Den allierte intervensjonen i den russiske borgerkrig

Den allierte intervensjonen i den russiske borgerkrig (russisk: Интервенция союзников в России: Interventsija sojuznikov v Rossij) var en flernasjonal militærekspedisjon igangsatt i 1918, da første verdenskrig pågikk i Europa, under den russiske borgerkrig. Drivkraften bak intervensjonene var for det første å sikre ammunisjon og forsyningsdepoter fra å falle i Det tyske keiserrikes hender, spesielt etter at bolsjevikene undertegnet Brest-Litovsk-traktaten, og for det andre å redde de allierte styrkene som hadde blitt fanget i Russland etter oktoberrevolusjonen i 1917.^[1]

Интервенция союзников в России
Konflikt: Den russiske borgerkrig og første verdenskrig
Amerikanske soldater i Vladivostok i 1918. Kartet under viser hvor intervensjonene fant sted.
Dato 1918–1920/1922 Sted Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk, Mongolia Resultat Alliert tilbaketrekning, sovjetisk seier i borgerkrigen.
Stridende parter
De allierte: Japan Det britiske imperiet Storbritannia Canada Australia Britisk India Tsjekkoslovakia Hellas Polen Amerikas forente stater Frankrike Serbia Romania Italia Republikken Kina Den hvite armé	Russland Den fjernøstlige republikk Ukrainske SSR Den sorte armé Det mongolske folkeparti Diverse andre
Kommandanter og ledere
Yui Mitsue Edmund Ironside Wilfrid Malleson Lionel Dunsterville Sergej Vojcechovský Radola Gajda William S. Graves Maurice Janin Louis Franchet d'Espèrey Aleksandr Koltsjak Andre	Vladimir Lenin Lev Trotskij Mikhail Tukhatsjevskij Fjodor Raskolnikov Josef Stalin Dmitrij Zjloba Pavel Dybenko Andre
Styrker
70.000 50.000 40.000 28.000 17.000 13.000 12.000 5270 4000 4000 2500 2000 150 Ukjent	~400.000-5.400.000
Tap
5000 døde 752 døde 526+ døde 50+ døde Ellers ukjent	Ukjent

Operasjonene involverte styrker fra fjorten forskjellige nasjoner (da ikke inkludert franske kolonier), og de ble utført over et stort landområde. Intervensjonens opprinnelige mål var å hjelpe den tsjekkoslovakiske legion, sikre forsyninger og våpen i russiske havner og å gjenopprette østfronten. Etter at de hadde vunnet krigen i Europa støttet de allierte de anti-bolsjevistiske hvite arméer i Russland.

Etter våpenhvilen 11. november 1918 endret den allierte planen seg til å hjelpe de hvite styrkene i den russiske borgerkrigen. Den allierte krigsinnsatsen ble svekket av avvikende objektiver, mangelen på en overordnet strategi og mangelen på folkelig støtte i hjemlandene. Sammen med evakueringen av den tsjekkoslovakiske legion og den stadig verre militære situasjonen, førte disse faktorene til at de allierte trakk seg ut av nordlige Russland og Sibir i 1920, selv om japanske styrker fortsatte å okkupere deler av Øst-Sibir fram til 1922 og den nordlige delen av Sakhalin til 1925. Etter at de hvite kollapset, trakk de allierte styrkene sine fra Russland innen 1925. ^[2]

Etter den allierte tilbaketrekkingen klarte Den røde armé å beseire de hvite styrkene, og bevegelsen brøt sammen, slik at bolsjevikene i 1923 kunne vinne borgerkrigen. Under den allierte intervensjonen ble de utenlandske soldatenes tilstedeværelse brukt til propagandaformål av bolsjevikene, som i slutten av 1922 opprettet Sovjetunionen.

Referanser

1. Mawdsley (2007), s. 54–55.
2. Kenez (1977), s. 182.

Litteratur

• Mawdsley, Evan (2007): The Russian Civil War. Pegasus Books. ISBN 978-1933648156.
• Kenez, Peter (1977): Civil War in South Russia, 1919–1920: The Defeat of the Whites. Hoover Institution on War, Revolution, and Peace. ISBN 978-0520033467.

Eksterne lenker

• (en) Allied Intervention in the Civil war of Russia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons