Columbus Panhandles var et profesjonelt amerikansk fotballag i Columbus i Ohio. Laget ble stiftet av en gruppe jernbanearbeidere i Pennsylvania. Laget spilte i Ohio League i 1904, men var deretter inaktive i tre år. Fra 1907 til 1919 spilte laget igjen i Ohio League uten å finne suksess, før de ble ett av oppstartslagene i American Professional Football Association (APFA) som senere endret navn til National Football League (NFL).
| Stiftet | 1901 | ||
|---|---|---|---|
| Oppløst | 1926 | ||
| Basert i | Columbus i Ohio | ||
| Liga | Ohio League (1904–1920) National Football League (1920–1926) | ||
| Historikk | Panhandle railroad team (1901) Columbus Panhandles (1902–1922) Columbus Tigers (1922–1926) | ||
| Lagfarger | Burgunderrød, gull, hvit (Panhandles) Sort, gull, hvit (Tigers) | ||
| Kallenavn | The Handles | ||
| Hovedtrener(e) | William Butler (1901) Harry Greenwood (1902) E.E. Griest (1903) Joseph Carr (1904–1919) Ted Nesser (1920–1921) Herb Dell (1922) Pete Stinchcomb (1923) Gus Tebell (1923) Red Weaver (1924–1925) Jack Heldt (1926) | ||
| Eier(e) | Joseph F. Carr (1904, 1907–1922) Forskjellige forretningsmenn (1922–26) | ||
| Hjemmebane(r) | Indianola Park (1909–1915) Reisende lag |
Panhandles spilte den første NFL-kampen mot Dayton Triangles. Laget vant aldri noen ligatitler, men lagets eier mellom 1907 og 1922 Joseph Carr har blitt innlemmet i Pro Football Hall of Fame for sitt arbeid som ligaens president.[1]
Den første versjonen av Panhandles var aktiv i 1900; Columbus Press-Post rapporterte at Jack Walsh stiftet «the Panhandle railroad team,» bestående av «big hardy railroad men.»[2] Det ble ikke skrevet noen andre artikler om Panhandles i 1900. Laget hadde en kamp planlagt 19. oktober 1901, men det finnes ikke rapporter om resultatet.[3] Under manager William Butler spilte Panhandles to kamper mot Columbus Barracks, et lag bestående av lokale soldater, i 1901.[3] Panhandles tapte det første møtet 2–6, men vant det andre 12–6.[4]
Butler forlot Panhandles og Harry Greenwood tok over som manager for 1902-sesongen. Greenword tok ut annonser i alle avisene han kunne i et forsøk på å få organisert kamper mot lokale lag. Annonsen nevnte at Panhandle Athletic Club hadde organisert et amerikansk fotballag som ønsket å spille mot lag fra college, high school eller bedrifter på lørdager eller søndager.[5] Panhandles spilte fire kamper i 1902: tre mot Columbus Barracks og en mot Dennison Panhandles for et sammenlagtresultat på 0–3–1.[6]
Panhandles fikk nok en ny manager i 1903 i E.E. Greist, som ansatte Ben Chamberlain til å trene laget.[7] Etter en vennskapskamp mot Ohio State Buckeyes vant Panhandles sesongåpningen mot Neil Avenue Athletic Club 38–0, en seier som førte til uvented oppmerksomhet for laget; Columbus Citizen skrev en positiv artikkel om laget.[8] Panhandles’ 1903-sesong endte 5–3.[9]
Joe Carr
I 1904 tok Joseph Carr, sportsjournalist for Ohio State Journal og manager for jernbaneverkets baseballag Famous Panhandle White Sox, over laget.[10] Panhandles under Carr hadde derimot ikke en pangstart og spilte kun to kamper.[11] Carr forsøkte igjen i 1907. Carr mente idretten hadde potensial for å ikke bare bli en populær tilskuersport, men også en lukrativ forretningsvirksomhet. Carr mente amerikansk fotball kunne bli like populært som Major League Baseball.[12]
En av Carrs første handlinger som eieren av Panhandles var å dra nytte av jernbaneverkets regler. Ettersom de fleste spillerne var ansatt av jernbanen kunne de reise gratis med tog.[13] Carr kunne derfor sette opp bortekamper og slippe utgiftene forbundet med å leie et stadion, promotere kamper og andre utgifter under kamper.[13] Når de først spilte hjemmekamper var dette i Indianola Park.[13][14]
Ettersom lagets spillerstall i hovedsak bestod av jernbanearbeidere hadde spillerne begrenset tid til å trene og forbedere seg på kamper, mesteparten av Panhandles’ forberedelser ble utført under lunsjpauser.[trenger referanse] Arbeiderne hadde en time pause på en vanlig arbeidsdag og spillerne brukte vanligvis de første 15 minuttene på lunsj og de gjenværende 45 på trening. En bane bak jernbanebutikkene i Columbus endte opp med å bli lagets treningsområde.
Nesser-brødrene
Carr visste at han trengte en hovedattraksjon om laget skulle overleve, og bygget derfor laget rundt de kjente Nesser-brødrene som allerede var kjent over hele landet. Carr brukte de syv brødrene som Panhandles’ grunnmur, noe de forble i nesten tyve år. Ingen av brødrene gikk på college til tross for at de fikk flere tilbud.[15] Brødrene, som alle jobbet for Pennsylvania Railroad, var fysisk store og sterke sammenlignet med folk flest tidlig på 1900-tallet. Frank Nesser var 6 fot 1 tomme (1,85 m) og veide 235 pund (107 kg).[16] De var alle også imponerende idrettsutøvere i sin tid. Carr tok ut annonser hvor han beskrev Panhandles som det tøffeste profesjonelle laget i amerikansk fotball med Nesser-brødrene som ledere. I 1921 inkluderte Panhandles’ spillerstall Ted Nesser som hovedtrener og spiller, samt hans sønn Charlie Nesser. Det er den eneste gangen i ligaens historie at en far og en sønn har spilt på samme lag.[13] Nesser-brødrenes nevø Ted Hopkins og svigerbror John Schneider spilte også på laget.
Panhandles hadde få tidligere collegespillere eller All-Americans og idrettsbanen i jernbaneområdet var hvor laget fant ut hvem som hadde talent for amerikansk fotball. Laget fikk et rykte for seg for å være skitne, noe som tildels kom fra at spillerne ikke lærte idretten i college, men snarere på en bane like ved et jernbaneverk. Journalister kritiserte ofte laget for å spille for hardt, men dette var samtidig en av grunnene til at laget hadde konsekvent høye tilskuertall.
Bymestere i Columbus
Over en tidsperiode på 20 år ble Panhandles sett på som det beste profflaget i Columbus. Laget gikk 33–5 mot lag fra Columbus, inkludert 32–1 i lagets siste 33 kamper.
Mellom 1914 og 1916, som kan ses på som lagets beste år, gikk laget 22–10–1. De fleste tidlige profflagene gjorde det de kunne for å arrangere kamper mot Panhandles da de visste at det var lett å tiltrekke seg tilskuere til en kamp med Nesser-brødrene. I 1915 skal Panhandles ha spilt mot Knute Rockne seks agener. Ifølge laget selv spilte Rockne for seks forskjellige lag i de seks kampene.[17] Ryktet viste seg derimot å være usant; Rockne var en familiemann og kunne dermed ikke spille så mye amerikansk fotball på profesjonelt nivå, og Notre Dame spilte de fleste hjemmekampene sine samtidig som de profesjonelle lagene spilte sine sesonger.[18]
Den 20. august 1920 ble det arrangert et møte mellom representanter fra fire lag i Ohio League—Canton Bulldogs, Cleveland Tigers, Dayton Triangles og Akron Pros. Under møtet ble lagene enige om å introdusere et lønnstak for lag, å ikke signere collegespillere eller spillere som hadde kontrakt med andre lag, og å opprette American Professional Football Conference.[19][20] De tok deretter kontakt med andre store profesjonelle lag og inviterte dem til et møte den 17. september.[21]
Under septembermøtet i et showroom for Hupmobile møttes de fire lagene med representanter for Rock Island Independents, Muncie Flyers, Decatur Staleys, Massillon Tigers, Chicago Cardinals, Rochester Jeffersons og Hammond Pros. Lagene ble enige om følgende: ligaens navn var American Professional Football Association; lederne i ligaen skulle velges med Jim Thorpe som president; lag måtte betale en medlemskontigent på $ 100; en komité som skulle skrive en grunnlov ble utnevnt; ligaens sekretær skulle få en liste over alle spillerne brukt i sesongen innen 1. januar 1921, og ligaen ble enige om et trofé som skulle utdeles til ligamesterne.[22][23] Det var på dette tidspunktet at Panhandles også ble en del av ligaen.[13]
Første kamp i APFA
Det er mulig at Panhandles spilte i den første kampen mellom to APFA-lag, men ettersom kamper ikke hadde et standard klokkeslett for avspark og at NFL ikke registrerte klokkeslettene er det ikke mulig å fastsette hvem som spilte den første interne kampen. Den 3. oktober 1920 ble det spilt to kamper mellom lag i APFA.[24] Panhandles tapte 14–0 mot Dayton Triangles i Triangle Park og Rock Island Independents slo Muncie Flyers 45–0 i Rock Island.[24] Triangles’ Frank Bacon ble den første spilleren i ligaens historie til å returnere et punt for en touchdown.[25]
Columbus Tigers
Etter 1921-sesongen ble Carr ligaens nye president og omdøpte APFA til National Football League (NFL).[26] Etter 1922-sesongen droppet han Panhandles på grunn av høye kostnader og lønninger.[27] Etter 1922-sesongen var Panhandles tilbake under navnet Columbus Tigers.[28] I 1923 hadde Tigets sin beste sesong i NFL med en åttendeplass.[29] Flere spillere vant utmerkelser i løpet av sesongen. Nykommeren Gus Tebell, som også var lagets trener, ble utvalgt til All-NFLs førstelag av både Canton Daily News og Green Bay Press-Gazette.[30] Gus Sonnenberg, Paul Goebel, Jack Sack og Bob Rapp ble alle utnevnt til All-NFLs førstelag Canton Daily News.[30] Pete Stinchcomb ble utnevnt til andrelaget av Collyer's Eye.[30] Jerry Corcoran var lagets eier.[31][32]
De avsluttet den neste sesongen på tiendeplass.[33] Boni Petcoff ble utnevnt til All-NFLs førstelag av Green Bay Press-Gazette og Petcoff og Paul Goebel ble begge utnevnt til andrelaget av Green Bay Press-Gazette, og Goebel ble også utnevnt til andrelaget av Collyer's Eye.[34] Tigers endte deretter lagets to siste sesonger på henholdsvis 20. og 19. plass i ligaen.[35][36]
| Columbus Panhandles’ Hall of Famere | |||
|---|---|---|---|
| Trenere | |||
| Navn | Posisjon | Periode | Innlemmet |
| Joseph F. Carr[37] | Hovedtrener Eier/GM | 1901–1904, 1907–1918 1907–1922 | 1963 |
Merkbare spillere
- Nesser-brødrene[15]
- Jack Sack (1902–1980)
| Sesong | Lag | Liga | Seriespill | Ref | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Plass | S | T | U | |||||
| Columbus Panhandles | ||||||||
| 1901 | 1901 | 1 | 1 | 0 | [4] | |||
| 1902 | 1902 | 0 | 3 | 1 | [6] | |||
| 1903 | 1903 | 5 | 3 | 0 | [9] | |||
| 1904 | 1904 | Ohio | 2 | 0 | 0 | [38] | ||
| 1905 | 1905 | Inaktivt | ||||||
| 1906 | 1906 | |||||||
| 1907 | 1907 | Ohio | 2 | 3 | 1 | [38] | ||
| 1908 | 1908 | Ohio | 3 | 3 | 1 | [38] | ||
| 1909 | 1909 | Ohio | 7 | 1 | 1 | [38] | ||
| 1910 | 1910 | Ohio | 3 | 2 | 2 | [39] | ||
| 1911 | 1911 | Ohio | 5 | 4 | 1 | [40] | ||
| 1912 | 1912 | Ohio | 3 | 5 | 1 | [41] | ||
| 1913 | 1913 | Ohio | 3 | 4 | 1 | [42] | ||
| 1914 | 1914 | Ohio | 7 | 2 | 0 | [43] | ||
| 1915 | 1915 | Ohio | 8 | 3 | 1 | [44] | ||
| 1916 | 1916 | Ohio | 7 | 5 | 0 | [45] | ||
| 1917 | 1917 | Ohio | 2 | 6 | 0 | [46] | ||
| 1918 | 1918 | Ohio | 0 | 1 | 0 | [47] | ||
| 1919 | 1919 | Ohio | 3 | 6 | 1 | [48] | ||
| 1920 | 1920 | APFA | 13. | 2 | 6 | 2 | [49] | |
| 1921 | 1921 | APFA | 17. | 1 | 8 | 0 | [50] | |
| 1922 | 1922 | NFL | 18. | 0 | 8 | 0 | [51] | |
| Columbus Tigers | ||||||||
| 1923 | 1923 | NFL | 8. | 5 | 4 | 1 | [29] | |
| 1924 | 1924 | NFL | 10. | 4 | 4 | 0 | [33] | |
| 1925 | 1925 | NFL | 20. | 0 | 9 | 0 | [35] | |
| 1926 | 1926 | NFL | 19. | 1 | 6 | 0 | [36] | |
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
