Godseier og proprietær

Godseier og proprietær (fra latin for eiendom) er betegnelser på eieren av en stor landeiendom.^[1] Det betyr tradisjonelt også at eieren heller ikke tilhører bondestanden.^{[trenger referanse]}

Herlevgård, en dansk proprietærgård. Proprietærgårder var ofte staselige med representative hovedbygninger.

Proprietær brukes i Danmark og Norge om en borgerlig eier av en større landeiendom, ofte med representativ hovedbygning, som ikke er stor nok til å kunne kalles gods. En landeiendom som eies av en proprietær kan av og til kalles en proprietærgård. Begrepet var mest brukt i Danmark, men ble også brukt i Norge i en viss grad. I dansk sammenheng ble tildels gårder på 24 tønner eller mer regnet som gods, mens gårder på under 12 tønner ble regnet som vanlige gårder (storgårder lå gjerne på 8–12). Proprietærgårder ble dermed noe mellom 12 og 24 tønner. Disse målene er imidlertid ikke overførbare til norske forhold, og en annen avgrensning er å kalle alle borgerlige gårdbrukere som eide litt store gårder for proprietærer. Hva som er en stor gård varierer, særlig i Norge, Sverige og Finland, sterkt avhengig av landsdel og naturgeografi, på grunn av ulik kvalitet og verdi på jorden.^{[trenger referanse]}

Begrepet proprietær kom i bruk i Danmark-Norge etter innføringen av eneveldet i 1661. Før hadde man skilt skarpt mellom skattefri jord, drevet av adelen og kirken, og skattepliktig jord, drevet av bøndene. Adelen hadde enerett på å arve og kjøpe skattefri jord. Etter 1661 ble det mulig for velstående byborgere å kjøpe og eie den tidligere skattefrie, adelige jorden. Det oppstod dermed en gruppe av borgerlige gårdbrukere som hverken tilhørte adelen eller bondestanden. Kongen var ikke interessert i å opphøye borgerlige gårdbrukere med mindre enn 24 tønner i adelstanden, og begrepet proprietær ble tatt i bruk i stedet. Sammen med de egentlige godseierne ble proprietærene betegnet som gårdbrukere (dansk: landmænd) utenfor bondestanden.^{[trenger referanse]}

I norsk sammenheng var skillet mellom godseiere og proprietærer mindre viktig enn i Danmark, bl.a. fordi Norge ikke hadde noen stor adels- eller godseierklasse slik som i Danmark.^{[trenger referanse]} Norsk ordbok definerer proprietær som synonymt med godseier.^[1]

Proprietær som substantiv og adjektiv

Proprietær i landbrukssammenheng er et substantiv, og må ikke forveksles med adjektivet proprietær, som har samme etymologiske opprinnelse, men brukes i en annen betydning (eks. i proprietær programvare).

Referanser

1. «Bokmålsordboka | Nynorskordboka». ordbok.uib.no. Besøkt 23. januar 2020.

Autoritetsdata

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.