From Wikipedia, the free encyclopedia
Gravene i Roskilde domkirke inneholder gravene til 20 danske konger og 17 dronninger. I tillegg til de kongelige gravene og epitafiene, finnes det et stort antall andre adelige og borgerlige gravminner. Til sammen er det 16 epitafier og 180 gravstener, en stor del av disse er fra middelalderen.[1]
Siden reformasjonen i 1536 har samtlige danske konger og nesten alle dronningene blitt gravlagt i Roskilde domkirke. Kirken inneholder ifølge gravskriftene også enkelte kongegraver fra vikingtiden. Både Harald Blåtann og oldebarnet Svein Estridssons graver antas å befinne seg i to søyler i koret. Sistnevntes grav har blitt åpnet og det er foretatt DNA-analyser,[2]men Harald Blåtann er ikke funnet.
Det er fire kongelige gravkapeller tilknyttet domkirken; Christian Is eller Helligtrekongers kapell fra ca. 1460, Christian IVs kapell fra ca. 1620, Frederik Vs kapell fra ca. 1775 og Christian IXs eller Det Glücksborgske kapell fra 1925. I tillegg kommer Frederik IXs begravelsesplass fra 1985 som ligger utenfor selve domkirken. I tillegg til gravkapellene benyttes koret som begravelsesplass og her ligger blant annet Margrete I.
_effigy_2010_(2).jpg)
I Herrens år 1412 på de hellige apostles Simons og Judas`dag døde den højst navnkundige fyrstinde og frue, fru Margrete, fordum rigerne Danmarks, Sveriges og Norges dronning, og det følgende år den 4. juli blev hun begravet her. Da hele efterverdenen ikke evner at hædre hendes minde efter fortjeneste, er dette monument rejst til hendes minde på bekostning af den høje fyrste, den nu regerende konge Erik, år 1423. |
Ved søylene i koret er det antatt at gravene til Harald Blåtann, Svein Tjugeskjegg og Svein Estridsson er. Man er ikke helt sikker når det gjelder Svein Tjugeskjeggs grav, men de to andre skal ligge i søylene.[3] I selve koret var tidligere Kristoffer av Bayerns grav, men denne er forsvunnet.
Margrete Is sarkofag er stilt opp i koret, det samme er gravminnene til junker Christoffer, Christian V, Charlotte Amalie av Danmark og Norge, Frederik IV og Louise av Mecklenburg-Güstrow.
Margrete I (1353–1412) var regjerende dronning under Kalmarunionen. Hun var datter av Valdemar Atterdag og Helvig av Slesvig. Gjennom sitt ekteskap med Håkon VI Magnusson var hun ikke-regjerende dronning av Norge fra 1363 til 1380, regjerende dronning av Norge fra 1388 til sin død og regjerende dronning av Danmark fra 1375 til sin død i 1412. Margrete ble sett på som dronning av Danmark selv om hun ikke offisielt titulerte seg slik, men benyttet tittelen «fuldmægtig frue og husbond og Danmarks riges formynder».
Etter sin død ble hun gravlagt sammen med sin far og sønn Olav i Sorø klosterkirke. Under ledelse av Roskildebispen Peder Jensen Lodehat ble liket fjernet med makt og flyttet til Roskilde året etter. Sarkofagen ble utført i 1423 og anses som Danmarks vakreste gravminne fra middelalderen.[1]Utsmykningene er av alabast. Sarkofagen inneholder en blykiste med levningene hennes og på dekkplaten er det en forgyllet innskrift som er gravert inn på vegne av etterfølgeren Erik av Pommern. Margretes sarkofag har aldri blitt åpnet, men i forbindelse med en restaurering i 1950 ble det borret små hull i den og man kom da inn mot et blylag.[4]
.JPG)
Sarkofagen antas å være laget av Johannes Junge fra Lübeck.[5]
På toppen av sarkofagen ligger dronningen i helfigur med krone på hodet og øynene lukket. Hun er fremstilt som ung med rene, glatte trekk og er et idealisert bilde; Margrete var rundt 60 år da hun døde. Full lengde/høyde er ca. 160 cm.
Tidligere var også det man antok var festkjolen hennes stilt opp ved sarkofagen, men den ble stjålet av svenske soldater i 1659 og oppbevares nå i Uppsala.[6] Domkirken hadde også stilt ut en slipesten og en fane knyttet til henne. Kjolen var av gyllen italiensk brokade og ble påstått å være brudekjolen hennes.[7][8] Kjolen har blitt testet med karbondatering ved Svedberg-laboratoriet og tidfestet til perioden 1400-1440. Den kan altså ha tilhørt Margrete, men det kan ikke ha vært brudekjolen hennes.[9] Hvordan kjolen havnet i Roskilde domkirke vet man ikke og den ble omtalt første gang av en engelsk reisende i 1593.
Junker Christoffer (- d. 1363) var Valdemar Atterdag og Helvig av Slesvigs eneste sønn og storebror til Margrethe I. I Nordisk familjebok fra 1911, bind 14, side 1453-1454 oppgis det at Christoffer var født i 1344 og han kan dermed ha vært rundt 19-20 år da han døde i 1363.[10] Minnesmerket er utført i alabast og forestiller en ung ridder i full rustning besatt med juveler og omkranset av Danmarks, Hallands og Lollands våpen. Christoffer selv er trolig begravet under kirkegulvet - gravmælet ble først stilt opp i 1878.[11]
På en opphøyet plass i koret står fire overdådige marmorsarkofager i barokk sammen med junker Christoffer. Her ligger Christian V (1646–1699) og hans ektefelle Charlotte Amalie (1650–1714), deres sønn Frederik IV (1671–1730) og hans første dronning Louise (1667–1721).[11]
Oppdraget med å utføre Christian V og Charlotte Amalies sarkofager ble i første omgang gitt til Andreas Gercken i 1716.[12]Figurene og relieffene var ved Johan Christopher Sturmberg.[13] Det videre arbeidet med sarkofagene ble overdratt til Didrick Gercken året etter.[14]
Christian V var eldste ektefødte sønn av Frederik III og Sophie Amalie og ble konge 24 år gammel i 1670. Han var gift med Charlotte Amalie av Hessen-Kassel og ble far til blant annet den senere Frederik IV.[15] Christian var opptatt av jakt og døde etter å ha blitt såret av en skadeskutt hjort i forbindelse med parforsejakt i Jægersborg Dyrehave.[16] Han var konge 1670-1699.
Tyve år etter arbeidet med sarkofagene til Christian V og Charlotte Amalie fikk Diderik Gercken også oppdraget med å utføre Frederik IVs og dronning Louises sarkofager. I tillegg står han bak sarkofagene til dronning Anna Sophie og hennes barn.[14]
Frederik IV ble konge ved farens død i 1699. På dette tidspunkt hadde han vært gift med Louise av Mecklenburg-Güstrow i fire år uten at det hindret ham i å inngå nytt ekteskap i 1703 med Elisabeth Helene von Vieregg.[17]Vieregg døde året etter og ble begravet i Vor Frelsers kirke i København. I 1712 giftet han seg igjen til venstre hånd med Anna Sophie Reventlow (1693–1743). Etter dronningens død i 1721 giftet han seg med Reventlow til høyre hånd og hun ble dermed dronning. [17] Anna Sophie Reventlow ønsket å bli begravet ved siden av sin ektefelle og Frederiks sønn fra første ekteskap, Christian VI, lot henne delvis få ønsket oppfylt. Han kjøpte Trolles kapell hvor hun ligger begravet.[18]
Helligtrekongers kapell ble oppført i 1460-årene på initiativ av Christian I. Hensikten med kapellet var opprinnelig at det skulle være samlingssted for en ridderorden han nylig hadde innstiftet, en forløper til Elefantordenen.[11] Han finansierte kapellet ved å overdra Store Heddinge kirke på Stevns[19] til Roskilde domkirke i 1466.[20] Kapellet inneholder gravene til Christian I og hans ektefelle Dorothea av Brandenburg, Christian III med ektefellen Dorothea av Sachsen-Lauenburg og Frederik II og Sophie av Mecklenburg.[11]
Christian I (1426–1481) var konge av konge Danmark, Norge og Sverige og giftet seg med Dorothea av Brandenburg, som var enke etter Kristoffer av Bayern. Christian og Dorothea fikk flere barn og to av dem ble konger; Hans og Frederik I. Ingen av dem er gravlagt i Roskilde domkirke; Hans ligger i Sankt Knuds kirke i Odense og Frederik i Schleswig domkirke.
Christian I og Dorothea døde i henholdsvis 1481 og 1496, og begge er gravlagt under gulvet,[11] markert med to stener.
Helligtrekongers kapell domineres av sarkofagene til Christian III og Frederik II.[11] Sarkofagen over Christian III og dronning Dorothea prydes av Christian liggende på lokket i alabast. Han ligger i full rustning og har hendene samlet foran seg i bønn. Gravmonumentet bæres av seks søyler, og på baldakinen sitter en engel i hvert hjørne. Midt på i den ene kortenden er det montert et krusifiks, foran krusifikset kneler Christian i bønn. Rundt monumentet står fire soldater i romerske drakter og vokter kongen.
Monumentet er utført av den nederlandske billedhuggeren Cornelis Floris i Antwerpen i årene 1574–75.[21] Floris var aktiv i Antwerpen, hvor han også var medlem av det lokale Sint-Lucasgildet.[22] Han leverte flere gravmonumenter til Danmark i tillegg til monumentet over Christian III.[21] I Danmark fikk stilen stor utbredelse som del av nordisk renessanse og ble kalt «floris-stil».[21][23]
Gravmonument over Christian III var bestilt i 1569 og ble fullført i august 1575. Det ble stilt opp i domkirken i 1578.[21]
Frederik II (1534-88, konge 1559–88) og dronning Sophies minnesmerke står ved siden av Christian IIIs. Det ble til på initiativ av Christian IV og moren, enkedronning Sophie og var bestilt hos Gert van Egen i 1589. Gert van Egen var ansatt i kong Frederik IIs tjeneste som stenhugger på Kronborg, og det antas at han har hatt viktige oppdrag med utsmykkingen av slottet.[24]
Frederik døde i april 1588 og ble gravlagt i domkirken 5. juni samme år.[25] Gravmonumentet ble reist i 1598 og er i hovedsak en kopi av Christian IIIs monument.[11] På sidene er det scener fra kongens felttog i Ditmarsken og fra syvårskrigen.[11] Det fremgår av et brev fra enkedronning Sophie at han skulle utføre det etter utleverte modeller, og det er derfor uklart hvor stor del av monumentet som er van Egens eget verk.[24]
Sarkofagene til Christian III og Frederik II er tomme, kongene og deres ektefeller er begravet i lave krypter under gulvet.
Kapellet holdes oppe av en kongesøyle hvor flere kongelige personers høyde er risset inn. Flere av målene er nok snarere fantasi enn virkelighet; for eksempel er Christian I avmerket med en høyde på nesten 2,20 meter og tsar Peter den store av Russland med 2,08 meter.[26]
I Christian IVs kapell ligger Christian IV med ektefellen Anna Kathrine samt sønnene Christian og Frederik III med sin ektefelle Sophie Amalie. Kapellet er i renessanse og ble tegnet av Christian IVs arkitekter Lorentz og Hans van Steenwinckel den yngre. Det sto ferdig i 1642, seks år før kongen døde, men var da nærmest uten pynt bortsett fra Caspar Finckes gitter.[11]
Christian IV (1577–1648) var sønn av Frederik II og Sophie av Mecklenburg og var knappe 11 år da faren døde i 1588. Han ble først kronet til konge i 1596. Ektefellen Anna Kathrine døde allerede i 1612 og han giftet seg senere til venstre hånd med Kirsten Munk. Han døde 28. februar 1648 på Rosenborg slott og ble gravlagt i Roskilde domkirke 18. november samme år.[27] Christian ligger i en enkelt utstyrt kiste midt foran gavlen i kapellet og på lokket ligger rytterkården hans.[11] Dronning Anna Kathrine ligger på hans venstre side og sønnen Christian på den høyre.
Med oppblomstringen av romantikken på 1800-tallet ble det bestemt at man skulle dekorere kapellet. Veggene domineres av Wilhelm Marstrands malerier «Christian 4. på «Trefoldigheden» under sjøslaget på Kolberger Heide» og «Christian IV dømmer Rosenkrantz». Kapellet inneholder i tillegg en skulptur av Christian IV av Bertel Thorvaldsen og Heinrich Eddeliens freskomalerier som ble utført i rundt 1847.[28]
Christian IV og Anna Kathrines sønn Frederik III var Danmark og Norges første eneveldige konge. Han satt på tronen fra 1648 til sin død i 1670. Frederik og ektefellen Sophie Amalie ligger i hver sin kobbersarkofag med messingdekorasjoner.
Frederik ble opprinnelig begravet i en annen sarkofag enn den han ligger i nå. Hoffgullsmed Ferdinand Küblich fikk bestilling på sarkofagen og den ble utført av kobber med dekorasjoner av sølv.[29]Küblich var kunstneren bak Frederiks tre store sølvløver i naturlig størrelse som finnes på Rosenborg slott; kongen hadde bestilt seks stykker, men de ble ikke ferdig før han døde.[30] Kongens castrum doloris i Københavns slottskirke ble voktet av de tre løvene. Sarkofagen var dekorert med sølvdekorasjoner som veide 70 kilo.[30]
I 1688 ble sarkofagen erstattet av den nåværende. Den ble utført av Küblich i samarbeid med Johan Kohlmann og Jean Henri de Moor etter tegninger av Lambert van Haven.[29] Sophie Amalies sarkofag er utført av samme. Hvor det har blitt av den opprinnelige sarkofagen vet man ikke.
Tradisjonen med at de tre sølvløvene vokter den avdøde monarkens castrum doloris har holdt seg siden og er det eneste de benyttes til.[31]
 |
 | |
Frederik Vs sarkofag av Johannes Wiedewelt hviler på et fotstykke. Bak bærer en søyle en medaljong med et portrett av kongen, søylen krones av en urne. Ved endene av sarkofagen sitter to kvinneskikkelser som forestiller Danmark og Norge som i dyp sorg. |
Louise av Englands sarkofag utført av Carl Frederik Stanley er plassert på skrå overfor ektefellen Frederik Vs sarkofag. Louise var mor til blant annet den senere Christian VII. Hun døde i barselseng bare 27 år gammel. |
Frederik Vs kapell ble opprinnelig tegnet i klassisistisk stil av arkitekt C.F. Harsdorff i 1774. Det ble ikke ferdig og ble fullført først i 1825 av C.F. Hansen.[32]
Kapellet inneholder 11 graver; Frederik V, Louise av England, Juliane Marie, Christian VI, Sophie Magdalene, Christian VII, Frederik VI, Marie Sophie, Christian VIII, Caroline Amalie og Frederik VII.[11]
Frederik V (1723–1766) var dansk-norsk konge fra 1746 til sin død. Han huskes særlig på grunn av anleggelsen av Frederiksstaden som er oppkalt etter han samt for J.F.J. Salys rytterstatue av kongen som står på Amalienborg Slotsplads.
Frederik var gift to ganger, hans første ektefelle var Louise av England (1724–1751) og etter hennes død giftet han seg med Juliane Marie (1729–1796). Begge ektefellene ligger i kapellet.
Frederik Vs sarkofag er utført i marmor av Johannes Wiedewelt.[33]Monumentet anses som kunstnerens hovedverk. Monumentet har en lengde på ca. 2,5 meter og en høyde på rundt 1,8 meter. Sarkofagen hviler på et fotstykke og prydes av flere skulpturer. Bak den bærer en søyle en medaljong med kongens portrett. Søylen krones av en urne. Ved endene av sarkofagen sitter to høye, kronede kvinneskikkelser, Danmark og Norge, som i dyp sorg.
Dronning Louises sarkofag er utført av Carl Frederik Stanley og anses som kunstnerens hovedverk. Den er plassert på skrå overfor Frederik Vs sarkofag.
Frederik Vs foreldre Christian VI (1699–1746) som var konge av Danmark og Norge 1730–1746 og Sophie Magdalene (1700–1770) ligger i to siderom. Også Christian VIs gravmonument er et verk av Wiedewelt.
Christian VII var konge av Danmark og Norge fra 1766 til sin død. Fra 1784 og frem til Christians død var det i realiteten sønnen, den senere Frederik VI som var det fungerende kongelige overhodet ettersom Christian var sinnssyk. Christian VIIs ektefelle Caroline Mathilde ligger ikke begravet i Roskilde domkirke. Ekteparet ble skilt og hun forvist til Celle hvor hun ligger begravet i Stadtkirche St. Marien.
Christian VIIs sarkofag er utført av Matthias Hansen under onkelen C.F. Hansens ledelse.[34]
Arkitekt Jørgen Hansen Koch har satt et markant preg på kapellet. Koch hadde blitt kjent med Christian Frederik, den senere Christian VIII under et opphold i Italia i 1819 og de knyttet et livslangt vennskap.[35] Da Frederik VI døde i 1839 hadde Koch et utkast til kiste klart allerede fire dager senere og fikk dette godkjent av den nye kongen, Christian VIII. Kisten ble benyttet til selve bisettelsen.[36]
Frederik VIs kiste er i klassisk senempire med elementer fra antikken med løveføtter og sfinxer. Da ektefellen Marie Sophie døde i 1852 fikk hun en kopi av ektefellens kiste.[36]
Frederik VI (1768-1839) var konge av Danmark 1808–1839 og av Norge 1808–1814. Han var sønn av Christian VII og Caroline Mathilde. Frederiks popularitet var synkende de siste årene av hans tid på tronen og københavnerne buet da kisten hans ble ført gjennom Københavns gater på vei til Roskilde.[37] Da prosesjonen nærmet seg Roskilde tok bønder i området kisten ned og bar den det siste stykket til domkirken. Handlingen var en gest for å vise kongen takknemlighet for opphevelsen av stavnsbåndet og bøndenes bedrede vilkår.[37]
Da Christian VIII døde i 1848 leverte Koch raskt et forslag som ble benyttet og man utformet kongens sarkofag etter hans tegninger. Christian VIIIs enke Caroline Amalie overlevde sin mann med mange år og døde først i 1881. Da fikk hun en sarkofag lik sin ektefelles etter Kochs tegninger.
Koch har forøvrig også utført tegningene til sarkofagene til Christian VIIIs søster Juliane Sophie og hennes ektefelle Frederik Vilhelm av Hessen; de ligger begravet i gravkapellet under Frederik Vs kapell.[36]
Christian VIII (1786–1848), gjerne omtalt som Christian Frederik i Norge, var i to adskilte tidsperioder konge av Norge og deretter konge av Danmark. Han var konge av Norge 17. mai 1814–10. oktober 1814 og av Danmark fra 1839 til sin død. Christian var gift to ganger; først med Charlotte Frederikke som han fikk sønnen Frederik VII med. Paret ble senere skilt og han giftet seg med Caroline Amalie. Christian VIII var den siste eneveldige kongen i Danmark og dermed den siste som ble salvet og som satte kronen på sitt eget hode.
Charlotte Frederikke bodde i Roma de siste årene av sitt liv og er gravlagt bak Peterskirken.[38]
Frederik VII (1808–1863) var den første kongen etter eneveldets fall i 1848 og var konge til sin død. Han hadde ingen barn og ble dermed siste konge av huset Oldenborg. Frederik VIIs sarkofag er utformet av Theodor Zeltner.[39]
Christian IXs kapell eller det Glücksborgske kapell ble reist i 1917-1924 ved arkitekt Andreas Clemmensen. I midten av kapellet ligger Christian IX (1818-1906) og dronning Louise (1817-1898) i en dobbeltsarkofag som er tegnet av Hack Kampmann.[40] Sarkofagen er omgitt av kvinnefigurer signert Edvard Eriksen.[41]
Christian IX av Danmark (1818–1906) var konge 1863–1906, den første danske kongen av huset Glücksburg og gjerne kalt «Europas svigerfar». Han var gift med Louise av Hessen-Kassel (1817–1898), en niese av Christian VIII.
Også Frederik VIII (1843–1912) og ektefellen Lovisa (1851–1926) ligger i dette kapellet. De hviler i en dobbeltsarkofag tegnet av Einar Utzon-Frank.[42]
Frederik VIII av Danmark (1843–1912) var eldste sønn av Christian IX og Louise av Hessen-Kassel og overtok tronen ved farens død i 1906. Da hadde han vært kronprins i 43 år. Frederik hadde giftet seg med Lovisa av Sverige (1851–1926) i 1869. I tillegg til tronarvingen Christian X ble de foreldre til flere barn, blant annet til Carl av Danmark, den senere Haakon VII av Norge.
Det siste paret som ligger i dette kapellet er Christian X (1870–1947) som var Danmarks konge fra 1912 til 1947 og ektefellen Alexandrine (1879–1952), som hviler i to enkle marmorkister tegnet av Kaare Klint.[43]
Da Maria Feodorovna – født Dagmar og datter av Christian IX og Louise – døde i 1928 ble det først holdt en kort seremoni i Aleksander Nevskij kirke i København og derpå en russisk-ortodoks seremoni i Roskilde domkirke før keiserinnens sarkofag ble plassert i kapellet.
I 1957 ble kisten flyttet til krypten under kapellet og i september 2006 ble den sendt til Russland. Det hadde vært dronningens ønske å bli gravlagt ved siden av ektemannen Alexander III i Peter og Pauluskatedralen i St. Petersburg når Russland ble fritt.
Da Frederik IX døde i 1972 ble kisten hans plassert i kapellet drapert med flagget, bevoktet av de tre sølvløvene fra kronregaliene og flankert av to kandelabere i form av ankere. Kongen ble begravet i 1985 og bare kandelaberne står igjen i kapellet.
Oktogonen eller Frederik IXs begravelsesplass er domkirkens nyeste kapell og ble reist etter Frederik IXs død. Den er innredet for Frederik IX og hans etterkommere og er plassert utenfor kirkens nordvestre hjørne.
Begravelsesplassen ble innviet 23. september 1985 og var den første gravplassen utenfor selve domkirken. Det var to grunner til byggingen; den ene var at det hadde vært Frederik IXs ønske å bli gravlagt utenfor katedralen og i tillegg var det ikke plass igjen i Christian IXs kapell.
Gravplassen er tegnet av arkitekt Vilhelm Wohlert i samarbeid med Inger og Johannes Exner. Den består av en enkel åttekant av mursten uten tak med en inngangsportal av bronse tegnet av Sven Havsteen-Mikkelsen. Gravstenen er hugget av grønlandsk granitt av billedhuggeren Erik Heide. Den ble først permanent forseglet etter begravelsen av dronning Ingrid i 2000.
Dronning Margrethe II har valgt Sankt Birgittes kapell som fremtidig gravplass for seg selv og prins Henrik med en dobbeltsarkofag skapt av kunstneren Bjørn Nørgaard.[44] Kapellet ligger på nordsiden av domkirken og er fra 1485.
Det ligger flere begravet i Sankt Birgittes kapell både i gulvet og i egne krypter. I en av kryptene ligger tre av barna til Christian IV og Kirsten Munk. To av disse barnekistene ble åpnet i 1980.[45]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
