Fylkesvei
veitype i Norge From Wikipedia, the free encyclopedia
veitype i Norge From Wikipedia, the free encyclopedia
En fylkesvei er en norsk vei i fylkeskommunal eie som vedlikeholdes av fylkeskommunen veien ligger i.
Ordningen med riks-, fylkes- og bygdeveier (senere kommunale veier) ble innført i 1931. Fra 1912 hadde veiene vært inndelt i hovedveier og bygdeveier.
Oslo og Moskenes kommuner og Svalbard har ingen fylkesveier. I Trondheim ble fylkesveiene nedklassifisert til kommunale veier som et forsøk og ble driftet av Trondheim Bydrift fra 2004 til 2007. Fra 1. januar 2008 fikk disse veiene igjen status som fylkesveier.[1][2]
Dette er de fylkesveiene som var riksveier før 1. januar 2010. Disse veiene har til største delen beholdt veinumrene de hadde frem til 2009. Primære fylkesveier skiltes med svarte veinummer på hvit bakgrunn.
Disse var fylkesveier også før 1. januar 2010 og er ikke skiltet, med få unntak. De har fra 2019 vanligvis nummer med fire sifre, og de er unike for landet og kan krysse fylkesgrenser uten å bytte nummer.
Det var i 2009 i alt 27 262 km fylkesveier i Norge. Dette utgjorde 29,2 % av de 93 247 km offentlige veiene i Norge.[3] 1. januar 2010 førte forvaltningsreformen til at de fleste riksveier som ikke var stamveier (kalt øvrige riksveier) ble overført til fylkene og ble fylkesveier[4]. 17 200 km riksvei (og 78 ferjesamband) ble omgjort til fylkesvei og gitt til fylkene, mot en kompensasjon på 6,9 milliarder kroner.[5] Fylkene har etter dette rundt 44 000 kilometer vei, mens staten har cirka 10 000 kilometer i sitt veinett. Etter at reformen trådte i kraft er det to typer fylkesveier i Norge – de opprinnelige fylkesveiene som ikke var skiltet, og skiltet fylkesvei, dvs. de tidligere riksveiene. De riksveiene som ble omklassifisert til fylkesveier, hadde i noen tilfeller samme veinummer som en allerede eksisterende fylkesvei. For å unngå nummerkonflikt fikk her den sekundære veien nytt nummer. En del mente etterpå at «fylkeskommunene fikk lempet over dårlige veier uten at det fulgte noen midler med ansvaret».[6]
Sekundære fylkesveier i Trøndelag fikk i sammenslåingen 2018 nye nummer med fire sifre for å gi alle fylkesveier et unikt nummer på landsbasis. I 2020 ble 13 fylker slått sammen til 6 fylker, og sekundære fylkesveier fikk i 2019 nye nummer med fire siffer. De fleste primære fylkesveier som i dag er skiltet, vil beholde sine nåværende nummer.[7]
Fylkesveiene ble før 2019 nummeret innenfor hvert fylke. Det betydde at flere fylkesveier kunne ha samme nummer - én for hvert fylke. En del riksveier hadde også samme nummer som primære eller sekundære fylkesveier. Det er ikke så etter 2019.
Fra og med 2020 tok fylkeskommunene over vedlikeholdet og veiadministrasjonen av fylkesveiene.[8]
Denne tabellen er for fylkesveier nummerert innenfor hvert fylke. Data fra 2007.[9] Det har forandret seg med reformen av riksveinettet 2010 og med byggetiltak.
| Fylke | Andel fast dekke |
|---|---|
| Akershus | 90 % |
| Aust-Agder | 84 % |
| Buskerud | 98 % |
| Finnmark | 100 % |
| Hedmark | 61 % |
| Hordaland | 100 % |
| Møre og Romsdal | 80 % |
| Nordland | 72 % |
| Nord-Trøndelag | 44 % |
| Oppland | 80 % |
| Oslo | Ingen fylkesveier |
| Rogaland | 97 % |
| Sogn og Fjordane | 100 % |
| Sør-Trøndelag | 62 % |
| Telemark | 89 % |
| Troms | 78 % |
| Vest-Agder | 64 % |
| Vestfold | 100 % |
| Østfold | 76 % |
Alle ordinære skiltede fylkesveier er asfaltert. Unntakene er veier med spesiell status eller vern. «Grusveipakken» var prosjektet som sørget for at alle daværende riksveier som ikke hadde verdi i henhold til Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner, fikk asfaltdekke. Riksvei 716, i dag Fv716, mellom Bergli og Valen på Frøya i Sør-Trøndelag var den siste ordinære riksveistrekningen med grusdekke. De to gjenværende kilometerne ble asfaltert 17. desember 2003 blant annet ved hjelp av daværende samferdselsminister Torild Skogsholm.
Riksveier – i dag fylkesveier – som ble beholdt som grusveier i henhold til verneplan er fylkesvei 252 (Tyin–Eidsbugarden), fylkesvei 258 (Grotli-Ospeli bru) og fylkesvei 886 (Bjørnstad–Jacobselv).
