norsk skuespiller From Wikipedia, the free encyclopedia
Espen Henrik Skjønberg (født 7. april 1924, død 26. august 2022)[11] var en norsk skuespiller, kjent fra teaterscene, fjernsyn og film.[12] Han filmdebuterte som åtteåring i En glad gutt (1932) og siden som 13-åring i Fant (1937).[13] Han scenedebuterte på Chat Noir i 1945. Skjønberg var ansatt ved Nationaltheatret (1946–1949, 1968–1995), Det Nye Teater (1949–1959), Oslo Nye Teater (1959–1966) og Det Norske Teatret (1966–1968).[14] I 2004 ble han tidelt Amandakomiteens ærespris for sin mangeårige innsats i norsk film og scene.[15]
Espen Skjønberg | |||
---|---|---|---|
Født | Espen Henrik Skjønberg 7. apr. 1924[1] Christiania (Norge) | ||
Død | 26. aug. 2022[2][3] (98 år) | ||
Beskjeftigelse | Skuespiller, fjernsynsskuespiller | ||
Ektefelle | Mona Hofland (1959–2010) (avslutningsårsak: ektefelles død)[4] | ||
Far | Eugen Skjønberg | ||
Mor | Henny Skjønberg | ||
Søsken | Pål Skjønberg | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Fagerborg kirke[5][6] | ||
Utmerkelser | 8 oppføringer
Norsk kulturråds ærespris (1989)[7]
Amandaprisen for beste mannlige hovedrolle (1994) (for verk: Secondløitnanten) Amandaprisen for beste mannlige birolle (2008) (for verk: O' Horten) Amandakomiteens ærespris (2004)[7] Kommandør av St. Olavs Orden (2007)[8] Gullruten for beste skuespiller (2009) (for verk: Berlinerpoplene, tema for: Gullruten 2009)[9] Heddaprisen (2015)[10] Aamot-statuetten (1980)[7] | ||
Aktive år | 1937–2016 | ||
IMDb | IMDb | ||
Skjønberg var opp gjennom karrieren tilknyttet flere norske teatre, blant andre Nationaltheatret, Oslo Nye Teater og Det Norske Teatret. Han var aktiv som skuespiller i en årrekke etter oppnådd pensjonsalder.
I årene 2001–2004 turnerte han landet rundt med monologen Grand Old Man (skrevet av Lars Saabye Christensen og regissert av Per Olav Sørensen) til publikums og kritikernes store hyllest. I 2005 spilte Toralv Maurstad og han hovedrollene i Mens vi venter på Godot, i regi av Stein Winge. Våren 2007 gjestet han igjen Nationaltheatret i rollen som Vladimir i suksessen Mens vi venter på Godot, som var inne i sin fjerde sesong ved teatret. Oppsetningen ble tatt opp igjen flere sesonger etter dette, blant annet på Amfiscenen på Nationaltheatret i 2012.[16]
Våren 2008 spilte han dommeren i Henrik IV på Det Norske Teatret.
Høsten 2012 spilte han Tobias i tårnet i Kardemomme by på Nationaltheatret. I 2015 spilte han Ivan Tsjebutykin i Tre søstre av Anton Tsjekhov, og mottok senere Heddaprisen for denne rollen.
Skjønberg hadde sin første filmrolle allerede som åtteåring i 1932, da han spilte en av elevene i filmen En glad gutt. Fem år senere spilte han som 13-åring en litt større rolle i filmen Fant i 1937. Siden hadde han mange filmroller og etter hvert TV-roller. Blant annet spilte han Haakon Frydenlund i Familiesagaen De syv søstre og Algot Engan i Vestavind i 1990-årene.[17][18]
Hans foreldre var skuespillerparet Henny Skjønberg og Eugen Skjønberg. Hans bror var skuespiller og regissør Pål Skjønberg. Espen Skjønberg var gift to ganger: første gang med danseren Margrete Ree (1921–1976); annen gang med skuespilleren Mona Hofland (1929–2010) fra 1959 til hun døde i 2010.[17] Hans sønn fra første ekteskap er skuespiller og regissør Jo Skjønberg.[20]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.