikk en mann utvist og i tillegg brente et straffespark. En mager trøst var likevel at Geir Ludvig Fevang scoret klubbens første mål i en semifinale noensinne.
15. april, 2. runde i Eliteserien.[61]
Hjemmekampen mot Viking i andre serierunde markerte åpningen av klubbens nye stadion Sør Arena. Stefan Bärlin misbrukte sjansen til å bli første målscorer da han brente et straffespark etter 10 minutter, i stedet ble det Vikings Søren Berg som fikk denne æren mens Ygor Santiago ble Starts første målscorer på den nye hjemmebanen. 14.448 tilskuere overvar oppgjøret. Dette er publikumsrekord på Sør Arena, en rekord som vil komme til å stå en stund da kapasiteten senere er blitt redusert.
5. oktober, 26. runde i 1. divisjon.
Til tross for opprykk til Eliteserien på første forsøk var det Erik Myklands comeback som var høstens store samtaleemne. Planene om comeback ble annonsert i juli[62], og etter å ha vært borte fra Start siden 1996 og borte fra toppfotball siden 2004, brukte Myggen sommeren og høsten til å trene seg opp etter kneskaden han fikk mens han spilte for FC København. Og i 5-1 kampen mot Sandnes Ulf 5. oktober var han tilbake på banen foran 11.028 tilskuere. Han kom inn som reserve for Geir Ludvig Fevang etter 57 minutter og rakk å markere seg med en målgivende pasning til Aram Khalili.[63]
Skadeproblemene var likevel ikke helt borte, og etter ni kamper for Start la Myggen opp for godt sommeren 2009.[64]
15. mars, 1. runde i Eliteserien.[65]
Start sto med 998 mål i Eliteserien siden debuten i 1969, og sesongen var bare åtte minutter gammel før Christian Bolaños lagde nummer 999. Og da samme mann ga Start ledelsen 2-1 etter 60 minutter, var den historiske milepælen nådd i Knut Tørums debutkamp. Godset gikk etterhvert opp i 3-2, men innbytter Bernt Hulsker berget ett poeng like før slutt.
26. april, 6. runde i Eliteserien.[66]
Start tok alle poengene i en sjansefylt kamp som vil bli husket for to ting – Christian Bolaños volleymål og Myggens comeback i Eliteserien.
Bolaños tok ned en langpasning fra Bård Borgersen og satte ballen i motsatt kryss på et velplassert volleyskudd, av mange utpekt til årets mål allerede i april.[67]
Erik Mykland spilte sin første kamp i norsk Eliteserie siden 1996, og selv om han ikke klarte å leve helt opp til gammel storhet så fikk publikum se at han fortsatt holdt et høyt nivå i den snaue timen han spilte. Myggen spilte sju kamper i serien før han la opp for godt etter kampen mot Stabæk i juni.[68]
Bernt Hulsker sto for Starts to øvrige mål i årets første hjemmeseier.
1. august, 20. runde i Eliteserien.[69]
Et Start-lag som gikk fullstendig i oppløsning ble lett match for Molde, 0-5 ved pause ble til 1-8 og tidenes verste resultat på bortebane. Tre mål og ekte hat-trick på åtte minutter av Magne Hoseth var blant de åtte ballene som havnet bak Kenneth Høie. Betegnende for Starts innsats i denne kampen var at Molde scoret alle ni målene, reduseringen til 1-6 etter 66 minutter kom etter et selvmål av Moldes keeper Knut Dørum Lillebakk.
"Trøsten er at det ikke kan bli dårligere", var trener Knut Tørums kommentar.[70]
4. oktober, 27. runde i Eliteserien.[71]
Rosenborg hadde sikret seriemesterskapet med 2-0 borte mot nærmeste utfordrer Molde helga før. Laget var ubeseiret på de 26 første kampene, og nå skulle gullet feires hjemme på Lerkendal med Åge Aleksandersen i spissen for 18.614 feststemte publikummere. Men festen fikk en viss bismak for trønderne.[72]
Trond Olsen ga Rosenborg ledelsen, Mads Stokkelien utlignet før Olsen igjen ga hjemmelaget ledelsen i starten av andre omgang. Og RBK kontrollerte kampen, Per Ciljan Skjelbred skjøt i stolpen og både Olsen, Mikael Dorsin og Mushaga Bakenga hadde store sjanser uten å klare å overliste Kenneth Høie.[73] Men etter 89 minutter startet dramaet. Først vant Stokkelien en duell og headet til Bernt Hulsker som scoret sitt første mål siden 1. juli. Og to minutter på overtid mistet Rade Prica hodet og forærte Start et unødvendig straffespark som Christian Bolaños satte i mål. Rosenborgs seiersrekke var brutt. En kjærkommen seier for Start etter to poeng på de fem siste kampene, og en flott revansj for Knut Tørum mot laget han ledet til seriegull i 2006 før han fikk sparken året etter.
2. august, 19. runde i Eliteserien.[74]
Start gikk på tidenes smell i eliteserien, en tangering av resultatet mot Molde året før. Det åpnet bra med et langskudd av Solomon Owello etter 11 minutter, men keeper Kenneth Høie var ikke helt i slag og nærmest forærte VIF to mål før pause. I andre omgang startet marerittet for fullt. Vålerenga scoret seks ganger til, tre av disse signert Moa, og ydmykelsen var et faktum.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.