norsk sosialantropolog From Wikipedia, the free encyclopedia
Thomas Fredrik Weybye Barth (født 22. desember 1928 i Leipzig, død 24. januar 2016[10] i Oslo) var en norsk sosialantropolog som har satt et sterkt og varig preg på det norske fagmiljøet.[11] Han er en av de internasjonalt mest siterte norske samfunnsforskere og omtalt som Skandinavias fremste sosialantropolog.[12]
Fredrik Barth | |||
---|---|---|---|
Født | 22. des. 1928[1][2][3][4] Leipzig[5] | ||
Død | 24. jan. 2016[6][1][3][4] (87 år) Oslo | ||
Beskjeftigelse | Antropolog, universitetslærer | ||
Utdannet ved | University of Cambridge University of Chicago | ||
Doktorgrads- veileder | Edmund Leach | ||
Ektefelle | Unni Wikan (1974–2016) (avslutningsårsak: personens død)[7] | ||
Far | Thomas Barth | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi Academia Europaea (1989–) (tilknytning: AE section Behavioural sciences)[8] American Academy of Arts and Sciences British Academy | ||
Utmerkelser | Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (2005) Kommandør av St. Olavs Orden (2008) Fellow of the British Academy Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow Huxley Memorial Medal (1989)[9] | ||
Arbeidssted | Harvard University Universitetet i Oslo Universitetet i Bergen Emory University Boston University | ||
Fagfelt | Kulturantropologi | ||
Barth var professor emeritus ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Emory University (Atlanta, USA) og Harvard University (Boston, USA).[11]
Fredrik Barth var sønn av Randi Thomassen og mineralogen Thomas Barth. Faren var professor ved Universitetet i Leipzig da sønnen ble født, og flere av barndomsårene tilbrakte han i Tyskland og USA.
Etter studier i paleoantropologi og kulturhistorie tok Barth i 1949 Master of Arts ved Universitetet i Chicago. Det første feltarbeidet hans resulterte i monografien Principles of Organization in Southern Kurdistan (1953) som til dels var fundert på Alfred Radcliffe-Browns strukturfunksjonalisme. Et doktorgradsarbeid ved Universitetet i Oslo framlagt på dette arbeidet ble underkjent. Barth tok doktorgraden ved University of Cambridge i 1957 på et arbeid om politisk organisering hos de pakistanske Swat-pathanene, Political Leadership Among the Swat Pathans (1959).
Han ble knyttet til Universitetet i Bergen i 1961 og fikk professortittel i sosialantropologi i 1965 og ble med det den første professor i et samfunnsvitenskapelig fag ved dette universitetet.[13] Etter en årrekke i Bergen, returnerte han til Oslo i 1974 der han ble utnevnt til professor i etnografi og bestyrer ved Etnografisk Museum. I 1985 ble han statsstipendiat.
Barths ektefelle, Unni Wikan, er professor emerita i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo.[11]
Barth gjennomførte feltstudier i land som Irak, Pakistan, Iran, Balutsjistan, Sudan, Ny-Guinea, Oman, Bali, Bhutan og Norge, og skrev en rekke bøker.
Ved Universitetet i Bergen etablerte Barth seg som en av de mest dominerende personlighetene i norsk sosialantropologi i det 20. århundre.[14] Han bygget et sterkt fagmiljø ved byens universitet, «virkningen av denne miljøbyggingen var at sosialantropologene satte seg i respekt i Bergen, […]».[15] En rekke sentrale skikkelser i det sosialantropologiske fagmiljøet er utdannet under Barths veiledning, og forskningen hans påvirket utviklingen av en rekke temaer innenfor norsk antropologi. I fagdebatten ble Barths retning kjent som «the Bergen school of anthropology».[14]
Barth gjennomførte tidlig et feltarbeid på det politiske systemet i Swat-dalen i den nordlige delen av Pakistan. Dette arbeidet resulterte i monografien Political Leadership Among the Swat Pathans (1959) som er basert på hans doktoravhandling levert ved Universitetet i Cambridge. I kontrast til den britiske skolen med sitt statiske, strukturfunksjonalistiske tankesett, vektla Barth hvordan helheten kunne forstås spillteoretisk som et aggregert resultat av enkeltindividers strategiske avgjørelser.[16][17][18]
Models of social organization (1966) regnes som Barths teoretiske manifest, her utvikler han en aktørsentrert modell som antas å kunne anvendes på alle former for sosialt liv. Et viktig bidrag her var hans forståelse av hvordan studiet av generative prosesser var overlegent systemteoretiske struktur-funksjonalistiske modeller. Det er en stor grad av likhet i de grunnleggende tankefigurene mellom Barths tidlige arbeider som Models... og senere arbeider, slik som Balinese worlds (1990). Denne tankeretningen er kjent som prosessanalyse.
I artikkelsamlingen Ethnic Groups and Boundaries (1969), som Barth redigerte og skrev åpningsartikkelen til, søker han å trekke tråder fra både sosialkontruksjonisme og spillteori til forståelsen av etnisitet. Særlig vektlegger han grensen mellom etniske grupper og de kommunikative prosessene de inngår i, i stedet for å fiksere på en antatt «etnisk essens». Ethnic Groups... er norgeshistoriens mest internasjonalt siterte samfunnsvitenskapelige artikkel.[19][20] Ifølge Google Scholar har denne boka over 9000 siteringer i akademiske publikasjoner fram til 2015.[21] Boka Ritual and knowledge among the Baktaman (1975) er en studie av innfødte kunnskapssystemer blant et steinalderfolk på Ny-Guinea, hvor hemmeligholdelsen av okkult rituell kunnskap er det sentrale. Barth har skrevet mer om dette i sine arbeider «The guru and the conjurer» (utgitt i tidsskriftet Man i 1990) og i hans Cosmologies in the Making (1987).
Universitetsbiblioteket i Oslo utarbeidet i 2012 en oppdatert bibliografi over Barths forfatterskap.[24]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.