Gunder Paulsen

Gunder Paulsen (født 30. juni 1821 på Sorknes i Grue, død 16. august 1872 i Molde) var en norsk sakfører og forfatter av erindringer, som utkom i 1872 med tittelen Minder fra Tiden omkring Aaret 1830 til 1848.

Gunder Paulsen
Født		30. juni 1821[1] Grue
Død		16. aug. 1872[1] (51 år) Molde
Beskjeftigelse		Advokat
Embete		Ordfører i Molde (1858–1858) vararepresentant til Stortinget (stortingsperioden 1859–1861, Molde, 1859–1861) ordfører i Molde (1860–1860) ordfører i Molde (1867–1867)
Akademisk grad		Examinatus juris
Nasjonalitet		Norge

Liv

Han var sønn av gårdbruker Peder Paulsen og Anne Holmen, og ble først undervist i omgangsskolen. Senere fikk han et års videre skolegang ved en privatskole som var etablert av stortingsmann Christian Svenkerud i Våler. Fra 1838 til 1840 var han ansatt som inkassator på kontoret hos brukseier Jørgen Cappelen Omsted. Etter ytterligere et halvt år ved Svenkeruds skole tok han i 1842 preliminæreksamen og i 1844 norsk juridisk eksamen.

Fra 1844 til 1846 hadde Paulsen flere stillinger, blant annet fullmektig hos prokurator Lie på Kongsvinger og betjent på sorenskriverkontoret i Solør og Odalen. I 1848 ble han fullmektig hos sakfører Knud Andreas Bjørseth i Molde. Han giftet seg med Bjørseths enke Marie Magdalene Width (1812–1881) i 1852. I 1856 ble han autorisert som underrettssakfører og kunne begynne sin egen sakførerforretning. Resten av livet bodde han i Molde.

Paulsen deltok i kommunestyret i Molde, hvor han var ordfører i formannskapet i 1858, 1860 og 1867. I 1859–60 var han suppleant (vararepresentant) til Stortinget.

Verk

Paulsen nedskrev sine livserindringer, som ble trykt som privattrykk i Molde i 1872 med tittelen Minder fra Tiden omkring Aaret 1830 til 1848. Her nevnte han blant annet de «bøddelforretninger og flåeri» han hadde vært vitne til som kontorist hos Omsted.^[2] På grunn av de ærekrenkende avsnittene ble nesten alle de 30 eksemplarene supprimert og ødelagt, slik at boken senere var svært sjelden. Historikeren Ludvig Daae skrev ned disse opplysningene i sitt eksemplar av boken: «Denne Bog, hvilken (imod Løfte om discret Benyttelse) er mig foræret af afd. Lensmand i Grue Rolsdorph, hører til de allerstørste Sjeldenheder, idet det meget lille Oplag blev supprimeret og vistnok for den største Deel ødelagt – især af Hensyn til Familien Omsted, som der er omtalt med Frihed. – I sin Tid vil imidlertid Bogen faa sin Betydning som et Interieur-Billede, da Forf. gjør det bestemte Indtryk af subjectiv Sandruhed, og man hos ham vil finde adskillige Ting saaledes omtalte, som de toge sig ud for en bondefødt Præliminarists Øine.»^[3]

Preliminaristene var studenter som hadde tatt en form for examen artium uten latin. Paulsens bok gir et sjeldent innblikk i preliminaristenes verden, skrevet av en bondegutt som ville «ud og blive en Storkar» for å «slippe dette tunge Arbeide hjemme». Paulsen skildrer blant annet hvordan de «vanlige» studentene ikke ville vite av preliminaristene og avslo søknaden deres om å bli opptatt i Studentersamfundet.

Paulsens bok ble gjenopptrykt i 1944 med forord av høyesterettsadvokat Arthur Skjelderup, men da uten de ærekrenkende avsnittene.