Hans Jacob Scheel

Hans Jacob Scheel (født 23. august 1714 i København, død 21. januar 1774 i Fredrikstad) var en dansk-norsk ingeniøroffiser, generalmajor, kammerherre og kommandant ved Fredrikstad festning fra 1766 til 1774.

Hans Jacob Scheel
Født		23. aug. 1714 København
Død		21. jan. 1774 (59 år) Fredrikstad
Beskjeftigelse		Offiser
Ektefelle		Catharine Christine de Brüggemann
Far		Hans Heinrich von Scheel
Mor		Benedicte Dorothea Gjordsdatter
Søsken		Edele Dorothea Scheel
Barn		Frederik Otto Scheel Hans Jacob von Scheel
Nasjonalitet		Norge Kongeriket Danmark
Militær grad		General
Signatur
Våpenskjold
Hans Jacob Scheel på Commons

Han var sønn av generalløytnant Hans Heinrich von Scheel (1668–1738) og Benedicte Dorothea Giords, datter av justisråd Giord eller Gjord Andersen i Christiania, som eide Nordmarka (godset) 1700–20, og Elisabeth Samuelsdatter Thrane (egentlig Trane).

Hans Jacob Scheel kom til Norge i 1737 og ble året etter kaptein og kompanisjef ved 2. gevorbene regiment. I 1745 giftet han seg med Catharine Christine von Brüggemann (1725–1800), datter av den danske offiser Godske Hans v. B. til Ulriksholm og Østergaard på Fyn og 2. hustru Dorothea (Dorte) Hedevig Krag.

Året etter ble han forfremmet til major, og i 1747 kjøpte han Frogner Hovedgård av sin svoger Ulrik Frederik de Cicignon. Her rev han den eldre bebyggelsen og oppførte et nytt gårdsanlegg med fire fløyer rundt en gårdsplass. Den laftede hovedbygningen med ytre kledning av utmurt og pusset bindingsverk sto ferdig til innflytting i 1750. Scheel har antagelig forbygget seg på Frogner, og det kan ha vært grunnen til at han solgte gården med ufullførte bygninger allerede i 1760 til Christiania-kjøpmannen Friderich Clauson.

I 1752 ble han oberstløytnant og sjef for de norske fortifikasjonene. Etter salget av Frogner i 1760 ble han boende i Christiania. Til tross for sine økonomiske problemer gjorde Scheel en god militær karriere. Som festningsoffiser er han særlig kjent for sine nøyaktige kart og planer for festningene og deres bebyggelse. I 1765 ble han forfremmet til generalmajor, og året etter fikk han sin retrettstilling som kommandant i Fredrikstad. Her døde han i 1774 og etterlot seg en gjeld på 13 675 riksdaler etter «å ha destillert 30 000 arvede riksdaler».^[1]