Formel 1-sesongen 1951

Formel 1-sesongen 1951 var den andre sesongen i FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Den startet 27. mai 1951, og ble avsluttet 28. oktober etter åtte løp. Formel 1-sesongen omfattet også 14 løp som var åpne for Formel 1-biler, men som ikke talte med i verdensmesterskapet.

FIA Formel 1-sesongen 1951
Forrige: 1950	Neste: 1952

Alfa Romeo vant fire av de åtte løpene som inngikk i verdensmesterskapet for 1951 med Type 159

Oppsummering av sesongen

Ferraris nyere 4,5 liters biler uten kompressor var en skikkelig utfordring for Alfa Romeo, hvis biler nærmet seg slutten av sitt utviklingspotensiale. Selv om Alfa-biler vant fire av de europeiske løpene og Fangio vant mesterskapet så representerte Ferraris tre seiere slutten for Alfa Romeos biler. BRM stilte opp med sin V16 kun på Silverstone, og de gamle og langsomme Talbot-bilene ble i stadig større grad utklasset.

Løpskalender og resultatsammendrag

Runde	Løp	Bane	Dato	Vinner	Konstruktør	Dekk	Pole position	Raskeste runde	Rapport
1	Sveits Grand Prix	Bremgarten	27. mai	Juan Manuel Fangio	Alfa Romeo	P	Juan Manuel Fangio	Juan Manuel Fangio	Rapport
2	Indianapolis 500	Indianapolis	30. mai	Lee Wallard	Kurtis Kraft-Offenhauser	F	Duke Nalon	Lee Wallard	Rapport
3	Belgias Grand Prix	Spa-Francorchamps	17. juni	Giuseppe Farina	Alfa Romeo	P	Juan Manuel Fangio	Juan Manuel Fangio	Rapport
4	Frankrikes Grand Prix	Reims	1. juli	Juan Manuel Fangio Luigi Fagioli	Alfa Romeo	P	Juan Manuel Fangio	Juan Manuel Fangio	Rapport
5	Storbritannias Grand Prix	Silverstone	14. juli	José Froilán González	Ferrari	P	José Froilán González	Giuseppe Farina	Rapport
6	Tysklands Grand Prix	Nürburgring	29. juli	Alberto Ascari	Ferrari	P	Alberto Ascari	Juan Manuel Fangio	Rapport
7	Italias Grand Prix	Monza	16. september	Alberto Ascari	Ferrari	P	Juan Manuel Fangio	Giuseppe Farina	Rapport
8	Spanias Grand Prix	Pedralbes	28. oktober	Juan Manuel Fangio	Alfa Romeo	P	Alberto Ascari	Juan Manuel Fangio	Rapport

Grand Prix-løpene som inngikk i verdensmesterskapet var åpne for Formel 1-biler i henhold til FIAs reglement, bortsett fra Indianapolis 500 som var begrenset til American Championship-biler.

Konstruktører og førere

Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1951. Lista omfatter ikke de som bare deltok i Indianapolis 500.

Argentineren Juan Manuel Fangio vant førermesterskapet i 1951

Team	Konstruktør	Chassis	Motor	Dekk	Førere	Runder
Ecurie Belge	Talbot-Lago	T26C	Talbot 23CV 4,5 L6	D	Johnny Claes	1, 3–8
Philippe Étancelin	Talbot-Lago	T26C	Talbot 23CV 4,5 L6	D	Philippe Étancelin	1, 3–4, 6, 8
Yves Giraud-Cabantous	Talbot-Lago	T26C	Talbot 23CV 4,5 L6	D	Yves Giraud-Cabantous	1, 3–4, 6–8
					Guy Mairesse	1, 4
Ecurie Rosier	Talbot-Lago	T26C	Talbot 23CV 4,5 L6	D	Louis Rosier	1, 3–8
					Henri Louveau	1
					Louis Chiron	3–8
HW Motors	HWM	51	Alta 2,0 L4 komp.	D	George Abecassis	1
					Stirling Moss	1
Scuderia Ferrari	Ferrari	125 375	Ferrari 125 1,5 V12 komp. Ferrari 375 4,5 V12	D P	Peter Whitehead	1
					Luigi Villoresi	1, 3–8
					Alberto Ascari	1, 3–8
					Piero Taruffi	1, 3, 6–8
					José Froilán González	4–8
Alfa Romeo SpA	Alfa Romeo	159	Alfa Romeo 158 1,5 L8 komp.	P	Giuseppe Farina	1, 3–8
					Juan Manuel Fangio	1, 3–8
					Toulo de Graffenried	1, 7–8
					Consalvo Sanesi	1, 3–5
					Luigi Fagioli	4
					Felice Bonetto	5–8
					Paul Pietsch	6
Enrico Platé	Maserati	4CLT/48	Maserati 4CLT 1,5 L4 komp.	P	Louis Chiron	1
					Harry Schell	1, 4
					Toulo de Graffenried	4, 6
Ecurie Espadon	Ferrari	212 166	Ferrari 375 2.5 V12	P	Rudi Fischer	1, 6–7
José Froilán González	Talbot-Lago	T26C	Talbot 23CV 4,5 L6	D	José Froilán González	1
Peter Hirt	Veritas	Meteor	Veritas 2,0 L6	P	Peter Hirt	1
Ecurie Belgique	Talbot-Lago	T26C	Talbot 23CV 4,5 L6	D	André Pilette	3
					Jacques Swaters	6–7
Pierre Levegh	Talbot-Lago	T26C	Talbot 23CV 4,5 L6	D	Pierre Levegh	3, 6–7
Graham Whitehead	Ferrari	125	Ferrari 125 1,5 V12 komp.	D	Peter Whitehead	4
GA Vandervell	Ferrari	375 tw	Ferrari 375 4,5 V12	P	Reg Parnell	4
					Peter Whitehead	5
Equipe Gordini	Simca-Gordini	15 11	Gordini 15C 1,5 L4 komp.	E	Robert Manzon	4, 6–8
					Maurice Trintignant	4, 6, 8
					André Simon	4, 6–8
					Aldo Gordini	4
					Jean Behra	7
Eugène Chaboud	Talbot-Lago	T26C	Talbot 23CV 4,5 L6	D	Eugène Chaboud	4
Scuderia Milano	Maserati	4CLT/50 4CLT/48	Milano 1,5 L4 komp. Maserati 4CLT 1,5 L4 komp.	P	Onofre Marimón	4
					Paco Godia	8
					Juan Jover	8
Joe Kelly	Alta	GP	Alta 1,5 L4 komp.	D	Joe Kelly	5
BRM Ltd	BRM	P15	BRM P15 1,5 V16 komp.	D	Reg Parnell	5, 7
					Peter Walker	5
					Ken Richardson	7
					Hans Stuck	7
Bob Gerard	ERA	B	ERA 1,5 L6 komp.	D	Bob Gerard	5
Brian Shawe-Taylor	ERA	B	ERA 1,5 L6 komp.	D	Brian Shawe-Taylor	5
Scuderia Ambrosiana	Maserati	4CLT/48	Maserati 4CLT 1,5 L4 komp.	D	David Murray	5–6
John James	Maserati	4CLT/48	Maserati 4CLT 1,5 L4 komp.	D	John James	5
Philip Fotheringham-Parker	Maserati	4CL	Maserati 4CLT 1,5 L4 komp.	D	Philip Fotheringham-Parker	5
Duncan Hamilton	Talbot-Lago	T26C	Talbot 23CV 4,5 L6	D	Duncan Hamilton	5–6
Antonio Branca	Maserati	4CLT/48	Maserati 4CLT 1,5 L4 komp.	P	Toni Branca	6
Francisco Landi	Ferrari	375	Ferrari 375 4,5 V12	P	Chico Landi	7
Peter Whitehead	Ferrari	125	Ferrari 125 1,5 V12 komp.	D	Peter Whitehead	7
OSCA Automobili	OSCA	4500G	OSCA 4500 4,5 V12	P	Franco Rol	7
Prince Bira	Maserati	4CLT/48	OSCA 4500 4,5 V12	P	B. Bira	8
Georges Grignard	Talbot-Lago	T26C	Talbot 23CV 4,5 L6	D	Georges Grignard	8

Sluttresultat førermesterskapet 1951

Poeng ble gitt til de første fem plassene med henholdsvis 8, 6, 4, 3 og 2 poeng. 1 poeng ble gitt for raskeste runde. Poeng for delt kjøring ble delt likt mellom førerne, uansett hvor mange runder hver av dem hadde kjørt. Kun de fire beste av de åtte løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene.

Nr Fører SUI 500 BEL FRA GBR GER ITA ESP Poeng 1 Juan Manuel Fangio 1* 9* 1*1 / 11 1 2 2* Ret 1* 31 (37) 2 Alberto Ascari 6 2 2 1 Ret 1 1 4 25 (28) 3 José Froilán González Ret 2 1 1 3 2 2 24 (27) 4 Giuseppe Farina 3 1 5 Ret* Ret 3 1 / Ret* 3 19 (22) 5 Luigi Villoresi Ret 3 3 3 4 4 Ret 15 (18) 6 Piero Taruffi 2 Ret 5 5 Ret 10 7 Lee Wallard 1* 9 8 Felice Bonetto 4 Ret 3 1 5 7 9 Mike Nazaruk 2 6 10 Reg Parnell 4 5 DNS 5 11 Luigi Fagioli 1 1 / 11 1 4 12 Consalvo Sanesi 4 Ret 10 6 3 13 Louis Rosier 9 4 Ret 10 8 7 7 3 14 Andy Linden 4 3 15 Manny Ayulo 3 1 2 16 Jack McGrath 3 1 2 17   Toulo de Graffenried 5 Ret Ret Ret 6 2 18 Yves Giraud Cabantous Ret 5 7 Ret 8 Ret 2 19 Bobby Ball 5 2 – Louis Chiron 7 Ret 6 Ret Ret Ret Ret 0 –   Rudi Fischer 11 6 0 – André Simon Ret Ret 6 Ret 0 – Henry Banks 6 0 – André Pilette 6 0 – Robert Manzon Ret 7 Ret 9 0 – Johnny Claes 13 7 Ret 13 11 Ret Ret 0 – Carl Forberg 7 0 – Peter Walker 7 0 – Pierre Levegh 8 9 Ret 0 – Philippe Étancelin 10 Ret Ret Ret 8 0 – Stirling Moss 8 0 – Duane Carter 8 0 – Eugène Chaboud 8 0 – Brian Shawe-Taylor 8 0 – Guy Mairesse 14 9 0 – Peter Whitehead Ret Ret 9 Ret 0 – Franco Rol 9 0 – Jacques Swaters 10 Ret 0 – Paco Godia 10 0 – Bob Gerard 11 0 – Harry Schell 12 Ret 0 – Duncan Hamilton 12 Ret 0 – Joe Kelly NC 0 – Maurice Trintignant Ret Ret Ret Ret 0 – Henri Louveau Ret 0 – George Abecassis Ret 0 –   Peter Hirt Ret 0 – Tony Bettenhausen Ret 0 – Duke Nalon Ret 0 – Gene Force Ret 0 – Sam Hanks Ret 0 – Bill Schindler Ret 0 – Mauri Rose Ret 0 – Walt Faulkner Ret 0 – Jimmy Davies Ret 0 – Fred Agabashian Ret 0 – Carl Scarborough Ret 0 – Bill Mackey Ret 0 – Chuck Stevenson Ret 0 – Johnnie Parsons Ret 0 – Cecil Green Ret 0 – Troy Ruttman Ret 0 – Duke Dinsmore Ret 0 – Chet Miller Ret 0 – Walt Brown Ret 0 – Rodger Ward Ret 0 – Cliff Griffith Ret 0 – Bill Vukovich Ret 0 – George Connor Ret 0 – Mack Hellings Ret 0 – Joe James Ret 0 – Johnny McDowell Ret 0 – Aldo Gordini Ret 0 – Onofre Marimón Ret 0 – Philip Fotheringham-Parker Ret 0 – David Murray Ret 0 – John James Ret 0 – Paul Pietsch Ret 0 –   Toni Branca Ret 0 – Chico Landi Ret 0 – Georges Grignard Ret 0 – Prince Bira Ret 0 – Ken Richardson DNS 0 – Juan Jover DNS 0 Nr Fører SUI 500 BEL FRA GBR GER ITA ESP Poeng

Farge Resultat Gull Vinner Sølv 2. plass Bronse 3. plass Grønn Fullførte løp med poeng Blå Fullførte løp uten poeng Lilla Fullførte ikke (Ret) Rød Kvalifiserte seg ikke (DNQ) Svart Diskvalifisert (DSQ) Hvit Startet ikke (DNS) Blank Skadet eller syk (INJ) Trakk seg (WD) Ekskludert (EX) Møtte ikke opp (DNA)

Noter til tabellen:

• Note 1: - Plasseringer delt mellom førere som delte bil.
• * Raskeste runde (1 poeng)

Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet

Øvrige Formel 1-løp i 1951, som ikke inngikk i verdensmesterskapet.

Løp	Bane	Dato	Vinner	Konstruktør	Rapport
I Siracusa Grand Prix	Siracusa	11. mars	Luigi Villoresi	Ferrari	Rapport
XII Paus Grand Prix	Pau	26. mars	Luigi Villoresi	Ferrari	Rapport
III Richmond Trophy	Goodwood	26. mars	B. Bira	Maserati	Rapport
VI Sanremo Grand Prix	Ospedaletti	22. april	Alberto Ascari	Ferrari	Rapport
I Bordeaux Grand Prix	Bordeaux	29. april	Louis Rosier	Talbot-Lago	Rapport
III BRDC International Trophy	Silverstone	5. mai	Reg Parnell	Ferrari	Rapport
V Paris Grand Prix	Bois de Boulogne	20. mai	Giuseppe Farina	Maserati	Rapport
V Ulster Trophy	Dundrod	2. juni	Giuseppe Farina	Alfa Romeo	Rapport
I Skottlands Grand Prix	Winfield	21. juli	Philip Fotheringham-Parker	Maserati	Rapport
II Nederlands Grand Prix	Zandvoort	22. juli	Louis Rosier	Talbot-Lago	Rapport
XIII Albigeois Grand Prix	Albi	5. august	Maurice Trintignant	Simca-Gordini	Rapport
XX Coppa Acerbo	Pescara	15. august	José Froilán González	Ferrari	Rapport
V Bari Grand Prix	Bari	2. september	Juan Manuel Fangio	Alfa Romeo	Rapport
IV Goodwood Trophy	Goodwood	29. september	Giuseppe Farina	Alfa Romeo	Rapport

Referanser

Eksterne lenker

• (en) 1951 in Formula One – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Portal: Formel 1

Autoritetsdata