From Wikipedia, the free encyclopedia
Flatøybok eller Flateybok (islandsk Flateyjarbók) er et av de viktigste islandske manuskripter fra middelalderen. Denne sagaens innhold har stor betydning for Norges historie. Den har navnet sitt fra det sted den ble oppbevart i to perioder, på øya Flatey i Breidafjord på Island. Den er også kjent som GkS 1005 fol. og Codex Flatöiensis.
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
 |
| Sagatyper |
|
Islendingesagaer, Tått, Kongesagaer, Fornaldersaga, Biskopsaga, Samtidssaga, Apostelsaga, Skaldekvad |
| Lister |
| Viktige manuskript |
|
Fagrskinna, Flatøybok, Morkinskinna, Möðruvallabók, Codex Regius |
| Noen kongesagaer |
|
Den eldste saga om Olav den hellige, Ågrip, Fagrskinna, Snorre Sturlasons Heimskringla, Den større saga om Olav Tryggvason, Sverres saga, Sturla Tordssons Håkon Håkonssons saga |
| Se også |
|
Norrøn litteratur, Landnåmabok, Árni Magnússon, Árni Magnússon-instituttet |
Flatøybok er det største av de islandske manuskripter fra middelalderen. Det regnes også som særlig vakkert; det består av 225 fine pergamentblad, nennsomt skrevet og illustrert. Innholdet består hovedsakelig av sagaer om de norske kongene som også finnes i Snorre Sturlasons Heimskringla. Det gjelder spesielt sagaene om Olav Tryggvason, Olav den hellige, Magnus den gode og Harald Hardråde, foruten de kongesagaer som ikke finnes i Heimskringla, som sagaene om Sverre Sigurdsson og Håkon Håkonsson.
Sagaene skiller seg fra andre utgaver ved at de er utvidet med tilleggsmateriale som ikke er funnet andre steder, noe av det svært gammelt, og med unike forskjeller. Det meste av tilleggsmaterialet er plassert innenfor kongesagaene – vevd inn i den øvrige skriften. I tillegg har Flatøyboka den eneste kopien av Eddadiktet Hyndluljod (Hyndluljoð), et unikt sett av annaler fra skapelsen og fram til 1394, og mange andre korte fortellinger ikke nedtegnet andre steder, slik som Tåtten om Norne-Gjest (Nornagests þáttr).
Fra pergamentprøver og tekstbevis ble den nedskrevet i 1387 og ble fullført i 1394 eller kort tid senere. Den første siden slår fast at dens eier er Jon Håkonsson (Jonn Hakonar son), og at boka ble nedtegnet av to prester. En av dem, prest Jon Tordsson (Jon prestr Þórðar son), nedtegnet Eirik den vidfarnes saga på slutten av de to Olavsagaene. Den andre, prest Magnus Torhallsson (Magnús prestr Thorhallz sun), nedtegnet det tidligere og det senere materialet foruten at han også tegnet illustrasjonene.
Tilleggsmaterialet ble lagt inn på slutten av 1400-tallet.
Manuskriptet fikk første gang spesiell oppmerksomhet av lærde etter 1651. Da fikk biskop Brynjólfur Sveinsson av Skálholt tillatelse fra kong Fredrik III av Danmark å kreve at alle folk på Island som eide gamle manuskripter skulle utlevere dem til den danske kronen. De kunne overlevere originalen eller en kopi, enten som en gave eller for en symbolsk pris. Jon Torfason, sønn av presten Torfi Finsson, som bodde på Flatey i det nordvestlige Island, eide den boken som allerede var kjent som Flateyboka etter øya. Jon nektet å utlevere sitt verdifulle arvestykke, den største og vakreste boken på hele Island, og Jon fortsatte å nekte selv da biskop Brynjólfur besøkte ham og tilbød fem hundre ‘land’. Til slutt måtte Jon gi etter for presset og overlot boken til biskopen da han var i ferd med å forlate øya, og for dette ble Jon fritatt for all framtidig kirkeskatt.
Manuskriptet ble overlatt til Tormod Torfæus i 1662 som en gave fra biskop Brynjólfur til kong Fredrik III og plassert på Det Kongelige Bibliotek i København. De øvrige av biskopens samlinger ble spredd mellom hans slektninger som ikke hadde noen interesse av dem, og de verdifulle manuskriptene forsvant for alltid, skjønt noen av dem overlevde i avskrifter.
I 1971 ble Flatøyboka og Codex Regius etter lange forhandlinger igjen ført tilbake til Island som en islandsk nasjonalskatt og blir nå oppbevart og studert på Árni Magnússon institutt i Reykjavík.
I 1930 ble Flatøyboka utgitt i faksimileutgave av Finnur Jónsson og i 1944–45 av Sigurður Nordal.
I 2014-2019 ble det utgitt en ny utgave av Flatøybok i seks bind. Den norske oversettelsen er av Edvard Eikill.[1]
Innhold i denne utgaven: Bind 1 (2014)
Bind 2 (2015)
Bind 3 (2016)
Bind 4 (2018)
Flatøybok inneholder følgende tekster:
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
