norsk konge From Wikipedia, the free encyclopedia
Eirik II Magnusson (norrønt: Eiríkr Magnússon) (født 1268, død 15. juli 1299 i Bergen), også kalt Eirik Prestehater, var konge av Norge i perioden 1280–1299.
| Eirik II Konge av Norge | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1268 Norge | ||
| Død | 15. juli 1299 Bergen | ||
| Beskjeftigelse | Monark  | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | 1: Margaret av Skottland 2: Isobel Bruce | ||
| Far | Magnus Lagabøte | ||
| Mor | Ingeborg Eriksdatter | ||
| Søsken | Håkon V Magnusson | ||
| Barn | Margrete (1283-1290) Ingeborg Eiriksdatter ? | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Bergen domkirke | ||
| Annet navn | Eirik Magnusson | ||
| Regjeringstid | 1280–1299 | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Eirik var eldste sønn av Magnus Lagabøte. Et fall fra hesteryggen påførte ham muligens en hjerneskade.
Siden han bare var et barn da han ble utropt til konge, ble riket ledet av et formynderstyre, som besto av rikets baroner og hans mor Ingeborg. Formynderstyret kom i en hard strid med den mektige erkebiskop Jon Raude for å få minsket kirkens stadig voksende makt over nasjonens verdslige områder (kirkens særrettigheter). Den langvarige og bitre striden sluttet med at kirken måtte avstå en del av den makt som den var blitt sikret ved overenskomsten i Tønsberg i 1277. Eirik hadde selv ingen part i konflikten, men fikk likevel knyttet til seg det nedsettende tilnavnet «prestehater». Da han senere selv overtok regjeringen, viste han stor mildhet mot kirken.
Som myndig ble Eirik selv en del av den norske utenrikspolitikken hvor det norske monarkiet forsøkte å knytte dynastiske bånd, først og fremst til Skottland hvor Norge lenge hadde hatt interesser. Han ble først gift med Margaret av Skottland, datter av kong Alexander III av Skottland. De fikk datteren Margrete, som ble dronning av Skottland i 1286, bare tre år gammel. Etter datterens død fire år senere var Eirik en av de tretten som hevdet arverett til den skotske tronen. Hans kone døde i barselseng i 1283, og han giftet seg senere med Isobel Bruce, søster av Robert Bruce, den senere store skotske kongen.
Eirik førte en uheldig krig mot Danmark og hansaforbundet i det nordlige Tyskland som endte med at han måtte gi store innrømmelser til de tyske hansaene.
Kongeætten hadde brukt en oppreist løve som slektsvåpen. I 1280 eller noe seinere utstyrte Eirik Magnusson løven med øksa. Mens øksa var et nasjonalt symbol gikk løven tilbake til Eiriks stridbare forgjenger, Magnus Berrføtt. Fellessymbolet av øks og løve kalles i dag for Riksvåpenet og brukes som det overordnede visuelle symbol for den norske stat.
Ettersom Eirik døde sønneløs, ble han etterfulgt av sin bror, hertug Håkon.
Etter Eiriks død påsto ei Margareta å være datter av kong Eirik Magnusson. Det passet Håkon Magnusson dårlig, og hun ble dømt til døden. Etter sin død ble hun dyrket som en helgen.[1]
| Eirik II Magnusson – stamtavle i tre generasjoner | |||
|---|---|---|---|
| Eirik II Magnusson | Far: Magnus VI Lagabøte |
Farfar: Håkon IV Håkonsson |
Farfars far: Håkon III Sverresson |
| Farfars mor: Inga med slekt fra Varteig | |||
| Farmor: Margrete Skulesdatter |
Farmors far: Skule Bårdsson | ||
| Farmors mor: Ragnhild? | |||
| Mor: Ingeborg Eriksdatter |
Morfar: Erik IV Plogpenning av Danmark |
Morfars far: Valdemar II Seier | |
| Morfars mor: Berengária av Portugal | |||
| Mormor: Jutta av Sachsen |
Mormors far: Albrecht I av Sachsen | ||
| Mormors mor: Agnes von Babenberg | |||
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
