fransk forfatter og filmprodusent From Wikipedia, the free encyclopedia
Georges Perec (født 7. mars 1936, død 3. mars 1982) var en fransk forfatter og filmprodusent som skrev romaner og essays og framstilte dokumentarfilmer. Han var medlem av Oulipo-gruppen, en løs samling av fransktalende forfattere og matematikere som benyttet innskrenkende og begrensende forfatterteknikker, tilsvarende som med dogmefilm. I hans roman La disparition (1969) er eksempelvis bokstaven «e» ikke brukt en eneste gang.
| Georges Perec | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 7. mars 1936[1][2][3][4] 19. arrondissement[5][4] | ||
| Død | 3. mars 1982[1][2][3][4] (45 år) Ivry-sur-Seine[4] | ||
| Beskjeftigelse | Romanforfatter, lyriker, essayist, litteraturkritiker, kryssordforfatter, dokumentalist, filmmanuskriptforfatter[6] | ||
| Utdannet ved | Lycée Claude-Bernard | ||
| Ektefelle | Paulette Perec | ||
| Nasjonalitet | Frankrike[7][8] | ||
| Gravlagt | Crématorium-columbarium du Père-Lachaise[9] | ||
| Morsmål | Fransk | ||
| Språk | Fransk | ||
| Medlem av | Collège de ’Pataphysique Oulipo | ||
| Utmerkelser | Prix Renaudot (1965) Prix Médicis (1978) | ||
| Debuterte | 1965 | ||
| Aktive år | 1965– | ||
| Signatur | |||
 | |||
Perec var den eneste sønnen til Icek Judko og Cyrla (Schulewicz) Peretz, polske jøder som utvandret til Frankrike på 1920-tallet og bosatte seg i arbeiderdistriktet i Paris. Perec er en fjern slektning av den jiddiske forfatteren Isaac Leib Peretz.[trenger referanse] Perecs far, som var innrullert i den franske hæren under den andre verdenskrig, døde i 1940 av skuddskader, og Perecs mor ble tatt under det nasjonalsosialistiske Tysklands okkupasjon av Frankrike, sendt til tysk konsentrasjonsleir under Holocaust og døde antagelig i Auschwitz etter 1943. Perecs onkel og tante på farssiden tok ham til seg i 1942, og i 1945 ble han formelt adoptert av dem.
Perec begynte å skrive litterære omtaler og essayer for magasinene Nouvelle Revue Française og Les Lettres Nouvelles mens han studerte historie og sosiologi ved Sorbonne. I 1958-1959 var Perec i hæren, og han giftet seg deretter med Paulette Petras. De bodde et år (1960 1961) i Sfax i Tunisia, der Paulette arbeidet som lærer. I 1961 begynte Perec å arbeide som arkivar ved et forskningslaboratorium, en dårlig betalt stilling han beholdt til 1978.[trenger referanse] Perecs første roman, Les Choses kom i 1965. For denne romanen mottok han Prix Renaudot.
Perec begynte å arbeide med en serie hørespill sent på 1960-tallet, og mindre enn ti år senere begynte han å lage filmer. Den første filmen, basert på Perecs roman Un Homme qui dort, der Bernard Queysanne var medregissør, vant Prix Jean Vigo i 1974. Perec lagde også kryssordoppgaver for Le Point fra 1976.
Perec er ikke minst kjent for å ta i bruk særegne virkemidler. Romanen La disparition (1969) er et lipogram, skrevet uten at bokstaven «e» er brukt en eneste gang. Novellen Les revenentes fra 1972 er en oppfølger, her er bokstaven «e» den eneste vokalen som blir brukt. Dette påvirker også bokas tittel, som tradisjonelt skulle ha blitt stavet Revenantes.
W ou le souvenir d'enfance (1975) er delvis biografisk, et verk det er vanskelig å klassifisere. Boken forteller vekselvis to historier – en historie om den fiktive, totalitære øystaten «W», og en historie med beskrivelser fra barndommen – som smelter sammen mot slutten, der fellestemaet holocaust forklares.
I 1978 vant han Prix Médicis for La Vie, mode d'emploi (norsk tittel: Livet bruksanvisning). I de 99 kapitlene i boka beveger han seg som en springer på et sjakkbrett mellom rommene i en leilighet i Paris, og beskriver rommene og trappegangen, og forteller beboernes historier. Denne romanen brakte ham også økonomisk suksess, slik at han kunne satse som forfatter på heltid.[trenger referanse]
I 1981 tilbrakte han et år ved University of Queensland i Australia, der han arbeidet med den ufullendte 53 Jours. Kort tid etter hjemkomsten fra Australia begynte helsen å svikte. Storrøykeren Perec fikk diagnosen lungekreft, og døde året etter, førtifem år gammel.
David Bellos har skrevet en omfattende Perec-biografi: Georges Perec: A Life in Words.
Flere bøker er utgitt posthumt, deriblant Kunsten og måten å nærme seg avdelingssjefen på for å be om lønnspålegg, en roman som er bygget opp som et organigram som skal dekke alle mulige utfall av situasjonen angitt i tittelen. Hvordan kan organigrammet innfange hva som skjer om sjefen ikke er på kontoret? Teksten er uten tegnsetting, og består av en setning på omkring 100 sider.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
