russisk politiker From Wikipedia, the free encyclopedia
Georgij Maksimilianovitsj Malenkov (Георгий Максимилианович Маленков, født 26. desember 1901jul./ 8. januar 1902greg. i Orenburg i Russland, død 14. januar 1988 i Moskva) var en fremtredende sovjetisk politiker det første tiåret etter andre verdenskrig.
| Georgij Malenkov | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 8. jan. 1902[1][2][3][4] Orenburg (Guvernementet Orenburg, Det russiske keiserdømmet) | ||
| Død | 14. jan. 1988[1][2][3][4] (86 år) Moskva[3] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Utdannet ved | Bauman Moscow State Technical University | ||
| Ektefelle | Valeria Golubtsova | ||
| Parti | Sovjetunionens kommunistiske parti (1920–) | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet Sovjetunionen | ||
| Gravlagt | Kuntsevo gravlund | ||
| Medlem av | Politbyrået i Sovjetunionen | ||
| Utmerkelser | Leninordenen (1943) Gullmedaljen «Hammer og sigd» (1943) Leninordenen (1945) Leninordenen (1952) Medaljen for tappert arbeid under Den store fedrelandskrigen 1941–1945 | ||
| Sovjetunionens statsminister | |||
| 6. mars 1953 – 8. februar 1955 | |||
| Forgjenger | Josef Stalin | ||
| Etterfølger | Nikolaj Bulganin | ||
Georgij Malenkovs besteforeldre på farssiden var fra området rundt Ohrid på Balkan, i Det osmanske rike.[5][6] Det var kommet en del folk derfra for å tjenestegjøre som offiserer i Den keiserlige russiske hær.
Malenkovs far var en rik bonde i guvernementet Orenburg, og sønnen hjalp av og til med forretningene. Moren var datter av en smed og barnebarn av en russisk-ortodoks prest.[7]
Malenkov tok eksamen fra Orenburgs gymnasium noen få måneder før utbruddet av den russiske revolusjon.
Han sluttet seg til Den Røde Hær i 1918 og Sovjetunionens kommunistiske parti to år etter. Han kjempet mot Den hvite armé i den russiske borgerkrig, og var politisk kommissær på et propagandatog i Turkestan.[7] Malenkov steg raskt i gradene i partiet som en del av den såkalte nomenklaturaen, og var, sammen med blant andre Nikita Khrusjtsjov, aktiv i forbindelse med utryddelsene på 1930-tallet.
I 1946 ble Malenkov tatt opp i politbyrået, og i 1952 ble han medlem av Stalins sekretariat, et tegn på at han var blitt en av Stalins nærmeste allierte. Etter Stalins død overtok Malenkov vervet som Sovjetunionens statsminister, og var i to år landets formelle leder. Han var også i en kort periode partiets generalsekretær, men ble tvunget til å gå av til fordel for Khrusjtsjov.
Selv om de hadde hatt sine uenigheter, var Malenkov i 1953 blant dem som gikk mot henrettelsen av Lavrenti Berija. Han var også kritisk til atompolitikken og den ensidige satsingen på tungindustri som Khrusjtsjov var blant de varmeste forsvarerne av. Dette førte til at han i 1955 ble tvunget til å gå av som statsminister, og to år senere mistet han også plassen sin i politbyråets etterfølger, presidiet.
Etter at han sammen med Vjatsjeslav Molotov og Lazar Kaganovitsj forsøkte å få gjennomslag for en annen politikk uten å lykkes ble han ekskludert av partiet i 1961 og sendt i indre eksil.
Frem til sin død virket han som leder for et vannkraftverk i Kasakhstan.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
