underfamilie av haukefugler From Wikipedia, the free encyclopedia
Gypinae (åtselgribber i den gamle verden) er en underfamilie i haukefamilien (Accipitridae) og består av tretten arter, fordelt i seks slekter. Fem av disse slektene er monotypiske, mens den sjette inkluderer åtte av de tretten artene.
| Gypinae | |||
|---|---|---|---|
 Øregribber (venstre) og hvitryggribb
| |||
| Nomenklatur | |||
| Gypinae Blyth, 1851 | |||
| Synonymi | |||
| Gypini, Aegypiinae | |||
| Populærnavn | |||
| (åtselgribber i den gamle verden) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Haukefugler | ||
| Familie | Haukefamilien | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 13 | ||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | den gamle verden | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Circaetinae (slangeørner) er trolig åtselgribbene i den gamle verdens nærmeste nålevende slektninger, og de to underfamiliene er trolig også søstergrupper.[1]
Artene ble tidligere regnet til underfamilien Aegypinae (W.P. Sclater, 1924), men Gypinae har prioritet over Aegypiinae, som derfor utgår, og gribber i den gamle verden har blitt samlet til denne underfamilien. Noen (for eksempel HBW Alive) velger imidlertid heller å dele slektene her inn under Accipitrinae og bruke tribuset Gypini til å skille ut åtselgribbene i den gamle verden.[2] Hva som er riktig blir kun et spørsmål om nærhet i slektsforholdene.
Slektene faller videre inn i to klader (slektslinjer), der de fire første slektene utgjør den ene kladen og de to siste den andre. Slektene innenfor hver av kladene er altså nærmere beslektet med hverandre enn med de i den andre kladen. Videre faller artene i den mest tallrike slekten også inn i tre klader.
Gruppen består av store til meget store rovfugler, med brede vinger og meget kraftige (om enn varierende) nebb. Artene ernærer seg i all hovedsak av åtsler, som de finner med øynene mens de svever høyt på himmelen i termiske oppluftstrømmer og parterer med det kraftfulle nebbet, og svært lite går til spille. Større rovpattedyr som jakter og dreper byttedyr utgjør en viktig kilde til ernæring for gribbene, som sjelden jakter selv. Noen arter jakter imidlertid tidvis mindre byttedyr, som reptiler og større insekter. Synssansen er usedvanlig godt utviklet, men fuglene har også godt utviklet luktesans og bruker begge når de leter etter føde. Flere av artene er også nært knyttet til menneskelige bosettinger og aktiviteter (spesielt slakterier og buskapsbesetninger) og søppeldynger.
Artene i denne underfamilien er utelukkende utbredt i den gamle verden, men de finnes normalt ikke i Skandinavia. En GPS-merket munkegribb (hunnfugl) har imidlertid hatt tilhold i Norge siden i midten av mai 2019. GPS-data viser at den fløy hit fra Spania, via Danmark og Sverige.
Inndelingen av haukefamilien følger i hovedsak Taxonomy in Flux og er i henhold til Boyd (2017).[3] HBW Alive deler disse artene inn under Accipitrinae i tribuset Gypini, som her blir synonymt Gypinae.[2] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008).[4] Eventuelle navn og beskrivelser i parentes er ikke offisielle.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
