Espen Skjønberg
norsk skuespiller From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Espen Henrik Skjønberg (1924–2022) var en norsk skuespiller, kjent fra teaterscene, fjernsyn og film.[11] Han filmdebuterte som åtteåring i En glad gutt (1932) og siden som 13-åring i Fant (1937).[12] Han scenedebuterte på Chat Noir i 1945. Skjønberg var ansatt ved Nationaltheatret (1946–1949, 1968–1995), Det Nye Teater (1949–1959), Oslo Nye Teater (1959–1966) og Det Norske Teatret (1966–1968).[13] I 2004 ble han tidelt Amandakomiteens ærespris for sin mangeårige innsats i norsk film og scene.[14]
Remove ads
Remove ads
Teater
Skjønberg var opp gjennom karrieren tilknyttet flere norske teatre, blant andre Nationaltheatret, Oslo Nye Teater og Det Norske Teatret. Han var aktiv som skuespiller i en årrekke etter oppnådd pensjonsalder.
I årene 2001–2004 turnerte han landet rundt med monologen Grand Old Man (skrevet av Lars Saabye Christensen og regissert av Per Olav Sørensen) til publikums og kritikernes store hyllest. I 2005 spilte Toralv Maurstad og han hovedrollene i Mens vi venter på Godot, i regi av Stein Winge. Våren 2007 gjestet han igjen Nationaltheatret i rollen som Vladimir i suksessen Mens vi venter på Godot, som var inne i sin fjerde sesong ved teatret. Oppsetningen ble tatt opp igjen flere sesonger etter dette, blant annet på Amfiscenen på Nationaltheatret i 2012.[15]
Våren 2008 spilte han dommeren i Henrik IV på Det Norske Teatret.
Høsten 2012 spilte han Tobias i tårnet i Kardemomme by på Nationaltheatret. I 2015 spilte han Ivan Tsjebutykin i Tre søstre av Anton Tsjekhov, og mottok senere Heddaprisen for denne rollen.
Remove ads
Film og fjernsyn

Skjønberg hadde sin første filmrolle allerede som åtteåring i 1932, da han spilte en av elevene i filmen En glad gutt. Fem år senere spilte han som 13-åring en litt større rolle i filmen Fant i 1937. Siden hadde han mange filmroller og etter hvert TV-roller. Blant annet spilte han Haakon Frydenlund i Familiesagaen De syv søstre og Algot Engan i Vestavind i 1990-årene.[16][17]
Remove ads
Priser og utmerkelser
- Teaterkritikerprisen for 1954/55
- Aamot-statuetten for 1980
- Nationaltheatrets Venners ærespris i 1984
- Norsk kulturråds ærespris i 1989
- Amandaprisen 1994 i klassen beste mannlige hovedrolle for Secondløitnanten
- Oslo bys kunstnerpris 1998
- Amandaprisens ærespris 2004
- Heddaprisen 2005
- Kommandør av St. Olavs Orden i 2007
- Amandaprisen 2008 i klassen beste mannlige birolle for sin rolle i Bent Hamers film O'Horten
- Gullruten 2009 i klassen beste mannlige skuespiller for sin rolle i Berlinerpoplene
- 2015 vant han Heddaprisen for beste mannlige medspiller for rollen som Ivan Tsjebutykin i Tre søstre av Anton Tsjekhov, regissert av Hanne Tømta på Nationaltheatret[18]
Familie
Hans foreldre var skuespillerparet Henny Skjønberg og Eugen Skjønberg. Hans bror var skuespiller og regissør Pål Skjønberg. Espen Skjønberg var gift to ganger: første gang med danseren Margrete Ree (1921–1976) i 1947; andre gang med skuespilleren Mona Hofland (1929–2010) fra 1959 til hun døde i 2010.[16] Hans sønn fra første ekteskap er skuespiller og regissør Jo Skjønberg.[19]
Filmografi
- 2009: Se Opp (animasjonsfilm) – Charles Muntz (stemme)
- 2008: Prøvetid (spillefilm)
- 2008: I et speil, i en gåte (spillefilm)
- 2007: Berlinerpoplene (TV-serie)
- 2007: O'Horten (spillefilm)
- 2004: Min misunnelige frisør (spillefilm)
- 2004–2007: Seks som oss (TV-serie)
- 2002: Jeg er Dina (spillefilm)
- 2002: Jul på Månetoppen (TV-serie) – Erke
- 1999: Sofies verden (spillefilm)
- 1999: Toy Story 2 (spillefilm) – Renser (stemme)
- 1999: Jul i Blåfjell (TV-serie) – Erke
- 1996: Martins spennende reise (TV-serie)
- 1996: Familiesagaen De syv søstre (TV-serie)
- 1996: Syndig sommer (spillefilm)
- 1995: Pakten (spillefilm)
- 1994: Trollsyn (spillefilm)
- 1994: Drømspel (spillefilm)
- 1994: Vestavind (TV-serie)
- 1993: Secondløitnanten (1993)
- 1991: Kvitebjørn kong Valemon (spillefilm)
- 1990: Svampe (spillefilm)
- 1990: Smykketyven (spillefilm)
- 1990: En håndfull tid (spillefilm)
- 1989: Landstrykere (spillefilm)
- 1988: Codename: Kyril (TV-serie)
- 1985: Kong Lear (TV-serie)
- 1984: Lars i porten (spillefilm)
- 1982: Krypskyttere (spillefilm)
- 1981: Forfølgelsen (spillefilm)
- 1981: Medmenneske (TV-serie)
- 1979: Arven (spillefilm)
- 1979: Rallarblod (spillefilm)
- 1976: Vårnatt (spillefilm)
- 1973: Knut Formos siste jakt (spillefilm)
- 1972: Motforestilling (spillefilm)
- 1971: Gråt elskede mann (spillefilm)
- 1970: Vildanden (TV-oppsetning – NRK Fjernsynsteatret)
- 1969: Faderen (TV)
- 1961: Hans Nielsen Hauge (spillefilm)
- 1957: Stevnemøte med glemte år (spillefilm)
- 1956: Roser til Monica (spillefilm)
- 1955: Arthurs forbrytelse (spillefilm)
- 1954: Portrettet (spillefilm)
- 1954: Kasserer Jensen (spillefilm)
- 1953: Skøytekongen (spillefilm)
- 1953: Ung frue forsvunnet (spillefilm)
- 1952: Andrine og Kjell (spillefilm)
- 1952: Vi vil skilles (spillefilm)
- 1951: Ukjent mann (spillefilm)
- 1951: Dei svarte hestane (spillefilm)
- 1939: De vergeløse (spillefilm)
- 1937: Fant (spillefilm)
- 1932: En glad gutt (spillefilm)[20]
Remove ads
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads