Olympiske sommerleker

De moderne olympiske sommerleker er en internasjonal multisportkonkurranse som avholdes hvert fjerde år. De olympiske sommerlekene regnes som det mest prestisjefylte sportsarrangementet i verden. Den internasjonale olympiske komité (IOK) er hovedansvarlig for organiseringen og arrangeringen av lekene.

Olympiske sommerleker
Idrettsgren		Kunstløp, 3x3 basketball, bueskyting
Arrangør		Den internasjonale olympiske komité
Dato		1896–
Nettsted		Offisielt nettsted (en)

De moderne olympiske sommerlekene ble for første gang avholdt i 1896 i Athen, Hellas. Lekene nummereres med romertall, der også avlyste leker inngår i nummereringen. Jubileumslekene i 1906 regnes ikke med i de offisielle IOK-statistikkene, men sportsstatistikere og andre interesserte tar de ofte med i sine statistikker. Lekene er medregnet i listene i denne artikkelen bortsett fra medaljestatistikken, som hovedsakelig baserer seg på IOKs offisielle medaljedatabase.

De første moderne olympiske leker i Athen 1896

Ved de første moderne olympiske lekene i 1896 deltok fjorten nasjoner med totalt 241 utøvere, kun menn, der mesteparten var fra arrangørlandet Hellas. Et drøyt århundre senere, under OL 2008 i Beijing, var det over to hundre nasjoner, med nesten elleve tusen mannlige og kvinnelige utøvere som deltok. Antall øvelser er også betydelig utvidet i løpet av de moderne lekenes historie fra slutten av 1800-tallet til nå.

Det olympiske flagget, med de fem ringene i ulike farger som symboliserer verdens kontinenter, ble tatt i bruk første gang under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Den olympiske ild ble første gang ført til olympiastadion i Berlin 1936. Ilden ble hentet i Olympia og fraktet til stadionet av sportsutøvere fra Hellas.

På grunn av krig har det ved tre OL-år ikke blitt avholdt leker. De første innstilte lekene var i 1916 under første verdenskrig, de skulle ha vært arrangert i Berlin. Under andre verdenskrig ble lekene i 1940 (Tokyo) og 1944 (London) avlyst. Tyskland og Japan fikk ikke lov å delta i lekene 1948 i London på grunn av sin rolle under andre verdenskrig.

Politikk har påvirket lekene også utenom utestengelsen i 1948. Sovjetunionens invasjon av Afghanistan resulterte i at mange nasjoner fra den vestlige delen av verden boikottet lekene 1980 i Moskva. Dette førte til en motreaksjon med boikott fra Sovjetunionen og en rekke østblokkland fire år senere under OL 1984 i Los Angeles.

Sommer-OL har blitt arrangert flest ganger i Europa, og det er flere byer som har stått som vert for lekene mer enn en gang: London, Paris, Los Angeles, Athen og Tokyo. Byer i Afrika har aldri stått som arrangør.

Arrangørbyer

Olympiastadion i Berlin under Sommer-OL 1936

Stade Olympique i Montreal (1976)

Beijing nasjonale stadion i kveldsbelysning under Sommer-OL 2008. Den kinesiske kunstneren Ai Weiwei var kunstnerisk konsulent for bygget.

De olympiske ringene Olympiske sommerleker De olympiske ringene
Nr.	År	Land	By	Tidsrom	Nasjoner	Deltakere			Øvelser	Beste nasjon	Ref.
						Totalt	Menn	Kvinner
I	1896	Hellas	Athen	6.–15. april	14	241	241	0	43	USA (USA)	[1]
II	1900	Frankrike	Paris	14. mai–28. oktober	24	997	975	22	95	Frankrike (FRA)	[2]
III	1904	USA	St. Louis	1. juli–23. november	12	651	645	6	91	USA (USA)	[3]
Jubileumslekene 1906 [lower-alpha 1]		Hellas	Athen	22. april–2. mai	21	841	835	6	74	Frankrike (FRA)	[5]
IV	1908	Storbritannia	London	27. april–31. oktober	22	2 008	1 971	37	110	Storbritannia (GBR)	[6]
V	1912	Sverige	Stockholm	6.–22. juli	28	2 407	2 359	48	102	USA (USA)	[7]
VI	1916	Tildelt  Tyskland, Berlin[8]. Ikke arrangert på grunn av første verdenskrig
VII	1920	Belgia	Antwerpen	20. april–12. september	29	2 626	2 561	65	154	USA (USA)	[9]
VIII	1924	Frankrike	Paris	4. mai–27. juli	44	3 089	2 954	135	126	USA (USA)	[10]
IX	1928	Nederland	Amsterdam	28. juli–12. august	46	2 883	2 606	277	109	USA (USA)	[11]
X	1932	USA	Los Angeles	30. juli–14. august	37	1 332	1 206	126	117	USA (USA)	[12]
XI	1936	Tyskland	Berlin	1.–16. august	49	3 963	3 632	331	129	Tyskland (GER)	[13]
XII	1940	Først tildelt  Japan, Tokyo[8]. Så tildelt  Finland, Helsingfors[14]. Ikke arrangert på grunn av andre verdenskrig
XIII	1944	Tildelt  Storbritannia, London[8]. Ikke arrangert på grunn av andre verdenskrig
XIV	1948	Storbritannia	London	29. juli–14. august	59	4 104	3 714	390	136	USA (USA)	[15]
XV	1952	Finland	Helsingfors	19. juli–3. august	69	4 955	4 436	519	149	USA (USA)	[16]
XVI	1956	Australia  Sverige	Melbourne Stockholm [lower-alpha 2]	22. november–8. desember 11.–17. juni	72 29	3 314 145	2 938 158	376 13	145 6	Sovjetunionen (URS)  Det forente Tyskland (EUA)	[18] [17]
XVII	1960	Italia	Roma	25. august–11. september	83	5 338	4 727	611	150	Sovjetunionen (URS)	[19]
XVIII	1964	Japan	Tokyo	10.–24. oktober	93	5 151	4 473	678	163	USA (USA)	[20]
XIX	1968	Mexico	Mexico by	12.–27. oktober	112	5 516	4 735	781	172	USA (USA)	[21]
XX	1972	Vest-Tyskland	München	26. august–10. september	121	7 134	6 075	1 059	195	Sovjetunionen (URS)	[22]
XXI	1976	Canada	Montréal	17. juli–1. august	92	6 084	4 824	1 260	198	Sovjetunionen (URS)	[23]
XXII	1980	Sovjetunionen	Moskva	19. juli–3. august	80	5 179	4 064	1 115	203	Sovjetunionen (URS)	[24]
XXIII	1984	USA	Los Angeles	28. juli–12. august	140	6 829	5 263	1 566	221	USA (USA)	[25]
XXIV	1988	Sør-Korea	Seoul	17. september–2. oktober	160	8 391	6 197	2 194	237	Sovjetunionen (URS)	[26]
XXV	1992	Spania	Barcelona	25. juli–9. august	169	9 356	6 652	2 704	257	Samveldet av uavhengige stater (EUN)	[27]
XXVI	1996	USA	Atlanta	19. juli–4. august	197	10 318	6 806	3 512	271	USA (USA)	[28]
XXVII	2000	Australia	Sydney	15. september–1. oktober	199	10 651	6 582	4 069	300	USA (USA)	[29]
XXVIII	2004	Hellas	Athen	13.–29. august	201	10 625	6 296	4 329	301	USA (USA)	[30]
XXIX	2008	Kina	Beijing	8.–24. august	204	10 942	6 305	4 637	302	Kina (CHN)	[31]
XXX	2012	Storbritannia	London	27. juli–12. august	204	10 565	5 892	4 676	302	USA (USA)	[32]
XXXI	2016	Brasil	Rio de Janeiro	5.–21. august	207	11 238[33]	6 179[33]	5 059[33]	306	USA (USA)	[34]
XXXII	2020	Japan	Tokyo	23. juli–8. august 2021 [lower-alpha 3]	206	11 037[36]	5 651[36]	5 386[36]	339	USA (USA)	[37]
XXXIII	2024	Frankrike	Paris	26. juli–11. august	206	10 714[38]	5 357[38]	5 357[38]	329	USA (USA)	[39]
XXXIV	2028	USA	Los Angeles	14.–30. juli							[40]
XXXV	2032	Australia	Brisbane	23. juli–8. august							[41]
XXXVI	2036	TBD									[42]

Fotnoter

Type nummerering

1. Lekene er ikke lenger anerkjent av IOK^[4]
2. Kun hestesportøvelsene ble arrangert i Stockholm, grunnet karantenebestemmelsene i Australia^[17]
3. Utsatt til 2021 på grunn av koronapandemien^[35]

Arrangører av De olympiske sommerlekene:

  Nasjoner som har arrangert sommerlekene én gang.

  Nasjoner som har arrangert sommerlekene minst to ganger.

Idrettsgrener

Utdypende artikkel: Olympiske idretter

Den internasjonale olympiske komité (IOK) har besluttet at de olympiske sommerlekene skal bestå av 28 obligatoriske kjerneidretter, samt inntil seks idretter som hver enkelt organisasjonskomité selv kan velge å arrangere.^[43][44] En av forutsetningene for inklusjon av egenvalgte idretter er at det totale antall utøvere i lekene ikke skal overstige 10 500. Dersom antall øvelser overstiger 310, må arrangørenes organisasjonskomité få dette godkjent av IOK.^[45][46][47] Under IOKs 131. sesjon i september 2017, ble de 28 idrettene som ble arrangert under Sommer-OL 2016 vedtatt som kjerneidrettene for 2024, samtidig som at Paris' organsisasjonskomité ble oppfordret til å velge ut «egne» idretter til vurdering.^[48][49]

Følgende idrettsgrener er godkjent av IOK som det offisielle olympiske programmet for Sommer-OL 2024.^[50] Tallene i tabellen angir hvor mange øvelser innen idretten som var med i hvert OL. En stjerne i tabellen angir at grenen var demonstrasjonsidrett i de respektive lekene.

Noen av idrettsgrenene består av flere disipliner. Disipliner fra samme idrett har lik fargekode:

     Vannsport —      Padling —      Sykling —      Turn —      Volleyball

Idrettsgren (Disiplin)		96	00	04	06	08	12	20	24	28	32	36	48	52	56	60	64	68	72	76	80	84	88	92	96	00	04	08	12	16	20	24
Stuping				2	1	2	4	5	5	4	4	4	4	4	4	4	4	4	4	4	4	4	4	4	4	8	8	8	8	8	8	8
Svømming		4	7	9	4	6	9	10	11	11	11	11	11	11	13	15	18	29	29	26	26	29	31	31	32	32	32	34	34	34	37	37
Synkronsvømming																						2	2	2	1	2	2	2	2	2	2	2
Vannpolo			1	1		1	1	1	1	1	1	1	1	1	1	1	1	1	1	1	1	1	1	1	1	2	2	2	2	2	2	2
Badminton																			*				*	4	5	5	5	5	5	5	5	5
Basketball				*	*							1	1	1	1	1	1	1	1	2	2	2	2	2	2	2	2	2	2	2	4	4
Boksing				7		5		8	8	8	8	8	8	10	10	10	10	11	11	11	11	12	12	12	12	12	11	11	13	13	13	13
Bordtennis																							4	4	4	4	4	4	4	4	5	5
Bryting		1		8	4	10	5	10	13	13	14	14	16	16	16	16	16	16	20	20	20	20	20	20	20	16	18	18	18	18	18	18
Bueskyting			6	6		3		10											2	2	2	2	4	4	4	4	4	4	4	4	5	5
Padling Flatvann									*			9	9	9	9	7	7	7	7	11	11	12	12	12	12	12	12	12	12	12	12	10
Padling, slalåm																			4					4	4	4	4	4	4	4	4	6
BMX																												2	2	2	4	4
Terrengsykling																									2	2	2	2	2	2	2	2
Landeveissykling		1			1		2	2	2	2	2	2	2	2	2	2	2	2	2	2	2	3	3	3	4	4	4	4	4	4	4	4
Banesykling		5	2	7	5	6		4	4	4	4	4	4	4	4	4	5	5	5	4	4	5	6	7	8	12	12	10	10	10	12	12
Fekting		3	7	5	8	4	5	6	7	7	7	7	7	7	7	8	8	8	8	8	8	8	8	8	10	10	10	10	10	10	12	12
Fotball			1	1	1	1	1	1	1	1		1	1	1	1	1	1	1	1	1	1	1	1	1	2	2	2	2	2	2	2	2
Friidrett		12	23	25	21	26	30	29	27	27	29	29	33	33	33	34	36	36	38	37	38	41	42	43	44	46	46	47	47	47	48	48
Hestesport			3				5	7	5	6	5	6	6	6	6	5	6	6	6	6	6	6	6	6	6	6	6	6	6	6	6	6
Håndball												1		*					1	2	2	2	2	2	2	2	2	2	2	2	2	2
Turn		8	1	11	4	2	4	4	9	8	11	9	9	15	15	14	14	14	14	14	14	14	14	14	14	14	14	14	14	14	14	14
Rytmisk																						1	1	1	2	2	2	2	2	2	2	2
Trampoline																										2	2	2	2	2	2	2
Breakdancing																																2
Golf			2	2																										2	2	2
Judo																	4		6	6	8	8	7	14	14	14	14	14	14	14	15	15
Landhockey						1		1		1	1	1	1	1	1	1	1	1	1	1	2	2	2	2	2	2	2	2	2	2	2	2
Moderne femkamp							1	1	1	1	1	1	1	2	2	2	2	2	2	2	2	2	2	2	1	2	2	2	2	2	2	2
Roing			5	5	6	4	4	5	7	7	7	7	7	7	7	7	7	7	7	14	14	14	14	14	14	14	14	14	14	14	14	14
Rullebrett																															4	4
Seiling			10			4	4	14	3	3	4	4	5	5	5	5	5	5	6	6	6	7	8	10	10	11	11	11	10	10	10	10
Sjumannsrugby																														2	2	2
Skyting		5	9		16	15	18	21	10		2	3	4	7	7	6	6	7	8	7	7	11	13	13	15	17	17	15	15	15	15	15
Sportsklatring																															2	4
Surfing																															2	2
Taekwondo																							*	*		8	8	8	8	8	8	8
Tennis		2	4	2	4	6	8	5	5									*				*	4	4	4	4	4	4	5	5	5	5
Triatlon																										2	2	2	2	2	3	3
Vektløfting		2		2	2			5	5	5	5	5	6	7	7	7	7	7	9	9	10	10	10	10	10	15	15	15	15	15	14	10
Sandvolleyball																								*	2	2	2	2	2	2	2	2
Volleyball									*								2	2	2	2	2	2	2	2	2	2	2	2	2	2	2	2
Øvelser totalt		43	89	96	78	110	102	156	126	109	116	129	136	149	151	150	163	172	195	198	203	221	237	257	271	300	301	302	302	306	339	329

Tidligere idrettsgrener

Følgende idrettsgrener har tidligere vært på det offisielle olympiske programmet. Tallene i tabellen angir hvor mange øvelser innen idretten som var med i hvert OL. En stjerne i tabellen angir at grenen var demonstrasjonsidrett i de respektive lekene.

Idrettsgren (Disiplin)		96	00	04	06	08	12	20	24	28	32	36	48	52	56	60	64	68	72	76	80	84	88	92	96	00	04	08	12	16	20
Baseball							*					*		*	*		*					*	*	1	1	1	1	1			1
Cricket			1
Lacrosse				1		1				*	*		*
Jeu de paume			*			1			*
Karate																															8
Krokket			3
Pelota			1						*									*						*
Polo			1			1		1	1			1
Rackets						2
Roque				1
Rugby union			1			1		1	1
Softball																									1	1	1	1			1
Tautrekking			1	1	1	1	1	1
Vannmotorsport			*			3
Kunstløp						4		3	Flyttet til vinterlekene
Ishockey								1

Medaljefordeling

Utdypende artikler: Medaljefordeling under OL og Liste over nasjoner som har deltatt i sommer-OL

Medaljestatistikken består av tall hentet fra Den internasjonale olympiske komités egen medaljedatabase, inkludert medaljefordeling nasjonsvis ifølge IOKs egne lagkoder. Databasen består av flere sammenstilte nasjonsvise medaljefordelinger, én for hver av de enkelte olympiske lekene. IOK er den øverste og eneste autoritet vedrørende utdelinger, fordelinger og omfordelinger av olympiske medaljer.^[51].

Medaljer vunnet i kunstløp under Sommer-OL 1908 og Sommer-OL 1920, samt ishockey under sommer-OL 1920 er inkludert i denne tabellen, ikke i medaljefordelingen for vinterlekene.

• Kursiv skrift angir nasjoner som ikke lenger eksisterer.
• Oppdatert per 11. august 2024

De olympiske ringer

Medaljefordeling under de olympiske sommerleker 1896–2024

De olympiske ringer

Nr.	NOK	Gull	Sølv	Bronse	Totalt
1	USA (USA)[lower-alpha 1]	1105	879	780	2764
2	Sovjetunionen (URS)[lower-alpha 2]	395	319	296	1010
3	Kina (CHN)	303	226	198	727
4	Storbritannia (GBR)[lower-alpha 1]	298	340	343	981
5	Frankrike (FRA)[lower-alpha 1]	239	277	299	815
6	Italia (ITA)	229	201	228	658
7	Tyskland (GER)[lower-alpha 1][lower-alpha 3]	213	220	255	688
8	Japan (JPN)[lower-alpha 4]	189	162	191	542
9	Ungarn (HUN)	187	161	182	530
10	Australia (AUS)[lower-alpha 1][lower-alpha 5]	182	192	226	600
11	Øst-Tyskland (GDR)[lower-alpha 3]	153	129	127	409
12	Sverige (SWE)[lower-alpha 1]	151	181	182	514
13	Russland (RUS)[lower-alpha 6]	147	126	150	423
14	Nederland (NED)[lower-alpha 1]	110	112	134	356
15	Sør-Korea (KOR)	109	100	111	320
16	Finland (FIN)	101	85	119	305
17	Romania (ROU)	93	101	123	317
18	Cuba (CUB)[lower-alpha 1]	86	70	88	244
19	Canada (CAN)	80	117	156	353
20	Polen (POL)	73	93	142	308
21	Norge (NOR)	65	53	53	171
22	New Zealand (NZL)[lower-alpha 7]	63	40	54	157
23	Bulgaria (BUL)	57	89	85	231
24	Vest-Tyskland (FRG)[lower-alpha 3]	56	67	81	204
25	Sveits (SUI)	54	81	79	214
26	Spania (ESP)[lower-alpha 1]	53	76	58	187
27	Danmark (DEN)[lower-alpha 1]	50	80	84	214
28	Tsjekkoslovakia (TCH)[lower-alpha 8]	49	49	45	143
29	Belgia (BEL)	47	57	63	167
30	Samveldet av uavhengige stater (EUN)[lower-alpha 9]	45	38	29	112
31	Tyrkia (TUR)	41	29	41	111
32	Brasil (BRA)	40	49	81	170
33	Kenya (KEN)	39	44	41	124
34	Ukraina (UKR)	38	41	72	151
35	Hellas (GRE)	36	46	47	129
36	Det forente Tyskland (EUA)[lower-alpha 10]	28	54	36	118
37	Sør-Afrika (RSA)	28	36	31	95
38	Jamaica (JAM)[lower-alpha 11]	27	39	28	94
39	Iran (IRI)	27	29	32	88
40	Jugoslavia (YUG)[lower-alpha 12]	26	29	28	83
41	Etiopia (ETH)	24	15	23	62
42	Østerrike (AUT)	22	35	44	101
43	Argentina (ARG)	22	27	31	80
44	Tsjekkia (CZE)[lower-alpha 13]	22	22	28	72
45	Russiske utøvere (ROC)[lower-alpha 14]	20	28	23	71
46	Usbekistan (UZB)	18	8	23	49
47	Nord-Korea (PRK)	16	18	27	61
48	Kroatia (CRO)	16	15	17	48
49	Kasakhstan (KAZ)	15	25	38	78
50	Irland (IRL)	15	10	17	42
51	Belarus (BLR)[lower-alpha 15]	13	30	42	85
52	Mexico (MEX)	13	27	37	77
53	Georgia (GEO)	13	15	19	47
54	Thailand (THA)	11	11	19	41
55	Blandede lag (ZZX)[lower-alpha 16]	11	6	8	25
56	Indonesia (INA)	10	14	16	40
57	Slovakia (SVK)	10	14	9	33
58	India (IND)	10	10	21	41
59	Slovenia (SLO)	10	10	11	31
60	Estland (EST)	10	9	17	36
61	Aserbajdsjan (AZE)	9	16	31	56
62	Egypt (EGY)[lower-alpha 1][lower-alpha 17]	9	12	20	41
63	Kinesisk Taipei (TPE)[lower-alpha 18]	9	11	23	43
64	Serbia (SRB)	9	8	12	29
65	Marokko (MAR)	8	5	13	26
66	Bahamas (BAH)	8	2	6	16
67	Algerie (ALG)	7	4	9	20
68	Portugal (POR)	6	11	15	32
69	Litauen (LTU)	6	9	15	30
70	Tunisia (TUN)	6	4	8	18
71	Colombia (COL)	5	16	17	38
72	Uganda (UGA)	5	5	3	13
73	Latvia (LAT)	4	11	6	21
74	Israel (ISR)	4	6	10	20
75	Den dominikanske republikk (DOM)	4	5	6	15
76	Ecuador (ECU)	4	4	2	10
77	Hongkong (HKG)[lower-alpha 19]	4	3	6	13
78	Pakistan (PAK)	4	3	4	11
79	Bahrain (BHR)	4	3	1	8
80	Nigeria (NGR)	3	11	13	27
81	Chile (CHI)	3	8	4	15
82	Venezuela (VEN)	3	7	9	19
83	Trinidad og Tobago (TTO)[lower-alpha 11]	3	5	11	19
84	Filippinene (PHI)	3	5	10	18
85	Australasia (ANZ)[lower-alpha 20]	3	4	5	12
86	Zimbabwe (ZIM)	3	4	1	8
87	Kamerun (CMR)	3	1	2	6
88	Kosovo (KOS)	3	1	1	5
89	Mongolia (MGL)	2	12	17	31
90	Armenia (ARM)	2	11	9	22
91	Serbia og Montenegro (SCG)	2	4	3	9
92	Puerto Rico (PUR)	2	2	8	12
93	Uruguay (URU)	2	2	6	10
94	Qatar (QAT)	2	2	5	9
95	Fiji (FIJ)	2	1	1	4
96	Luxembourg (LUX)	2	1	0	3
97	Det russiske keiserdømmet (RU1)[lower-alpha 21]	1	4	3	8
98	Peru (PER)	1	3	1	5
	Vietnam (VIE)	1	3	1	5
999 –	Individuelle nøytrale atleter (AIN)[lower-alpha 22]	1	3	1	5
100	Singapore (SIN)	1	2	3	6
101	Botswana (BOT)	1	2	1	4
	Jordan (JOR)	1	2	1	4
103	Tadsjikistan (TJK)	1	1	5	7
104	Elfenbenskysten (CIV)	1	1	3	5
	Grenada (GRN)	1	1	3	5
106	Costa Rica (CRC)	1	1	2	4
	Panama (PAN)	1	1	2	4
	Syria (SYR)	1	1	2	4
109	Guatemala (GUA)	1	1	1	3
110	Burundi (BDI)	1	1	0	2
	Saint Lucia (LCA)	1	1	0	2
112	Bermuda (BER)	1	0	1	2
	De forente arabiske emirater (UAE)	1	0	1	2
	Individuelle olympiske utøvere (IOA)[lower-alpha 23]	1	0	1	2
	Mosambik (MOZ)	1	0	1	2
	Surinam (SUR)	1	0	1	2
117	Dominica (DMA)	1	0	0	1
118	Malaysia (MAS)	0	8	7	15
119	Kirgisistan (KGZ)	0	5	8	13
120	Namibia (NAM)	0	5	0	5
121	Moldova (MDA)	0	3	7	10
122	Island (ISL)	0	2	2	4
	Libanon (LIB)	0	2	2	4
	Saudi-Arabia (KSA)	0	2	2	4
125	Kypros (CYP)	0	2	0	2
	Sri Lanka (SRI)[lower-alpha 24]	0	2	0	2
	Tanzania (TAN)	0	2	0	2
128	Ghana (GHA)	0	1	4	5
129	Böhmen (BOH)[lower-alpha 1][lower-alpha 25]	0	1	3	4
130	San Marino (SMR)	0	1	2	3
	Uavhengige deltakere (IOP)[lower-alpha 26]	0	1	2	3
	Zambia (ZAM)	0	1	2	3
133	Haiti (HAI)	0	1	1	2
	Niger (NIG)	0	1	1	2
	Nord-Makedonia (MKD)	0	1	1	2
136	De amerikanske Jomfruøyer (ISV)	0	1	0	1
	De nederlandske Antiller (AHO)	0	1	0	1
	Gabon (GAB)	0	1	0	1
	Montenegro (MNE)[lower-alpha 27]	0	1	0	1
	Paraguay (PAR)	0	1	0	1
	Samoa (SAM)	0	1	0	1
	Senegal (SEN)	0	1	0	1
	Sudan (SUD)	0	1	0	1
	Tonga (TGA)	0	1	0	1
	Turkmenistan (TKM)	0	1	0	1
146	Kuwait (KUW)	0	0	3	3
147	Afghanistan (AFG)	0	0	2	2
	Albania (ALB)	0	0	2	2
	Den vestindiske føderasjonen (BWI)[lower-alpha 28]	0	0	2	2
150	Barbados (BAR)[lower-alpha 29]	0	0	1	1
	Burkina Faso (BUR)	0	0	1	1
	Det olympiske flyktninglaget (EOR)[lower-alpha 30]	0	0	1	1
	Djibouti (DJI)	0	0	1	1
	Eritrea (ERI)	0	0	1	1
	Guyana (GUY)	0	0	1	1
	Irak (IRQ)	0	0	1	1
	Kapp Verde (CPV)	0	0	1	1
	Mauritius (MRI)	0	0	1	1
	Togo (TOG)	0	0	1	1
Totalt (159 land)		5793	5764	6277	17834

Fotnoter

Type nummerering

1. Inkluderer ikke medaljer vunnet som del av av Blandede lag (ZZX) under lekene i 1896–1904.
2. Inkluderer kun medaljer vunnet av Sovjetunionen 1952–1988.
3. Mellom 1896–1952 og fra og med 1992. Ikke inkludert medaljer vunnet av Det forente Tyskland (EUA) i perioden 1956–1964, heller ikke medaljer vunnet av Øst-Tyskland (GDR) eller Vest-Tyskland (FRG) mellom 1968 og 1988.
4. Inkludert medaljer vunnet av koreanske deltagere i 1936 som registreres som japanske av IOK. Korea var på den tiden en japansk koloni.
5. Ikke inkludert medaljer vunnet av Australasia (ANZ) under lekene i 1908 og i 1912.
6. Fra og med 1994. Ikke inkludert medaljer vunnet av Det russiske keiserdømmet (RU1), Sovjetunionen (URS), Samveldet av uavhengige stater (EUN), Russiske utøvere (ROC) eller som en del av Individuelle nøytrale utøvere (AIN).
7. Ikke inkludert medaljer vunnet av deltakere innlemmet i en australsk tropp. Heller ikke inkludert medaljer vunnet av Australasia (ANZ) i 1908 og 1912.
8. I perioden 1920–1992. Ikke inkludert medaljer vunnet av Böhmen (BOH) 1900–1912, eller Tsjekkia (CZE) eller Slovakia (SVK) fra og med 1994.
9. Sammensatt lag av 12 tidligere sovjetrepublikker i 1992. Ikke inkludert medaljer vunnet av Sovjetunionen (URS), Russiske utøvere (ROC), Nøytrale uavhengige atleter (AIN) eller Russland (RUS).
10. Samlet tysk tropp i perioden 1956–1964 bestående av Øst- og Vest-Tyskland. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tyskland (GER).
11. Ikke inkludert medaljer vunnet av Den vestindiske føderasjonen (BWI) i 1960.
12. Inkludert medaljer vunnet av Kongeriket Jugoslavia (1920–1936), Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia (1948–1988) og Den føderale republikken Jugoslavia (1996–2000) - alle deltok med IOK-landskode YUG. Ikke inkludert medaljer vunnet av Serbia og Montenegro (SCG) i 2006, heller ikke medaljer vunnet av nå selvstendige, tidligere jugoslaviske republikker. Medaljer vunnet under olympisk flagg som Uavhengige olympiske deltakere (IOP) under Sommer-OL 1992 er heller ikke medregnet.
13. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tsjekkoslovakia (TCH) i perioden 1920–1992, eller av Böhmen (BOH) i 1900–1912.
14. Ikke inkludert medaljer vunnet av Sovjetunionen (URS), Samveldet av uavhengige stater (EUN) eller Russland (RUS).
15. Ikke inkludert medaljer vunnet av utøvere som deltok som Individuelle nøytrale utøvere (AIN) i Sommer-OL 2024.
16. Under de tre første sommerlekene tillot IOK utøvere fra forskjellige nasjoner å delta på samme lag. Disse medaljene har i etterkant blitt samlet under navnet Mixed teams (Blandede lag) med landskoden ZZX og under olympisk flagg.
17. Inkludert medaljer vunnet av Den forente arabiske republikk (UAR) i perioden 1960–1968.
18. Inkludert medaljer vunnet av Taiwan (TWN) i perioden 1960–1964, av Republikken Kina (ROC) 1968–1972 før navnet Kinesisk Taipei ble tatt i bruk i 1984.
19. Alle medaljer vunnet av Hongkong under britisk herredømme i tiden 1952–1996 og som en del av Kina fra og med 2000, men med egen nasjonal olympisk komité.
20. Medaljer vunnet av sammenslått lag fra New Zealand og Australia i 1908 og 1912.
21. Ikke inkludert medaljer vunnet av Sovjetunionen (URS), Samveldet av uavhengige stater (EUN), Russiske utøvere (ROC) eller Russland (RUS).
22. Sammensatt lag av godkjente utøvere fra Russland og Belarus i 2024. Ikke inkludert medaljer vunnet av RU1, URS, EUN, OAR,ROC, RUS eller BLR. Medaljer vunnet av AIN er ikke tellende i IOKs offisielle statistikker.
23. Medregnet medaljer vunnet av utøvere uten nasjonal olympisk komite som deltar under olympisk flagg.
24. Inkludert medaljer vunnet som Ceylon (CEY) i tiden 1948–1972.
25. Böhmen (BOH) stilte egen tropp i perioden 1900–1912. Medaljene skal ikke bokføres hverken Tsjekkia (CZE) eller Tsjekkoslovakia (TCH).
26. Kun medregnet medaljer vunnet av utøvere fra «rest-Jugoslavia» (Serbia, Montenegro og Makedonia) i 1992.
27. Kun medaljer vunnet av selvstendige Montenegro, ikke inkludert Serbia og Montenegro (SCG) eller Uavhengige olympiske deltakere (IOP).
28. Ikke inkludert medaljer vunnet av Barbados (BAR), Jamaica (JAM) eller Trinidad og Tobago (TTO) før eller etter 1960.
29. Ikke inkludert medaljer vunnet av Den vestindiske føderasjonen (BWI) i 1960.
30. Medaljer vunnet av utøvere som deltar på IOKs olympiske lag for flyktninger og nasjonsløse.

Se også

• Liste over norske flaggbærere i De moderne olympiske sommerleker
• Olympiske leker
• Olympiske vinterleker
• Ungdoms-OL
• Vinter-OL for ungdom
• Sommer-OL for ungdom

Referanser

1. Sommer-OL 1896 hos olympics.com
2. Sommer-OL 1900 hos olympics.com
3. Sommer-OL 1904 hos olympics.com
4. The 2nd International Olympic Games in Athens 1906 hos library.la84.org
5. 1906 Intercalated Games hos olympedia.org
6. Sommer-OL 1908 hos olympics.com
7. Sommer-OL 1912 hos olympics.com
8. PAST OLYMPIC HOST CITY ELECTION RESULTS hos gamesbids.com
9. Sommer-OL 1920 hos olympics.com
10. Sommer-OL 1924 hos olympics.com
11. Sommer-OL 1928 hos olympics.com
12. Sommer-OL 1932 hos olympics.com
13. Sommer-OL 1936 hos olympics.com
14. 1940 canceled Olympic Games hos topendsports.com
15. Sommer-OL 1948 hos olympics.com
16. Sommer-OL 1952 hos olympics.com
17. 1956 Equestrian Olympics hos olympedia.org
18. Sommer-OL 1956 hoshos olympics.com
19. Sommer-OL 1960 hos olympics.com
20. Sommer-OL 1964 hos olympics.com
21. Sommer-OL 1968 hos olympics.com
22. Sommer-OL 1972 hos olympics.com
23. Sommer-OL 1976 hos olympics.com
24. Sommer-OL 1980 hos olympics.com
25. Sommer-OL 1984 hos olympics.com
26. Sommer-OL 1988 hos olympics.com
27. Sommer-OL 1992 hos olympics.com
28. Sommer-OL 1996 hos olympics.com
29. Sommer-OL 2000 hos olympics.com
30. Sommer-OL 2004 hos olympics.com
31. Sommer-OL 2008 hos olympics.com
32. Sommer-OL 2012 hos olympics.com
33. «Summer Olympics: Number of men and women athletes participating at the Summer Olympics from 1896 to 2020». statista.com. Besøkt 28. januar 2022.
34. Sommer-OL 2016 hos olympics.com
35. «OL utsatt til 2021 etter massivt press» hos aftenposten.no
36. «Summer Olympics: Number of men and women athletes participating at the Summer Olympics from 1896 to 2020». statista.com. Besøkt 28. januar 2022.
37. Sommer-OL 2020 hos olympics.com
38. «Gender equality and youth at the heart of the Paris 2024 Olympic Sports Programme». olympics.com. Besøkt 21. august 2024.
39. Sommer-OL 2024 hos olympics.com
40. Sommer-OL 2028 hos olympics.com
41. Sommer-OL 2032 hos olympics.com
42. Frequently Asked Questions: Electing Olympic Hosts hos olympics.com
43. «Olympic Charter» (PDF). olympics.com. s. 88. Besøkt 18. januar 2024.
44. «6 new sports are being added to the Olympics in 2028». sbnation.com. 16. oktober 2023. Besøkt 18. januar 2024.
45. «Big changes to Olympic sports program on way after Agenda 2020 Summit». insidethegames.biz. 19. juli 2014. Arkivert fra originalen 12. september 2015.
46. «Olympic Agenda 2020 Recommendations» (PDF). IOK. Besøkt 31. desember 2023.
47. «ICC forms Olympic Working Group to prepare bid for Los Angeles 2028 inclusion». insidethegames.biz. 10. august 2021. Arkivert fra originalen 10. august 2021.
48. «No Changes in Core Olympic Sports for Paris 2024». Around the Rings. 15. september 2017. Arkivert fra originalen 19. april 2021.
49. «JO 2024 : les nouveaux sports seront connus en 2019» (på fransk). L'Equipe. 15. september 2017. Arkivert fra originalen 16. september 2017.
50. «OFFICIAL PROGRAMME OF THE OLYMPIC GAMES PARIS 2024» (PDF). olympics.com. Besøkt 18. januar 2023.
51. Olympic Results hos olympics.com

Kilder

• Olympics.com: Olympic Results

Eksterne lenker

• (en) Offisielt nettsted
• (en) Summer Olympics – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Olympiske sommeridretter hos olympics.com
• (en) The Rebels of 1894 and a Visionary Activist – Journal of Olympic History hos la84.org
• (en) Civic Pacifism and Sports-Based Internationalism: Framework for the Founding of the International Olympic Committee hos la84.org
• (en) The Modern Olympic Games - A Work of 'Barbarians' hos la84.org
• (en) Sommer-OL Arkivert 7. juli 2008 hos Wayback Machine. på sports-reference.com