østerriksk musikkteoretiker og komponist From Wikipedia, the free encyclopedia
Johann Georg Albrechtsberger (1736–1809) var en østerriksk musikkteoretiker, kontrapunktiker og komponist.
| Johann Georg Albrechtsberger | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. feb. 1736[1][2][3][4] Klosterneuburg[5][6] | ||
| Død | 7. mars 1809[1][2][3][4] (73 år) Wien[7][8][6] | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, musikkforsker, musiker, pedagog, musikkteoretiker, musikkpedagog, organist | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | Stiftsgymnasium Melk | ||
| Barn | Franz Seraph Albrechtsberger | ||
| Nasjonalitet | Østerrike | ||
| Gravlagt | Sankt Marxer Friedhof[9] | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Instrument | Orgel[10] | ||
Faren var vertshuseier og drosjekusk. Syv år gammel ble Johann Georg korgutt i Stift Klosterneuburg, hvor han lærte orgelspill og grunnleggende musikkteori. I 1749 ble opptatt ved koret i Stiftsgymnasium Melk, og i 1753 reiste han til Wien for å studere filosofi ved jesuittseminariet. Han ble der venn med Michael Haydn, og via ham også kjent med broren Joseph Haydn.
I årene 1755 til 1757 var Albrechtsberger organist i Győr, deretter organist i pilegrimskirken i Maria Taferl i to år før han i 1759 vendte tilbake Melk, nå som organist. Han måtte forlate Melk og oppholdt seg i Győr, inntil han fra 1768 arbeidet som organist og orgelbygger i Wien. I 1770 ble han organist ved Stefansdomen og året etter korleder ved Karmelittklosteret i Döbling. I 1772 oppnevnte keiser Josef II ham til 2. hofforganist i Wien.
9. mai 1791 fikk Wolfgang Amadeus Mozart en ulønnet stilling som assistent («Adjunkt») for domkapellmesteren i Stefansdomen, Leopold Hofmann. På slutten av sitt liv uttrykte Mozart ønske om at Albrechtsberger skulle bli hans etterfølger i denne stillingen, og Albrechtsberger var assistent inntil han overtok domkapellmestervervet etter Leopold Hofmanns død i 1793. Denne stillingen hadde Albrechtsberger livet ut.
Sammen med sin kone, Rosalia Weiß, datter av en billedhogger fra Eggenburg, fikk Albrechtsberger 15 barn.
Albrechtsberger er bisatt ved Sankt Marxer Friedhof i Wien. I 1894 ble gaten Albrechtsbergergasse i bydelen Meidling i Wien oppkalt etter ham.
Albrechtsberger hadde en rekke elever i Wien, blant annet Carl Czerny, Joseph von Eybler, Johann Nepomuk Hummel, Ignaz Moscheles, Ferdinand Ries, Franz Xaver Mozart, Johann Peter Pixis og Ignaz von Seyfried. Ludwig van Beethoven var den av elevene hans som nådde lengst, men om Beethoven sa Albrechtsberger: «[han kommer] ikke til å lage noe som duger».[11]
Albrechtsberger skrev 279 kirkemusikalske verk, 278 verk for klaviaturinstrumenter, 193 verdslige instrumentalverk og mye annet, eksempelvis en konsert for munnharpe, strykere og basso continuo. Albrechtsberger skrev også kammermusikk til privatbruk for den keiserlige familie – keiser Joseph II. spilte cello og elsket fuger.
Kun en mindre del av Albrechtbergers komposisjoner er trykt; størstedelen av hans verk oppbevares som manuskripter hos Gesellschaft der Musikfreunde i Wien.
Albrechtbergers største musikkhistoriske betydning ligger sannsynligvis i hans teoretiske verker. Han publiserte en avhandling om komposisjon (Leipzig 1790), som kom i sin tredje utgave i 1821. Eleven Ignaz von Seyfried (1776–1841) publiserte i 1826 en trebinds samling av Albrechtbergers artikler om harmoni som Alfred Novello gav ut en engelsk versjon av i 1855.
Albrechtbergers komposisjonsstil springer ut fra Johann Joseph Fux' kontrapunkt. Fux var kapellmester ved Stefansdomen fra 1713 til 1741, samme stilling som Albrechtsberger innehadde 52 år senere.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
