norsk politiker From Wikipedia, the free encyclopedia
Ernst Gunnar Henning Garbo (født 19. april 1924 i Bergen, død 29. juni 2016[3]) var en norsk politiker (V) som var stortingsrepresentant fra Bergen i perioden 1958 til 1973, formann i Venstre fra 1964 til 1970, og parlamentarisk leder for partiet fra 1972 til 1973.
| Gunnar Garbo | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 19. apr. 1924[1] Bergen | ||
| Død | 29. juni 2016[2] (92 år) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, journalist, redaktør, diplomat | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Birgit Brock-Utne (1973–)[1] | ||
| Far | Ingvald Garbo | ||
| Parti | Venstre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Hans far, lektor Ingvald Garbo, advarte i 1933 mot utviklingen i Tyskland og deltok under okkupasjonen i motstandsarbeidet ved å lage ulovlige aviser som han distribuerte blant tyske soldater. Ingvald Garbo ble arrestert og fikk dødsstraff for å ha «lyttet på engelsk radio og formidlet nyheter til tyske soldater». Forsvareren Skau ba ordføreren i Bergen, Asbjørn Stensaker, om å dra til Oslo med en søknad om benådning. Tilfeldig traff Stensaker på skipsreder Thorvald Halvorsen[4] på Grand. Skipsreder Halvorsen hjalp ham å fremme saken for admiral Boehm[5] som lovet å gjøre det han kunne, men forgjeves. Ingvald Garbo ble henrettet 22. november 1941 i Gravdal[6] som en av de første.
Den 17 år gamle Gunnar Garbo videreførte arbeidet, men måtte i 1944 flykte til Sverige.[7]
Garbo var journalist i Bergens Tidende fra 1945 til 1954, deretter redaktør for Nidaros fram til 1957. Etter en kort ny periode i Bergens Tidende ble han valgt inn på Stortinget. Han var medlem av bystyret i Bergen 1948–54 og i Trondheim 1956–57. Han hadde senere ulike verv innenfor FN-systemet. Han var underdirektør i Utenriksdepartementet 1975-87 og deretter Norges ambassadør til Tanzania fram til 1992.
Garbo utga blant annet Makt og bistand (Spartacus Forlag 1993), Kampen om FN (PAF/Universitetsforlaget 1995) og Nu går jeg fra dere. En fars liv og død – fra krigens dager i Bergen (Eide Forlag 2000).
Garbo var i mange år medlem av Regjeringens nedrustningsutvalg. Han markerte seg i de senere år som en sterk forsvarer av FN,[8] kritisk til Venstre og hevdet at «[partiet] har gått altfor langt til høyre»;[9] til «økonomisk liberalisme»[10][11] og som motstander av NATOs Out of Area-strategi.[12][13][14][15][16] Han var opprinnelig tilhenger av EU (EF), men skiftet senere standpunkt ble markert nei-mann.[7]
Foran stortingsvalget 2009 uttalte Garbo at han ville stemme rødgrønt.[17]
Garbo var gift med professor Birgit Brock-Utne.
Garbo jattet aldri med og gjorde aldri noe for å bli populær skrev Ottar Grepstad[7] i minneordet:
Den radikale liberalaren. Gunnar Garbo (1924-2016) var venstremannen med journalistisk blikk for endring og utenkte perspektiv. I heile sitt politiske liv tenkte han sjølv, skreiv skarpt og talte klokt. Han stoppa aldri opp, tolka sine eigne politiske prinsipp i skiftande politiske situasjonar og blei etter kvart den radikale liberalaren som såg meir til venstre enn til Venstre.
Ottar Grepstad (Dag og tid, 1. juli 2016)
Trine Skei Grande (Bergens Tidende, 5. juli 2016)
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
