Hellebard
From Wikipedia, the free encyclopedia
From Wikipedia, the free encyclopedia
Hellebard er et blankvåpen som består av et økseblad med en spydspiss på enden av et langt skaft.[1] Hellebarder var i utstrakt bruk blant fotsoldater på 1300-tallet og 1400-tallet og bæres fortsatt som seremonielt stakevåpen av Sveitsergarden i Vatikanet. Seremoneille hellebarder brukes også av buekorps i Bergen.
Hellebardene bestod av et økseblad utstyrt med en spydspiss som var montert på en stang som kunne håndteres med to hender. Våpenet hadde ofte en hake på baksiden av øksebladet for å få tak i kavalerister i rustning. Piggen kunne brukes for å immobilisere kavaleristen ved å deformere rustningen.
Hellebarden var billig å lage med flerbruksmuligheter i kamp. Lengden gjorde det mulig å beskytte seg mot spyd og lanse, spydet holdt sverdkrigere på avstand og haken kunne brukes for å dra krigere i rustning over ende. Øksebladet var for å kutte ubevæpnete motstandere samt hester.
Hellebarder var hovedvåpenet for de tidligere sveitsiske hærene på 1300-tallet.[2] Senere tok sveitserne også i bruk lanser, såkalte piker, for bedre å beskytte seg mot angrep fra ryttere, med hellebarder brukt for midlere avstander og korte sverd, Katzbalgere, for nærkamper.
Ordet hellebard kommet muligens fra de tyske ordene halm («stamme») og barte («øks»). Det er også mulig at ordet er avledet fra hellebaard som betyr helvetesbart på nederlandsk.
Andre våpen som noen ganger regnes som hellebarder:
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
