Friedrich Kalkbrenner
tysk pianist og komponist From Wikipedia, the free encyclopedia
Friedrich Wilhelm Kalkbrenner (1785–1849) var en tysk-fransk pianist og komponist.
Friedrich Kalkbrenner | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 7. nov. 1785[1] Kassel[2] | ||
Død | 10. juni 1849[3][4][5][2] (63 år) Enghien-les-Bains[6][2][7] | ||
Beskjeftigelse | Klassisk komponist, pianist, musikkforsker, musikkpedagog, universitetslærer, komponist | ||
Utdannet ved | Conservatoire de Paris | ||
Far | Christian Kalkbrenner[8][7] | ||
Barn | Arthur Kalkbrenner[9] | ||
Nasjonalitet | Det tysk-romerske rike | ||
Gravlagt | Cimetière de Montmartre - Division 25[5] | ||
Utmerkelser | Æreslegionen Den røde ørns orden Leopoldsordenen | ||
Musikalsk karriere | |||
Sjanger | Klassisk musikk | ||
Instrument | Piano | ||
Liv og virke
Friedrich Kalkbrenner var sønn av kordirigenten og komponisten Christian Kalkbrenner. Etter å ha fullført Conservatoire de Paris i fagene klaver og komposisjon med utmerkelse, fortsatte han utdannelsen i Wien fra 1803 til 1804. I Wien ble han hjulpet fram og fikk undervisning av blant andre Joseph Haydn, Johann Georg Albrechtsberger og Ludwig van Beethoven.
Kalkbrenner startet karrieren som klaverlærer og pianist i Paris. Mellom 1813 og 1823 bodde han i England, der han gav konserter, komponerte og ble en framgangsrik pianolærer. I 1823 og 1824 gav han konserter i Frankfurt, Leipzig, Dresden, Berlin, Praha og Wien.
Senere i 1824 trakk Kalkbrenner seg tilbake fra offentligheten og slo seg ned i Paris med en betydelig oppspart formue. Her grunnla han en musikkskole, overveiende beregnet for viderekomne studenter, og videreutviklet klaverteknikken. Han studerte også pianokonstruksjon og i kompaniskap med Ignaz Pleyel grunnla han klaverbyggerfirmaet Pleyel.
Kalkbrenners undervisningsmetode for klaver ble nevnt i anerkjennende ordelag, blant andre av Franz Liszt. Eleven Camille Stamaty videreførte senere denne metoden. Frédéric Chopin, som holdt Kalkbrenner høyt og sannsynligvis tok noen undervisningstimer av ham, dediserte senere sin første klaverkonsert til ham.
I en periode ble Kalkbrenner regnet som den største pianisten i verden.[10][11] Den eneste rivalen han hadde var Johann Nepomuk Hummel.
Verk i utvalg
- Klaverkonsert nr. 1 d-moll op. 61 (1823)
- Klaverkonsert nr. 4 Ass-dur op. 127 (1835)
- Grande Sonate for klaver i F-dur op. 28
- Sonate i Ass-dur op. 177
- Grand Trio no. 1 for klaver, fiolin og cello i e-moll op. 7
- Grand Trio No. 2 for klaver, fiolin og cello i Ass-dur op. 14
- Tredje trio for klaver, fiolin og bass i B-dur op. 26
- Fjerde trio for klaver, fiolin og cello i D-dur op. 84
- Femte Grand Trio for klaver, fiolin og cello i Ass-dur op. 149
- Großes Quintett für Klavier, Klarinette, Horn, Violoncello und Kontrabass in a-Moll op. 81
- Großes Septett op. 132
- Les Charmes de la Walse op. 73
- Polonaise brillante i B-dur op. 55
- Introduktion und Rondino für Klavier over «Ahi! povero Calpigi» fra Salieris opera Tarare op. 78
Noter og referanser
Kilder
Litteratur
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.