Remove ads
Dorothea av Brandenburg (1430–1495) var dansk-svensk-norsk dronning av fyrstehuset Hohenzollern,[10] og dronning av Danmark og Norge i omkring 50 år. Hun var datter av markgreven Johan av Brandenburg («alkymisten Johan», 1406-64), gravlagt i Heilbronn;[11] og Barbara av Sachsen-Wittenberg (ca 1405–65), gravlagt i Bayreuth.[12]
| Dorothea Dronning av Norge, Danmark og Sverige | |||
|---|---|---|---|
_1440s.jpg) | |||
| Født | 1430[1][2][3][4] Markgrevskapet Brandenburg | ||
| Død | 10. nov. 1495[1][3][5][6] Kalundborg[7] | ||
| Beskjeftigelse | Gemal | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Christoffer av Bayern (1445–1448) (bryllupssted: København)[8] Christian I av Danmark og Norge (1449–1481) (bryllupssted: København)[8] | ||
| Far | Johann av Brandenburg | ||
| Mor | Barbara av Saxe-Wittenberg | ||
| Søsken | Barbara av Brandenburg Elisabeth von Brandenburg | ||
| Barn | Oluf av Danmark[9] Knud av Danmark[9] Hans av Danmark, Norge og Sverige[9] Margrete av Danmark[9] Frederik I av Danmark og Norge[9] | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Roskilde domkirke | ||
| Våpenskjold | |||
.svg) | |||
Dorothea skiller seg fra alle andre danske dronninger, siden hun var gift med to konger etter hverandre - og ble mor til to andre.[13]
Remove ads
Dorothea hadde to eldre søstre: Barbara som ble markgrevinne av Mantova, og Elisabeth som ble hertuginne av Pommern. Faren deres frasa seg i 1437 sin førstefødselsrett som tronarving i markgrevskapet Brandenburg. I stedet fikk han fyrstehuset Hohenzollerns eiendommer i Franken med residens på slottet Plassenburg[14] i Kulmbach.
Som tenåring giftet Dorothea seg med Kristoffer av Bayern (av huset Wittelsbach) etter en avtale fra 1444. 12. september 1445 feiret de bryllup, og to dager senere ble hun kronet i Lund, som «erkedronning» over tre nordiske land. Hun rakk å reise rundt i Sverige og bli hyllet av svensk adel - allerede 5. januar 1448 døde Kristoffer av feber på festningen Kärnan[15] i Helsingborg. Ekteskapet var barnløst, noe som kan ha bidradd til at den unge enken fikk gifte seg med Kristoffers etterfølger, Christian 1. (av huset Oldenburg) (1426-81). Dette sparte også penger, for som enke hadde hun krav på en livgeding som kunne strakt seg over mange år - hun var fortsatt tenåring.[16]
Slik kom oldenburgerne på Danmarks trone, der de satt i over 400 år, helt til Frederik 7. døde i 1863.[17] Kong Kristoffer skjenket henne i morgengavebrev eiendommer der de tre nordiske landene og Bayern skulle bidra med en fjerdedel hver. I Danmark fikk hun overdradd kjøpstedene Roskilde og Ringsted, samt slottslenene Haraldsborg og Skjoldenæs.[18] I Norge fik hun Jämtland og i Sverige Örebro slott med Närke og Värmland. Flyttet hun som enke fra Norden, hadde hun rett til å utløses med 15 000 rhinske gylden som hvert nordisk land skulle betale en tredjedel av.[19]
Områdene hun fikk i de tre nordiske landene beløp seg til samlet verdi på 45 000 rhinske gylden, i tillegg til morgengaven på 15 000 rhinske gylden på områder i Oberpfalz. Som enke var Dorothea dermed et godt parti, og faren hennes så på muligheten for å få henne gift med Polens konge eller med den yngre broren til keiser Fredrik 3.s, erkehertug Albrecht av Østerrike. Imidlertid førte forhandlingene i København sommeren 1448 til at hertug Adolf 8. av Slesvig foreslo sønn av sin søster Hedvig som dansk konge og Dorotheas neste ektemann. Bryllupet blev feiret 26. oktober 1449, samtidig som Christian 1. ble kronet til konge. Dorothea ser da ut til å ha gitt avkall på sin første morgengave i Danmark-Norge, men fikk i stedet Kalundborg med Samsø i Danmark, samt Romerike i Norge. I tillegg til denne velstanden forlangte hun sin medgift og farsarv, og lå gjennom mange år i konflikt om dette med sin farbror, hertug Albrecht Achilles,[20] uten at det førte til noe, ettersom faren hennes neppe etterlot seg annet enn gjeld. Morgengavekravet hennes på Sverige utløste krig i Norden fra 1451. Etter Kristoffers død i 1448 var Karl Knutsson svensk konge, og først i 1457 klarte Dorothea å sikre seg de svenske morgengavegodsene sine.[21] Hun bad paven om å lyse hennes motstandere stormennene Karl Knutsson og Sten Sture i bann, og kom dermed i et motsetningsforhold til de danske interessene i Kalmarunionen.
I ekteskapet med Christian 1. ble det født 5 barn:
- Olaf, død som spedbarn
- Knud, død som spedbarn
- Hans (født 1455), konge av Danmark, Norge og Sverige
- Margrete (født 1456), gift i 1469 med Jakob III av Skottland
- Frederik (født 7. oktober 1471), konge av Danmark og Norge
Dronning Dorothea viste seg å være i besittelse av en handlekraftig karakter. Hun var interessert i ektefellens regjeringsanliggender og hun var dyktig til å administrere sitt livgeding, lånte ektefellen penger og ble etter hvert eier av store deler av Lolland, Falster, Slesvig og Holsten.
Kong Christian stiftet Københavns universitet, og under sitt opphold i Roma i 1474 hadde han nok snakket med paven om dette. Men at Sixtus IV ga endelig tillatelse 19. juni 1475, hadde nok også sin årsak i det gode inntrykket dronning Dorothea gjorde det året. 6. januar 1475, et jubelår, la hun ut på valfart til Roma med et følge på 40-50 hester og en vogn. Hun gjorde stopp i Ansbach i Bayern, der hennes farbrors kone tok vel imot henne. Så til de grader ble damene i Dorotheas følge beskjenket «at de stod på hodet, og den ene mistet nesten et øye, da hun tok feil av dørene og ramlet med hodet ned mot trappetrinnene».[22] 14. april nådde følget frem til Mantova og besøkte Dorotheas søster Barbara som var gift med markgreven Lodovico Gonzaga. Sønnen deres, Francesco Gonzaga, var kardinal. 29. april 1475 kom følget til Viterbo, der man la merke til de rundt 40 rytterne, alle kledd i hvitt. Dorothea selv var kledd som nonne. 2. mai 1475 kom de til Roma. Kardinal Gonzaga red dem i møte, og ved Porta del Popolo ventet 18 kardinaler til hest og fulgte gjestene til Gonzagas palass. Dagen etter besøkte Dorotha tre kirker, og 4. mai møtte hun pave Sixtus 4. i cortile del pappagallo («papegøyegården»)[23] i Vatikanet. Hun kysset foten og hånden hans, og etter at følget hennes også hadde kysset pavens fot, fulgte hun ham ut på loggia delle benedizioni («velsignelsenes losje»)[24] der han lyste velsignelsen over folkemengden foran Peterskirken. Dette var Kristi himmelfartsdag, og angivelig stilte rundt 200 000 personer for å motta fullstendig avlat og jubel-avlat i anledning jubelåret. Dette gjaldt også den danske dronningen, som neste dag la ut på en runde til Romas syv pilegrimskirker.[25] 15. mai tok hun avskjed med paven, og 20. juli 1475 var hun vel hjemme på Gottorp slott igjen.[26]
I 1481 døde kong Christian, og dronning Dorothea ønsket at begge sønnene, Hans og Frederik, skulle tilgodeses, og helst slik at Frederik fikk hertugdømmene. Dette ønske fikk Hans redusert til at han skulle dele hertugdømmene med sin yngre bror.
Dronning Dorothea grunnla Køge kloster,[27] hvor munker av fransiskanerordenen, «gråbrødrene», etablerte seg.
Remove ads
Hun foretok to reiser til Roma hvor hun besøkte kirker og klostre. På begge reisene henvendte hun seg til paven og fikk utstedt buller mot dem som krenket hennes eiendom.
Dronning Dorothea levde sine siste år nokså tilbaketrukket på Kalundborg slott og i huset sitt i Roskilde. Hun er begravd i et kapell i Roskilde domkirke.[28]
Remove ads
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
Remove ads