Evfrosyne (gresk: Εὐφροσύνη, «munterhet») eller Euthymia (Εὐθυμία)[1] var i henhold til gresk mytologi en av tre khariter og hennes søstre var Thalia (Θαλία, «overflod») og Aglaia (Άγλαία, «herlighet» eller «den skinnende»).[2] Evfrosyne var gudinne for glede eller munterhet.
| Aglaia | |||
|---|---|---|---|
 Evfrosyne statue i Achilleion, Korfu | |||
| Trossystem | Gresk mytologi | ||
| Religionssenter | Antikkens Hellas | ||
| Originalt navn | Εὐφροσύνη | ||
| Foreldre | Zevs og Evronyme | ||
| Søsken | Aglaia og Thalia | ||
| Aspekt | Munterhet, det gode liv | ||
| Tekster | Hesiod: Theogonien Bibliotheca | ||
De var døtre av Zevs og okeaniden Evronyme[3] Den greske poeten Pindaros hevdet at disse gudinnene ble skapt for å fylle verden med behagelige øyeblikk og god vilje. Vanligvis var kharitene følgesvenner eller terner av skjønnhetens gudinne Afrodite og hennes gemal Eros, og de elsket danse rundt i sirkel til Apollons guddommelige musikk, sammen med nymfene og musene.
I kunsten og litteraturen
Evfrosyne kan bli sett sammen med de to andre kharitene i venstre side av maleriet til Sandro Botticellis Primavera (ca. 1482). Skulptøren Antonio Canova har gjort en velkjent utgave i hvit marmor som representerte alle de tre kharitene. Den ble gjort i flere kopier, blant en for John Russell, 6. hertug av Bedford. Det er i dag på Victoria and Albert Museum i London.[4]
Den mest kjente representasjonen i engelsk litteratur er John Miltons dikt om det aktive, muntre livet, «L'Allegro» (italiensk for «Lykkelig mann», 1645) hvor hun ble påkalt.[5]
I vitenskapen
Asteroide 31 Euphrosyne er navngitt etter gudinnen, det samme er arten Euphrosinidae, en familie av leddormer.
Referanser
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
