Samveldelekene, på engelsk The Commonwealth Games, er en multisportkonkurranse for utøvere fra medlemslandene i Samveldet av nasjoner. Lekene ble arrangert for første gang i 1930 under navnet The British Empire Games (De britiske imperielekene). Navnet ble endret til The British Empire and Commonwealth Games i 1954, og til The British Commonwealth Games i 1970 før man endret til det nåværende navnet fra og med lekene i 1978.
Samveldelekene | |||
---|---|---|---|
Generell informasjon | |||
Idrettsgren | Multisportkonkurranse | ||
Arrangør | Commonwealth Games Federation | ||
Dato | 1930 – | ||
Nettsted | Offisielt nettsted |
Samveldelekene arrangeres på liknende vis som De olympiske leker; de holdes hvert fjerde år og har en lignende åpningsseremoni. I tillegg til de fleste av de olympiske idrettsgrenene, konkurreres det i idretter som har lange tradisjoner i Samveldet, som blant andre lawn bowls, netball og ten-pin bowling.
Lekene organiseres av Commonwealth Games Federation (CGF).
Opprinnelse
Et sportsevenement for å samle landene i Det britiske imperiet ble først foreslått av Astley Cooper i 1891 i en artikkel i The Times der han tok til orde for en «Pan-britisk-pan-anglikansk konkurranse og festival hvert fjerde år for å fremme forståelse og goodwill innen det britiske imperiet».
I 1911 ble «Imperiets festival» arrangert i London for å feire kroningen av kong George V. Som en del av festivalen ble et inter-imperiemesterskap arrangert mellom lag fra Australia, Canada, Sør-Afrika og Storbritannia i forskjellige sporter som boksing, bryting, svømming og friidrett.
I 1928 ble Melville Marks Robinson fra Canada bedt om å organisere de første Samveldelekene (British Empire Games), som ble arrangert i Hamilton i Ontario i Canada to år senere.
Deltakernasjoner og territorier
Samveldet av nasjoner har 56 medlemmer per 2024, mens Commonwealth Games Federation består av 74 medlemmer som kan stille nasjon- og territorielag i lekene. England, Skottland, Nord-Irland og Wales sender separate lag til lekene, til forskjell fra OL der Storbritannia stiller samlet. Kronbesittelsene Guernsey, Jersey og Isle of Man, samt britiske oversjøiske territorier har også stilt med egne lag. Det samme gjelder Australias territorium Norfolk Island og Cookøyene og Niue, som er assosierte stater tilknyttet New Zealand.
Kun seks nasjoner har deltatt i samtlige Samveldeleker: Australia, Canada, England, New Zealand, Skottland og Wales.
Under lekene i 1930 deltok kvinner kun i svømming og stup, men fra 1934 kunne de også delta i enkelte friidretts-øvelser.
Medlemmer av Commonwealth Games Federation
Følgende 74 nasjoner og territorier er medlemmer i Commonwealth Games Federation per 2024.[1]
|
|
|
Arrangører
Samveldelekene | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|
År | Nr. | By | Land | Tidsrom | Beste nasjon | Ref. |
1911 | — | London | Storbritannia | 12. mai – 1. juni 1911 | Canada | [2] |
1930 | I | Hamilton | Canada | 16.–23. august 1930 | England | |
1934 | II | London | England | 4.–11. august 1934 | England | |
1938 | III | Sydney | Australia | 5.–12. februar 1938 | Australia | |
1942 | — | Montreal | Canada | Avlyst på grunn av 2. verdenskrig | ||
1946 | — | Cardiff | Wales | |||
1950 | IV | Auckland | New Zealand | 4.–11. februar 1950 | Australia | |
1954 | V | Vancouver | Canada | 30. juli – 7. august 1954 | England | |
1958 | VI | Cardiff | Wales | 18.–26. juli 1958 | England | |
1962 | VII | Perth | Australia | 22. november – 1. desember 1962 | Australia | |
1966 | VIII | Kingston | Jamaica | 4.–13. august 1966 | England | |
1970 | IX | Edinburgh | Skottland | 16.–25. juli 1970 | Australia | |
1974 | X | Christchurch | New Zealand | 24. januar – 2. februar 1974 | Australia | |
1978 | XI | Edmonton | Canada | 3.–12, august 1978 | Canada | |
1982 | XII | Brisbane | Australia | 30. september – 9. oktober 1982 | Australia | |
1986 | XIII | Edinburgh | Skottland | 24. juli – 2. august 1986 | England | |
1990 | XIV | Auckland | New Zealand | 24. januar – 3. februar 1990 | Australia | |
1994 | XV | Victoria | Canada | 18.–28. august 1994 | Australia | |
1998 | XVI | Kuala Lumpur | Malaysia | 11.–21. september 1998 | Australia | |
2002 | XVII | Manchester | England | 25. juli – 4. august 2002 | Australia | |
2006 | XVIII | Melbourne | Australia | 15.–26. mars 2006 | Australia | |
2010 | XIX | Delhi | India | 3.–14. oktober 2010 | Australia | |
2014 | XX | Glasgow | Skottland | 23. juli – 3. august 2014 | England | |
2018 | XXI | Gold Coast | Australia | 4.–15. april 2018 | Australia | |
2022 | XXII | Birmingham | England | 28. juli – 8. august 2022 | Australia | |
2026 | XXIII | Glasgow | Skottland | 23. juli – 2. august 2026 |
Medaljefordeling
- Nasjoner i kursiv deltar ikke lenger i Samveldelekene.
- Oppdatert per Samveldelekene 2022.[3][4]
Nr. | Samveldenasjoner | Gull | Sølv | Bronse | Totalt |
---|---|---|---|---|---|
1 | Australia (AUS) | 1003 | 834 | 767 | 2604 |
2 | England (ENG) | 773 | 783 | 766 | 2322 |
3 | Canada (CAN) | 510 | 548 | 589 | 1647 |
4 | India (IND) | 203 | 190 | 171 | 564 |
5 | New Zealand (NZL) | 179 | 232 | 295 | 706 |
6 | Sør-Afrika (RSA) | 137 | 132 | 147 | 416 |
7 | Skottland (SCO) | 132 | 143 | 227 | 502 |
8 | Kenya (KEN) | 91 | 80 | 87 | 258 |
9 | Nigeria (NGR) | 82 | 84 | 105 | 271 |
10 | Wales (WAL) | 75 | 104 | 155 | 334 |
11 | Malaysia (MAS) | 69 | 78 | 91 | 238 |
12 | Jamaica (JAM) | 65 | 53 | 58 | 176 |
13 | Singapore (SGP) | 41 | 31 | 37 | 109 |
14 | Nord-Irland (NIR) | 37 | 46 | 59 | 142 |
15 | Pakistan (PAK) | 27 | 27 | 29 | 83 |
16 | Kypros (CYP) | 25 | 16 | 23 | 64 |
17 | Uganda (UGA) | 19 | 16 | 25 | 60 |
18 | Ghana (GHA)[a] | 15 | 20 | 28 | 63 |
19 | Trinidad og Tobago (TRI) | 13 | 23 | 26 | 62 |
20 | Bahamas (BAH) | 11 | 14 | 13 | 38 |
21 | Kamerun (CMR) | 11 | 12 | 17 | 40 |
22 | Nauru (NRU) | 10 | 11 | 10 | 31 |
23 | Samoa (SAM) | 6 | 12 | 11 | 29 |
24 | Zimbabwe (ZIM)[b] | 6 | 9 | 14 | 29 |
25 | Tanzania (TAN) | 6 | 7 | 11 | 24 |
26 | Zambia (ZAM)[c] | 5 | 13 | 24 | 42 |
27 | Papua Ny-Guinea (PNG) | 5 | 8 | 2 | 15 |
28 | Botswana (BOT) | 5 | 6 | 8 | 19 |
29 | Namibia (NAM) | 5 | 4 | 15 | 24 |
30 | Hongkong (HKG) | 5 | 2 | 10 | 17 |
31 | Sri Lanka (SRI)[d] | 4 | 9 | 11 | 24 |
32 | Fiji (FIJ) | 4 | 7 | 12 | 23 |
33 | Guyana (GUY)[e] | 4 | 6 | 6 | 16 |
34 | Barbados (BAR) | 3 | 4 | 8 | 15 |
35 | Man (IOM) | 3 | 3 | 6 | 12 |
36 | Bermuda (BER) | 3 | 2 | 3 | 8 |
37 | Grenada (GRN) | 3 | 2 | 2 | 7 |
38 | Mosambik (MOZ) | 2 | 4 | 3 | 9 |
39 | Bangladesh (BAN) | 2 | 4 | 2 | 8 |
40 | Malaya (MAL) | 2 | 3 | 2 | 7 |
41 | Saint Vincent og Grenadinene (SVG) | 2 | 0 | 1 | 3 |
42 | De britiske Jomfruøyer (IVB) | 2 | 0 | 0 | 2 |
43 | Mauritius (MRI) | 1 | 9 | 8 | 18 |
44 | Guernsey (GUE) | 1 | 4 | 3 | 8 |
45 | Saint Lucia (LCA) | 1 | 1 | 3 | 5 |
46 | Lesotho (LES) | 1 | 1 | 1 | 3 |
47 | Jersey (JER) | 1 | 0 | 3 | 4 |
48 | Caymanøyene (CAY) | 1 | 0 | 1 | 2 |
49 | Kiribati (KIR) | 1 | 0 | 0 | 1 |
Saint Kitts og Nevis (SKN) | 1 | 0 | 0 | 1 | |
51 | Seychellene (SEY) | 0 | 3 | 4 | 7 |
52 | Føderasjonen Rhodesia og Nyasaland (FRN) | 0 | 2 | 5 | 7 |
53 | Dominica (DMA) | 0 | 2 | 1 | 3 |
54 | Malta (MLT) | 0 | 1 | 6 | 7 |
55 | Eswatini (SWZ) | 0 | 1 | 3 | 4 |
56 | Gambia (GAM) | 0 | 1 | 1 | 2 |
57 | Irland (IRE) | 0 | 1 | 0 | 1 |
58 | Malawi (MAW) | 0 | 0 | 3 | 3 |
Tonga (TON) | 0 | 0 | 3 | 3 | |
Vanuatu (VAN) | 0 | 0 | 3 | 3 | |
61 | Norfolkøya (NFI) | 0 | 0 | 2 | 2 |
62 | Cookøyene (COK) | 0 | 0 | 1 | 1 |
Niue (NIU) | 0 | 0 | 1 | 1 | |
Salomonøyene (SOL) | 0 | 0 | 1 | 1 | |
Totalt (64 land) | 3613 | 3608 | 3929 | 11150 |
- Fotnoter
- Ghana inkluderer medaljer vunnet som Gullkysten (GCO)
- Zimbabwe inkluderer medaljer vunnet som Sør-Rhodesia (SRH)
- Zambia inkluderer medaljer vunnet som Nord-Rhodesia (NRH)
- Guyana inkluderer medaljer vunnet som Britisk Guyana (BGU)
Referanser
Se også
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.