Elisabeth Tamm

Elisabeth Tamm (født 30. juni 1880, død 23. september 1958) var en svensk godseier og liberal politiker. Hun var i 1921 blant de første kvinnene som vant sete i Riksdagen.

Elisabeth Tamm
Født		30. juni 1880[1][2][3][4] Julita församling[5][3][4]
Død		23. sep. 1958[1][6][4] (78 år) Julita församling[3][4]
Beskjeftigelse		Politiker, female supporter of women's right to vote, godseier
Embete		Medlem av Andra kammaren (Södermanland County Constituency, 1922–1924)
Far		August Tamm[5][1][2][3]
Mor		Emma Ebba Helena Hedvig Charlotta Åkerhjelm[3]
Parti		Liberala samlingspartiet (1922–1923)[1][3] Frisinnad vilde (1924–1924)[1][3][7]
Nasjonalitet		Sverige
Gravlagt		Julita kyrka[1][8]
Medlem av		Fogelstadsgruppen[1] Svenska hem
Signatur
Elisabeth Tamm på Commons

Fogelstadgruppen fotografert omkring midten av 1920-tallet. Fra venstre Elisabeth Tamm, Ada Nilsson, Kerstin Hesselgren (sittende), Honorine Hermelin og Elin Wägner.

Liv og virke

Bakgrunn

Tamm tilhørte adelsslekten Tamm, som eide slott og herregårder over hele Sverige og var Sveriges rikeste familie på slutten av 1800-tallet.^[9]

Virke

Tamm overtok i 1905 driften av godset Fogelstad i Södermanland etter sin far. Hun engasjerte seg i lokalpolitikken og ble i 1908 ombud i Julita kommune. I 1916 ble Tamm ordfører i kommunestyret, som første kvinne i en slik posisjon i Sverige.^[10]

Etter innføring av kvinnelig stemmerett i Sverige stilte Tamm til valg til Riksdagens andrekammer og ble i 1921 en av fem kvinner som vant riksdagsplass.^[11] Hun tilhørte Liberala Samlingspartiet og satt i Riksdagen til 1924.

Tamm var en del av Fogelstadsgruppen, som startet Kvinnliga medborgarskolan og drev tidsskriftet Tidevarvet. Hun var aktiv i Frisinnade kvinnors riksförbund og Svenska kvinnors vänsterförbund.^[10]

Under andre verdenskrig engasjerte Tamm seg for Norges sak og hjalp norske flyktninger. I 1945 tok hun imot fanger løslatt fra Ravensbrück og ga dem opphold på Fogelstad.^[12][13]

Tamm var opptatt av organisk landbruk og ga i 1940 ut boken Fred med jorden sammen med Elin Wägner.^[14]

Tamm var også opptatt av kvinnesak, og finansierte utgivelsen av det norske tidsskriftet Kvinnen og Tiden fra 1947. Hun testamenterte også Fogelstad slott og det meste av sin betydelige formue til tidsskriftet, men utgiverne Henriette Bie Lorentzen og Kirsten Hansteen sa fra seg denne gaven i 1955 fordi de fant det riktigst å legge ned tidsskriftet.^[15]

Utmerkelser

Tamm ble tildelt Haakon VIIs Frihetskors.^[16]

Referanser

1. «Elisabeth Tamm 1880-06-30 — 1958-09-23 Godsägare, rösträttskvinna, riksdagsledamot», Svensk kvinnebiografisk leksikon ID ElisabethTamm, besøkt 27. februar 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
2. Den svenske kirkes fødsels- og dåpsprotokoller, «Julita kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker, SE/ULA/10497/C/7 (1877-1891), bildid: F0003854_00043», besøkt 27. februar 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
3. Tvåkammar-riksdagen 1867–1970, side(r) 398, oppført som Tamm i Fogelstad, Elisabeth, Svenskt porträttarkiv sj9PGLAlnmUAAAAAABfPuA, bind 1, besøkt 7. januar 2022^{[Hentet fra Wikidata]}
4. Sveriges dödbok 1860–2017, oppført som Tamm, Elisabeth, besøkt 12. september 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
5. Swedish Census 1890, «Elisabeth, f. 1880 i Julita Södermanlands län», besøkt 3. oktober 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
6. Tvåkammar-riksdagen 1867–1970, oppført som Tamm i Fogelstad, Svenskt porträttarkiv sj9PGLAlnmUAAAAAABfPuA, besøkt 7. januar 2022^{[Hentet fra Wikidata]}
7. Sveriges riksdag 1924 : porträttalbum, oppført som Elisabeth Tamm (V), runeberg.org, side(r) 77, besøkt 14. september 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
8. Sveriges Television, «Kvinnorättskämpen Elisabeth Tamms grav blir kulturminne»^{[Hentet fra Wikidata]}
9. Lewin, Leif; Bergstrand, Mats; Ohlsson, Per T. (2010). Arvid Lindman. Sveriges statsministrar under 100 år, del 2, Stockholm: Bonnier, s. 20. Libris 11857423. ISBN 978-91-0-011974-4
10. «Elisabeth Tamm (1880-1958): Svenska politiker» Arkivert 4. oktober 2014 hos Wayback Machine., Populär Historia.
11. «Äntligen kvinnlig rösträtt i Sverige», Riksarkivet.
12. Lorentzen, Henriette Bie: «Kvinnen og tiden 1945–1955», i Hvor var kvinnene? Elleve kvinner om årene 1945–1960, Oslo: Gyldendal, 1979, s. 126.
13. Bruheim, Jan Magnus: «Og såleis veit vi di tid er inne. Vi treng deg kvinne», i Skartveit, Andreas (red.): Vi valgte det vi ikke kjente. Norske krigsdeltakere om dengang og nå, Oslo: Forum, 1995, s. 135.
14. Ibsen, Hilde: Menneskets fotavtrykk. En økologisk verdenshistorie, Oslo: Tano Aschehoug, 1997, s. 100–101.
15. Lorentzen, Henriette Bie: «Kvinnen og tiden 1945–1955», i Hvor var kvinnene? Elleve kvinner om årene 1945–1960, Oslo: Gyldendal, 1979, s. 128.
16. «Fra statsråd i går», VG, 30. mars 1946, s. 6.