art av haukefugler From Wikipedia, the free encyclopedia
Hvithodegribb (Trigonoceps occipitalis) er én av de litt mindre åtselgribbene i haukefamilien. Arten er utbredt i sentrale deler av Afrika og er monotypisk, samt eneste art i slekten Trigonoceps.
| Hvithodegribb | |||
|---|---|---|---|
.jpg)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Trigonoceps occipitalis (Burchell, 1824) | |||
| Synonymi | |||
| Aegypius occipitalis | |||
| Populærnavn | |||
| hvithodegribb | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Haukefugler | ||
| Familie | Haukefamilien | ||
| Underfamilie | Gypinae | ||
| Slekt | Trigonoceps | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | Tørr åpen skog med tornebusker og på savanne med trær | ||
| Utbredelse: | sentrale deler av Afrika sør for Sahara | ||
Hvithodegribb blir vanligvis betraktet som tilstrekkelig distinktiv til å bli plassert i en egen slekt, men noen velger også å inkludere fuglen i slekten Aegypius.[1]
Hvithodegribb har en kroppslengde på cirka 72–85 cm og ei vekt på omkring 3 300–5 300 g (i snitt 4 260 g).[1] Vingespennet utgjør typisk cirka 207–230 cm.[1] Hunnen blir i snitt cirka 2 % lenger og opp til 17 % tyngre enn hannen.[1]
Fjærdrakten er i hovedsak mørk brun, men vingene har dekkfjær med et karakteristisk mønster av lysebrunt på oversiden og svingfjæra er gråbrune og noe lysere enn resten av fjærdrakten. Buken er tilnærmet hvit eller skittenhvit. Undervingen varierer også fra tilnærmet hvit innerst mot kroppen til mørkere brun ytterst. Det lille hodet og den korte halsen er hvit, mens det relativt beskjedne nebbet er beinfarget. Arten har også hvite «bukser» på øvre halvdel av de undre ekstremitetene. Stjerten er mørk.[1]
Hvithodegribben er utbredt i tørr åpen skog med tornebusker og på savanne med trær, fra Senegambia i vest og østover til Eritrea (inkludert øygruppen Dahlak utenfor kysten), Etiopia og Somalia, og videre sørover til Nord-Namibia, det sørøstre Sør-Afrika og Swaziland.[1]
Som andre gribber lever også hvithodegribben i hovedsak av åtsler, men den kan også jakte på reptiler og større insekter med mer. I motsetning til mange av de andre artene i denne underfamilien, eter imidlertid hvithodegribbene stort sett alene eller i par, og bare sjelden med mer enn to par tilstede. Ved større åtsler foretrekker fuglene å stjele en bit og trekke seg litt unna for å ete, når det er flere gribber tilstede. Den domineres blant annet av øregribb (Torgos tracheliotos) og andre større gribber.[1]
Inndelingen av haukefamilien følger i hovedsak Taxonomy in Flux og er i henhold til Boyd (2017),[2] med unntak av underfamilien Aquilinae. Den følger den nye revisjonen til Lerner et al. (2017).[3] HBW Alive bruker tribuset Gypini som synonym for Gypinae.[4] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008).[5] Eventuelle navn og beskrivelser i parentes er ikke offisielle.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
