From Wikipedia, the free encyclopedia
Daniel Defoe (født 1660, død 24. apriljul./ 5. mai 1731greg.[15]), født Daniel Foe, var en engelsk handelsmann, forfatter, journalist, skribent av pamfletter og spion, i dag mest husket for romanen Robinson Crusoe. Han er kjent som å være en av de tidligste eksponenter (sammen med Samuel Richardson) av den engelske romanen som skjønnlitterære form og for å gjøre den populær på De britiske øyer. Han var en profilert og mangesidig forfatter, han skrev mer enn 500 bøker, pamfletter og dagbøker om ulike emner (blant annet politikk, kriminalitet, religion, ekteskap, psykologi og det overnaturlige). Han var også nyskapende innenfor økonomisk journalistikk.[16]
| Daniel Defoe | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Daniel Foe ca. 1660[1]  Cripplegate (London)[2][3] London | ||
| Død | 24. apr. 1731[4][1][5][6] Moorfields (London, England)[2] | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, romanforfatter, prosaforfatter, barnebokforfatter, pressekontakt, skribent,[7][8][9][10] forretningsdrivende,[7] kommentator, lyriker,[9] forlegger[9] | ||
| Ektefelle | Mary Tuffley (1684–)[11][12] | ||
| Far | James Foe[13] | ||
| Mor | Alice Marsh[13] | ||
| Barn | Benjamin Norton Defoe[13] Sofia Defoe[13] | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket England[3] Kongeriket Storbritannia | ||
| Gravlagt | Bunhill Fields[14][11] | ||
| Morsmål | Engelsk | ||
| Debuterte | 1700 | ||
| Aktive år | 1700– | ||
| Viktige verk | Robinson Crusoe, Moll Flanders, A Journal of the Plague Year | ||
| IMDb | IMDb | ||
Daniel Foe var sønn av lysstøperen James Foe og Alice Foe, senere tilføyde han «de» i navnet og hevdet at han var i slekt med de Beau Faux. Faren var medlem av selskapet Butchers' Company, et handelshus med røtter tilbake til 975. Foreldrene var medlemmer av den presbyterianske dissentermenighet, en protestantisk menighet som ikke tilhørte den anglikanske kirken. Faren ville at sønnen skulle jobbe innenfor menigheten og sendte ham til Charles Morton's Academy, mot sønnens eget ønske.
I 1684 giftet Foe seg med Mary Tuffley, og med henne fikk han åtte barn, hvorav seks vokste opp. Medgiften hennes på £ 3 700 investerte han i en strømpehandel, men på grunn av sin høye levestandard gikk han konkurs og gjemte seg for kreditorene i Bristol, der han ble kjent som the Sunday gentleman, «søndagsherremannen», da søndag var den eneste dag han kunne våge seg ut uten frykt for å bli arrestert. Året etter var han med i opprøret mot kong Jakob II av England, men var heldig nok til å unngå dødsstraff av den beryktede dommer George Jeffreys. Etter at opprøret var over, gjemte han seg på en kirkegård, og fant på en av gravsteinene navnet Robinson Crusoe. Navnet brukte han senere i boken som gjorde ham berømt.
Foe ble berømt da han skrev diktet The True Born Englishman i 1701, der han påpekte det urettferdige i å bebreide kong Vilhelm III at han var utlending når britene selv er en blanding av keltere, saksere, piktere, vikinger og normannere. Den upopulære «Dutch Billy» var takknemlig for støtten, og belønnet Foe med en innbringende stilling som gjorde ham gjeldfri. Foe startet også en flisefabrikk, siden hollandske fliser var kommet på moten. Men deretter døde kong Vilhelm II, og Foe mistet sin beskytter.
På denne tid begynte han å signere seg som «D. Foe», deretter «de Foe», etter et år «Daniel de Foe», siden «Daniel Defoe».
Men han debuterte anonymt i desember 1702 med pamfletten The Shortest Way With Dissenters som fikk ham dømt for undergravende virksomhet,[17] skrevet som tilsvar til Tory'enes lov, Act Preventing Occasional Conformity, som tvang alle innehadde en offentlig stilling til å følge den anglikanske kirkes praksis.[18] Etter kongens død hadde de reaksjonære, kalt high fliers på grunn av sine høye prinsipper, krevd at dissentere skulle utestenges fra offentlige stillinger. I sin pamflett foreslo Defoe ironisk at dissentere burde deporteres eller henges. Mange leste pamfletten bokstavelig, og en prest hevdet at han satte den like høyt som Bibelen. Men det kom ut at skrivet egentlig var ment som ren satire, og Parlamentet sendte ut arrestordre på Defoe for å ha ærekrenket «de høytflyvende» ved å fremstille dem som blodtørstige villmenn. Han gikk atter i dekning, men måtte til sist melde seg, og ble i juli 1703 dømt til tre dager i gapestokk og deretter forvaring.
Så Defoe tilbrakte de siste tre dagene i 1703 i gapestokk en time hver dag, første dagen foran Royal Exchange i Cornhill, så i Cheapside og til sist i Fleet Street ved Temple Bar. Det skal ha regnet det meste av tiden, noe som la en demper på tilstrømningen, og det hele artet seg mer som en triumf for Defoe enn noen straff. Det eneste folk kastet på ham, var blomster, og vennene hans solgte eksemplarer av The Shortest Way og A Hymn to the Pillory, en hymne han hadde diktet for anledningen. Folk ropte «Good old Dan!» Han satt ett år i Newgate-fengselet og var svært nedbøyd; teglverket var konkurs, så han kunne ikke betale boten. I november 1704 ble den betalt av den hemmelige etterretningen, og Defoe selv satt fri. Han tok det for et mirakel. Før ett år var gått, var han ansatt i en avis for å sette Tory-regjeringen i et godt lys, og spionere for regjeringen.[19] Dette var et forslag han selv var kommet med overfor finansminister Robert Harley, som selv var den fødte intrigemaker. Inkludert i avtalen var muligens tidsskriftet The Review som Defoe startet i 1704. Defoe skrev der om politiske, økonomiske, religiøse og kulturelle emner i de ni årene tidsskriftet ble utgitt. Tidsskriftet fikk senere stor betydning for de moderne avisenes utvikling, spesielt for lederspalten og essayet som middel for folkeopplysning.
Defoe reiste nå rundt i riket og bygget opp et nettverk av agenter. Han la føringer for spionasje: Hver agent måtte fremstå som en vanlig borger, og måtte forbli ukjent for de andre agentene. Faktisk dannet Defoes nettverk grunnlaget for nåtidens British Secret Service.[20] Nettverket beviste raskt sin verdi da det spilte en viktig rolle for foreningen av England og Skottland til ett rike, Storbritannia, i mai 1707.
I mellomtiden var flisefabrikken gått konkurs, og i 1710 falt Whig-regjeringen. Defoe måtte nå kjapt skifte side og erklærte seg som Tory med den begrunnelse at han verdsatte sitt land høyere enn politiske prinsipper. Men i 1714 ble Harley avsatt på grunn av alkoholisme, og dronning Anne døde få dager senere. En Whig-regjering ble nå gjeninnsatt under kong Georg I, mens Defoe ble fengslet – men løslatt igjen da han tilbød sine tjenester som spion. Denne gangen ble han imidlertid avslørt som dobbeltagent, og hans dager som spion var talt. I stedet begynte han sin forfatterkarriere med å skrive romanen Robinson Crusoe, basert på beretningen til sjørøveren Alexander Selkirk,[21] som hadde kranglet med sin piratkaptein og deretter etter eget ønske blitt landsatt på den ubebodde øya Juan Fernández. Først etter fem år ble han oppdaget og reddet.
I august 1730, da han var 70 år gammel, forsvant Defoe plutselig. Kreditorene var etter ham igjen. Trolig kunne han betalt dem med inntektene fra sine meget populære bøker. I stedet valgte han å gå i dekning igjen, og døde 5. mai 1731 i Ropemaker's Alley, Moorfield, ikke langt fra gaten der han ble født.
Frem til sin død skrev Defoe flere historiske verker, blant annet en guidebok over Storbritannia, som var en viktig reisebok og historisk kilde i femti år.
I 1719, i en alder av 60 år, innledet han sin forfatterskap med debutromanen Robinson Crusoe. Boken regnes som verdenslitteraturens første realistiske roman, og gjorde ham raskt verdensberømt. Med denne boken etablerte han en ny litterær tradisjon kalt robinsonade og var en viktig inspirasjon for blant annet Jonathan Swift, Robert Louis Stevenson, Jules Verne og William Golding. Senere kom romanene Captain Singleton (1720), Moll Flanders (1722), A Journal of the Plague Year (1722), Colonel Jack (1723) og mange andre små fortellinger. Disse fikk ikke den samme suksessen som Robinson Crusoe, men alle disse romanene og små historiene fikk en viktig plass i utviklingen av den moderne romanen. Det litterære språket er betegnet som fantastisk og virkelighetsnært, noe som skyldtes hans unike beskrivelser som inneholdt realistiske detaljer og grundige dokumentasjoner. Med The Review grunnla han også den første avisen som ikke bare inneholdt nyheter, men også kommentarer, og dette berettiger ham til tittelen «den første journalist».
Den Robinson Crusoe vi møter i moderne utgivelser, er bare den tredje episoden i Defoes opprinnelige verk. Dette starter med at Crusoe blåser av farens påstand om at han bør være fornøyd med sin beskjedne plass i samfunnet. Følgelig rømmer han hjemmefra i håp om å tjene seg rik. Snart kommer første advarsel fra Gud i form av en storm til sjøs. Da Crusoe overlever denne, kommer andre advarsel hvor han faktisk blir tatt til fange og solgt som slave. Han frigis, tjener seg rik på en plantasje i Brasil, men da han så investerer i slavehandel, kommer tredje advarsel i form av det velkjente forliset, hvor han så vidt redder seg i land på en ubebodd øy.[22]
Romanens moral kan tolkes som den åndelige krisen han gjennomgår på øya, som lærer ham å godta sin skjebne som en straff for opprøret mot sin plass i samfunnet, og for å ha ignorert Guds advarsler. Oppholdet ble en anledning til å bekrefte seg selv, ved en ensporet vinkling på verden rundt - tingenes anvendbarhet for ham selv, verden omgjort til objekt. Hans isolat blir innbegrepet av den borgerlige skjebne: selvkontroll, metodisk livsførsel, selvstendighet, teknisk oppfinnsomhet og sosial ensomhet - et bilde på sammenhengen mellom kapitalisme og puritanisme slik vi møter den i det moderne Vesten. I sin ytterste konsekvens kan dette leses som en gjeninnføring i den protestantiske tenkning av skjærsilden, som nå påbegynnes før døden. Til slutt koloniserer han øya med européere og blir selv guvernør, trygt tilbake i Det britiske imperium.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
