Heian-perioden

Heian-perioden (kanji: 平安時代; kana: へいあんじだい; Heian jidai; Heian betyr «fred, ro») var en periode i Japans historie, den siste perioden av klassisk japansk historie, som regnes fra 794 til 1185, mellom Nara-perioden og Kamakuraperioden. Perioden har fått sitt navn etter hovedstaden Heian-kyō, som i dag heter Kyōto. Dette var den perioden i japansk historie hvor buddhisme, daoisme og andre innflytelser fra kinesisk kultur nådde sitt høydepunkt. Heian-perioden regnes også som høydepunktet for det japanske keiserlige hoffet, og har blitt kjent for sin kunst, særlig for poesi og litteratur. Selv om keiserne på overflaten hadde makta, lå den reelle makta i hendene til den mektige, aristokratiske Fujiwara-klanen, som hadde giftet seg inn i keiserfamilien, og mange keisere hadde mødre fra Fujiwara-klanen.

Artikkelen inngår i serien om Japans historie
Perioder
Tidlig tid Jomon-perioden Yayoi-perioden Konfun-perioden Asuka-perioden Nara-perioden Heian-perioden Kamakura-perioden Sengoku-perioden Azuchi-Momoyama-perioden Tokugawa-shōgunatet Meiji-perioden Taishō-perioden Shōwa-perioden Stillehavskrigen Atombombene over Hiroshima og Nagasaki Japans historie etter 1945

Hendelser

Fønikshallen i Byōdō-in-tempelet ble bygget på 1000-tallet, i Heian-perioden.

Heian-kyō (modell).

Heiji-krigen.

Illustrasjon til Fortellingen om Genji.

Yamaguchi-tempelet.

Maleri av Røde Shakyamuni, 12. århundre.

Enryaku Kōtaishiki, japansk kaligrafi.

Fujiwara no Michinaga, tegnet av Kikuchi Yōsai.

Pagoden i Daijogi, Kyōto.

Boddhisattva Fugen Enmei, 12. århundre.

Slaget ved Dan-no-ura 25. april 1185 under Gempei-krigen.

Fujiwara no Yorimichi.

• 784: Keiser Kammu flytter hovedstaden til Nagaoka-kyō (Kyōto).
• 794: Keiser Kammu flytter hovedstaden til Heian-kyō (Kyōto).
• 804: Buddhistmunken Saichō (Dengyo Daishi) introduserer Tendai-skolen.
• 806: Minken Kūkai (Kōbō-Daishi) introduserer (den trantiske) Shingon-skolen.
• 819: Kūkai grunnlegger klostret Kōya-san i den nordvestlige delen av dagens Wakayama.
• 858: Keiser Seiwa starter regentperioden til Fujiwara-klanen.
• 895: Sugawara Michizane stoppet de keiserlige ambassadene til Tang-dynastiets Kina.
• 990: Sei Shōnagon skriver essayene i Puteboka.
• 1000-08: Murasaki Shikibu skriver romanen Fortellingen om Genji.
• 1050: Den militære samurai-klassa blir mektigere.
• 1053: Byōdō-in-tempelet nær Kyōto opprettes av Fujiwara no Yorimichi.
• 1068: Keiser Go-Sanjo styrter Fujiwara-klanen.
• 1087: Keiser Shirakawa abdiserer og blir buddhistmunk, den første av de såkalte «klosterkeiserne» (insei).
• 1156: Taira Kiyomori beseirer Minamoto-klanen og overtar makta, og ender dermed «insei»-perioden.
• 1180 (juni): Keiser Antoku flytter hovedstaden til Fukuhara-kyō (Kobe).
• 1180 (november): Keiser Antoku flytter hovedstaden til Heian-kyō (Kyōto).
• 1180-85: Taira beseiret i Gempei-krigen; Minamoto Yoritomo, støttet av Hōjō-klanen overtar makta, og blir Japans første shōgun, mens keiseren blir en marionetthersker.
• 1191: Rinzai Zen-buddhismen introduseres til Japan av munken Eisai fra Kamakura, og blir populær blant samuraiene, nå den ledende klassa i det japanske samfunnet.

Herskere

Keisere

#	Regjeringsperiode	Portrett	Posthumt navn	Personlig navn (imina)	Notater
0500 50	781–806		Kammu	Yamabe (Yamatoneko Amatsu Hitsugi Iyaderi no Mikoto)	Tradisjonelle datoer.[1]
0510 51	806–809		Heizei	Ate (Yamatoneko Ameoshikuni Takahiko no Mikoto)	Tradisjonelle datoer.[2]
0520 52	809–823		Saga	Kamino	Tradisjonelle datoer.[3]
0530 53	823–833		Junna	Ōtomo	Tradisjonelle datoer.[4]
0540 54	833–850		Ninmyō	Masara	Tradisjonelle datoer.[5]
0550 55	850–858		Montoku	Michiyasu	Tradisjonelle datoer.[6]
0560 56	\858–876		Seiwa	Korehito	Tradisjonelle datoer.[7]
0570 57	876–884		Yōzei	Sadaakira	Tradisjonelle datoer.[8]
0580 58	884–887		Kōkō	Tokiyasu	Tradisjonelle datoer.[9]
0590 59	887–897		Uda	Sadami	Tradisjonelle datoer.[10]
0600 60	897–930		Daigo	Atsuhito	Tradisjonelle datoer.[11]
0610 61	930–946		Suzaku	Yutaakira	Tradisjonelle datoer.[12]
0620 62	946–967		Murakami	Nariakira	Tradisjonelle datoer.[13]
0630 63	967–969		Reizei	Norihira	Tradisjonelle datoer.[14]
0640 64	969–984		En'yū	Morihira	Tradisjonelle datoer.[15]
0650 65	984–986		Kazan	Morosada	Tradisjonelle datoer.[16]
0660 66	986–1011		Ichijō	Yasuhito/Kanehito	Tradisjonelle datoer.[17]
0670 67	1011–1016		Sanjō	Okisada/Iyasada	Tradisjonelle datoer.[18]
0680 68	1016–1036		Go-Ichijō	Atsuhira	Tradisjonelle datoer.[19]
0690 69	1036–1045		Go-Suzaku	Atsunaga/Atsuyoshi	Tradisjonelle datoer.[20]
0700 70	1045–1068		Go-Reizei	Chikahito	Tradisjonelle datoer.[21]
0710 71	1068–1073		Go-Sanjō	Takahito	Tradisjonelle datoer.[22]
0720 72	1073–1086		Shirakawa	Sadahito	Tradisjonelle datoer.[23]
0730 73	1087–1107		Horikawa	Taruhito	Tradisjonelle datoer.[24]
0740 74	1107–1123		Toba	Munehito	Tradisjonelle datoer.[25]
0750 75	1123–1142		Sutoku	Akihito	Tradisjonelle datoer.[26]
0760 76	1142–1155		Konoe	Narihito	Tradisjonelle datoer.[27]
0770 77	1155–1158		Go-Shirakawa	Masahito	Tradisjonelle datoer.[28]
0780 78	1158–1165		Nijō	Morihito	Tradisjonelle datoer.[29]
0790 79	1165–1168		Rokujō	Yorihito	Tradisjonelle datoer.[30]
0800 80	1168–1180		Takakura	Norihito	Tradisjonelle datoer.[30]
0810 81	1180–1185		Antoku	Tokihito	Tradisjonelle datoer.[31]

Regenter

Sesshō	Kampaku	Periode	Keiser
Fujiwara no Yoshifusa.[32]		858 – 872	Seiwa
Fujiwara no Mototsune		872 – 880	Seiwa, Yōzei
	Fujiwara no Mototsune	880 – 890	Yōzei, Kōkō, Uda
Fujiwara no Tokihira		909[33]	Daigo
Fujiwara no Tadahira		930 – 941	Suzaku
	Fujiwara no Tadahira	941 – 949	Suzaku, Murakami
	Fujiwara no Saneyori[34]	967 – 969	Reizei
Fujiwara no Saneyori		969 – 970	En'yū
Fujiwara no Koretada		970 – 972	En'yū
	Fujiwara no Kanemichi[35]	972 – 977	En'yū
	Fujiwara no Yoritada	977 – 986	En'yū, Kazan
Fujiwara no Kaneie		986 – 990	Ichijō
	Fujiwara no Kaneie	5. mai (månekalenderen) 990 – 8. mai 990	Ichijō
	Fujiwara no Michitaka	8. mai, 990 – 26. mai 990	Ichijō
Fujiwara no Michitaka		990 – 993	Ichijō
	Fujiwara no Michitaka	993 – 995	Ichijō
	Fujiwara no Michikane	April 28, 995 – May 8, 995	Ichijō
Fujiwara no Michinaga		1016 – 1017	Go-Ichijō
Fujiwara no Yorimichi		1017 – 1019	Go-Ichijō
	Fujiwara no Yorimichi.	1020 – 1068	Go-Ichijō, Go-Suzaku, Go-Reizei
	Fujiwara no Norimichi	1068 – 1075	Go-Sanjō, Shirakawa
	Fujiwara no Morozane	1075 – 1086	Shirakawa
Fujiwara no Morozane		1086 – 1090	Horikawa
	Fujiwara no Morozane	1090 – 1094	Horikawa
	Fujiwara no Moromichi	1094 – 1099	Horikawa
	Fujiwara no Tadazane	1105 – 1107	Horikawa
Fujiwara no Tadazane		1107 – 1113	Toba
	Fujiwara no Tadazane	1113 – 1121	Toba
	Fujiwara no Tadamichi	1121 – 1123	Toba
Fujiwara no Tadamichi		1123 – 1129	Sutoku
	Fujiwara no Tadamichi	1129 – 1141	Sutoku
Fujiwara no Tadamichi		1141 – 1150	Konoe
	Fujiwara no Tadamichi	1150 – 1158	Konoe, Emperor Go-Shirakawa
	Konoe Motozane	1158 – 1165	Nijō
Konoe Motozane		1165 – 1166	Rokujō
Fujiwara no Motofusa		1166 – 1172	Rokujō, Takakura
	Fujiwara no Motofusa	1172 – 1179	Takakura
	Konoe Motomichi	1179 – 1180	Takakura
Konoe Motomichi		1180 – 1183	Antoku
Matsudono Moroie		1183 – 1184	Antoku
Konoe Motomichi		1184 – 1186	Antoku, Go-Toba

Referanser

1. Titsingh, pp. 86
2. Brown, pp. 279–280; Varley, p. 151; Titsingh, pp. 96–97.
3. Brown, pp. 280–282; Varley, pp. 151–164; Titsingh, pp. 97–102.
4. Brown, p. 282–283; Varley, p. 164; Titsingh, pp. 103–106.
5. Brown, pp. 283–284; Varley, pp. 164–165; Titsingh, pp. 106–112.
6. Brown, pp. 285–286; Varley, p. 165; Titsingh, pp. 112–115.
7. Brown, pp. 286–288; Varley, pp. 166–170; Titsingh, pp. 115–121.
8. Brown, pp. 288–289; Varley, pp. 170–171; Titsingh, pp. 121–124.
9. Brown, p. 289; Varley, pp. 171–175; Titsingh, pp. 124–125.
10. Brown, p. 289–290; Varley, pp. 175–179; Titsingh, pp. 125–129.
11. Brown, pp. 290–293; Varley, pp. 179–181; Titsingh, pp. 129–134.
12. Brown, pp. 294–295; Varley, pp. 181–183; Titsingh, pp. 134–138.
13. Brown, pp. 295–298; Varley, pp. 183–190; Titsingh, pp. 139–142.
14. Brown, p. 298; Varley, pp. 190–191; Titsingh, pp. 142–143.
15. Brown, pp. 299–300; Varley, pp. 191–192; Titsingh, pp. 144–148.
16. Brown, pp. 300–302; Varley, p. 192; Titsingh, pp. 148–149.
17. Brown, pp. 302–307; Varley, pp. 192–195; Titsingh, pp. 150–154.
18. Brown, p. 307; Varley, p. 195; Titsingh, pp. 154–155.
19. Brown, pp. 307–310; Varley, pp. 195–196; Titsingh, pp. 156–160.
20. Brown, pp. 310–311; Varley, p. 197; Titsingh, pp. 160–162.
21. Brown, pp. 311–314; Varley, pp. 197–198; Titsingh, pp. 162–166.
22. Brown, pp. 314–315; Varley, pp. 198–199; Titsingh, pp. 166–168.
23. Brown, pp. 315–317; Varley, pp. 199–202; Titsingh, pp. 169–171.
24. Brown, pp. 317–320; Varley, p. 202; Titsingh, pp. 172–178.
25. Brown, pp. 320–322; Varley, pp. 203–204; Titsingh, pp. 178–181.
26. Brown, pp. 322–324; Varley, pp. 204–205; Titsingh, pp. 181–185.
27. Brown, pp. 324–326; Varley, p. 205; Titsingh, pp. 186–188.
28. Brown, p. 326–327; Varley, pp. 205–208; Titsingh, pp. 188–190.
29. Brown, pp. 327–329; Varley, pp. 208–212; Titsingh, pp. 191–194.
30. Brown, pp. 329–330; Varley, p. 212; Titsingh, pp. 194–195.
31. Brown, pp. 333–334; Varley, pp. 214–215; Titsingh, pp. 200–207.
32. Brown, Delmer et al. (1979). The Future and the Past, a translation and study of the «Gukanshō,» p. 286.
33. Titsingh, Isaac. (1834). Annales des empereurs du japon, p. 132.
34. Titsingh, p. 142.
35. Titsingh, Isaac. (1384). p. 145.

Eksterne lenker

• (en) Heian period – kategori av bilder, video eller lyd på Commons