Drømspel er en prisbelønt norsk-svensk film fra 1994. Den var regissert og produsert av Unni Straume, som også skrev manuset, basert på August Strindbergs ekspresjonistiske livssynsdrama Ett drömspel fra 1902.[1] Filmens sjefsfotograf var Harald Paalgaard, som mottok flere priser for sin innsats i denne produksjonen.
| Drømspel, Dreamplay, Draumspel | |||
|---|---|---|---|
| Generell informasjon | |||
| Utgivelsesår | 5. august 1994 | ||
| Bak kamera | |||
| Regi | Unni Straume | ||
| Musikk | Rolf Wallin | ||
| Sjeffotograf | Harald Paalgard | ||
| Annen informasjon | |||
| Filmformat | svart-hvitt | ||
| Prod.selskap | Unni Straume Filmproduksjon | ||
| Eksterne lenker | |||
| IMDb · Norsk Filmografi | |||
Medprodusenter var Bente Erichsen, Lars Jönsson og Peter Aalbæk Jensen. Scenografien var ved Carle Lange.
Produksjonen fikk 9,8 millioner i støtte fra Statens Filmproduksjonsutvalg, og fikk også svensk produksjonsstøtte. Totalt kostet filmen 14 millioner å produsere.
Opptakene ble gjort i Odda og Tyssedal på våren 1993, og avsluttet i Oslo og London i desember samme år.
Hinduguden Indra[2] har en datter Agnes (spilt av Ingvild Holm), som besøker jorden for å finne ut om menneskene har berettigede klager. Hun gifter seg med en advokat (Bjørn Willberg Andersen), og de får barn. Hennes andre ektemann blir en dikter (Bjørn Sundquist).
- Ingvild Holm – Agnes
- Bjørn Willberg Andersen – advokaten som blir Agnes' første ektemann
- Bjørn Sundquist – dikteren som blir Agnes' andre ektemann
- Liv Ullmann – billettør
- Erland Josephson – en blind mann
- Lars-Erik Berenett – offiser
- Joachim Calmeyer – en plakatklistrer
- Svein Scharffenberg – bartender
- Torgeir Fonnlid – en beruset mann
- Randi Koch – sykepleier
- Espen Skjønberg
- Mona Hofland
- Merete Moen – Kristin
- Eindride Eidsvold – brudgom
- Camilla Strøm Henriksen – brud
- Bibi Andersson
- Nils Ole Oftebro
- Arne Hestenes
- Sossen Krohg
- Nicoline Haugsvær
- Finn Schau
- Tom Remlov
Dreamplay hadde verdenspreimiere i avdelingen Un certain regard (smalere kunstfilm) på Filmfestivalen i Cannes den 16. mai 1994. Filmen var Straumes andre i Cannes.[3] Den var Norsk filminstitutts mest distribuerte film i 1994, og ble invitert til festivaler i Marseille, Edinburgh, Figueira La Paz (Portugal), Warszawa, Gent, Vancouver, São Paulo, Puerto Rico, Göteborg, Cambridge og Montreal.[4] Etter kinolanseringen i august ga VG filmen fem stjerner, og karakteriserte den som «en vellykket Strindberg-filmatisering». I Bergen gikk den for fulle hus.[5] Den ble likevel landets minst sette film i 1994, med totalt 7 500 besøkende på norske kinoer.[6]
- Grand Prix ved den 23. internasjonale filmfestivalen i Figueira la Paz i Portugal
- Filmkritikerprisen 1994
- «Bronsekamera 300» til Harald Paalgard ved Manakibrødre-festivalen i Republikken Makedonia
- Guldbaggen (beste foto) til Harald Paalgard
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
