Hupmobile
amerikansk bilmerke From Wikipedia, the free encyclopedia
Hupmobile var et amerikansk bilmerke som ble bygd av Hupp Motor Car Company, fra 1915 Hupp Motor Car Corporation [1], mellom 1909 og 1940 i Detroit, USA.
Robert Craig Hupp grunnla selskapet sammen med sin bror Louis. Selskapet ble registrert 8. november 1908[2]. Deres første bil, model 20, ble vist første gang i februar 1909 på Detroit Auto Show[2]. Robert C. Hupp var en tidligere ansatt hos Oldsmobile og Ford [3]. I 1910 hadde produksjonen kommet opp i over 5000 biler[4]. Etter uoverensstemmelse med sine aksje-eiere solgte Hupp i 1911 sine aksjer[5] i Hupp Motor Car Company og etablerte det kortlevde RCH Automobile, og senere Hupp-Yates Electric Car Company.
Hupp Motor Corporation fortsatte å vokse etter at grunnleggeren hadde forlatt selskapet. En ny fabrikk ble oppført i 1924[6] mens Hupmobile konkurrerte mot Ford og Chevrolet. I 1928 hadde salget kommet opp i 65862 enheter[7]. For å øke produksjonen ytterligere og ha mulighet til å vokse ble Chandler-Cleveland Motor Corporation (Chandler Motor Car)s fabrikkanlegg overtatt i november 1928. Produksjon av Cleveland hadde opphørt i 1926[8]. Chandler opphørte i 1929[9]
Salg og produksjon hadde gått nedover også før den store depresjonen startet i 1930. En strategi for å gjøre Hupmobile til en større og mere kostbar bil startet i 1925 med introduksjonen av en 8-sylindret modell. Dette ble etterfulgt av produksjonsstans for den tradisjonelle 4 sylindrede Hupmobile[6]. Hupp Motor Corp. siktet seg inn på det mere lukrative luksusmarkedet. De snudde i hovedsak ryggen til sine tidligere kunder.
Dessverre gjorde selskapet den samme feilen som mange andre selskaper i samme pris-segment: det gjorde alt for å få hvert eneste salg. De tilbød mange forskjellige modeller, og med Hupmobiles relativt lave produksjon var resultatet at ingen modell kunne produseres i et stort nok antall til å holde kostnadsnivået lavt nok for å oppnå driftsoverskudd.
Hupp erstattet sin konservative design og gikk til industridesigner Raymond Loewy. I 1932 tegnet han en ny skjermprofil hvor skjermene fulgte forhjulene (kalt "cyclefenders") istedenfor å strekkes bakover, en ny V-formet grill, hellende frontrute og forkrommede hjulkapsler. Men salget fortsatte å falle. I 1934 ble det introdusert en restyling ved navn «Aerodynamic» fra Loewy[10], samt en lavere priset serie 417-W som brukte et Murray-bygd karosseri, som var et lett modifisert Ford-karosseri[10].
På tross av disse nyvinninger førte krangling blant aksjeeierne og et forsøk på fiendtlig overtagelse i 1935 til problemer for selskapet[11]. I 1936 måtte selskapet selge flere fabrikker og andre eiendeler. I 1936 stanset Hupmobile produksjonen[12]. En ny serie seks- og åttesylindrede modeller var klare for 1938, men da hadde Hupp svært få forhandlere igjen og salget var svært lavt.
Hupp Motor Corp. var desperate etter å få tilbake sin markedsposisjon. I 1938 kjøpte Hupp produksjonsutstyret til Cord 810/812, designet av Gordon Buehrig, fra konkursboet Cord Automobile Company. Hupp håpet å utnytte det flotte Cord designet til en lavere priset og mer normal bakhjulsdrevet bil ved navn ‘’Skylark’’, og at dette ville styrke finansene i selskapet. Flere tusen entusiastiske bestillinger ble gjort, men produksjonsforsinkelser svekket kundenes interesse[13].
Mangelen på passende produksjonsanlegg fikk Hupp til å inngå en avtale med Graham-Paige, som også hadde problemer, om å dele på Cordformene. Grahams versjon ‘’Hollywood’’ hadde bare noen mindre forskjeller fra Skylark. Bilene ble bygget ved Grahams fabrikk[14]. Leveranse av Hupmobile Skylark startet i 1939. Dessverre var forsinkelsene så store at de fleste av bestillingene var kansellert. Produksjonen varte kun et par måneder og kun 319[15] Skylark ble produsert. Hupmobiles produksjon opphørte på sensommeren 1940[15]. Graham-Paige avsluttet produksjonen kort tid etter at den siste Hupmobil rullet av produksjonslinjen[15].
Skylarks grill ble senere inspirasjonen til Lincoln Continental-modellene i 1940-årene.
Hupp Motor Car Corporation meldte seg konkurs i oktober 1940. Selskapet ble reorganisert og fortsatte gjennom krigsleveranser, som underleverandør for andre bilprodusenter, og som produsent av diverse husholdningsartikler[15]. Selskapet ble fra 1. juli 1946 til Hupp Corporation[16]. Gjennom flere oppkjøp overlevde selskapet helt til 1991, da det ble formelt oppløst etter nok en konkurs[17].
Importører og forhandlere
Ingen importør er kjent 1909-1912. Hupmobile hadde flere importører 1912-1938:
A/S Maritim v/ Ingeniør Alf Nielsen 1912-15[18]
Lindzén & Robsahm 1915-1924[19]
Victor Lindzén & Co. A/S 1924-1926[20]
Scappel & Robsahm 1926-1928[21]
Ødegaard & Wilsgaard 1929[22]
Olaf Romdahl A/S 1929-1930[23]
Bertel O. Steen 1931-1936[24]
Oluf C. Sundt 1936-1938[25]
Noen lokale forhandlere er kjent;
Garage-kompagniet A/S, Bergen 1916-?[26]
Kristiansand: Heistein Automobilforretning 1917 til ca 1925[27]
Trondheim: A/S Andersen & Co. 1917[28]
Trondheim: Nordisk Maskin & Automobilcompani A/S 1920[29]
Beholdning
I 1916 var det registrert 23[30] Hupmobile-er, i 1921 var det registrert 94[31] biler, i 1927 var det 221 biler[31] i Norge. På 1920-tallet var Series R mye brukt som drosje i Oslo.
I 2020 er det kjent 20 Hupmobile i Norge, 5 av disse er importert i nyere tid.
Registreringer
Førstegangsregistreringer for de siste årene er kjent[32]:
1936: 2 nye, 1 brukt
1937: 1 ny, 4 brukte
1938: 3 nye, 1 brukt
1939: 3 nye, 3 brukte
Deretter opphørte importen.
| Modell/serie | Produsert | Antall | Motor | HK | Akselavstand |
|---|---|---|---|---|---|
| 20-A/B/C/D/E/T | 1909–1913 | 15 780 | 4 i rekke | 20 bhp (12,4–14,7 kW) | 2.184–2.794 mm |
| 32-H/HM | 1912–1915 | 25 739 | 4 i rekke | 32 bhp (23,5 kW) | 2.692–3.200 mm |
| K | 1915 | 6 979 | 4 i rekke | 36 bhp (26,5 kW) | 3.023 mm |
| N-1 til N-6/NU/NQ | 1916–1917 | 27 514 | 4 i rekke | 22,5 NACC hp (16,5 kW) | 3.023–3.404 mm |
| R-1 til R-15 | 1918–1925 | 178 763 | 4 i rekke | 39 bhp (12,4–28,7 kW) | 2.845–2.921 mm |
| E | 1925–1928 | 32 459 | 8 i rekke | 60–80 bhp (44–59 kW) | 3.004–3.175 mm |
| A | 1926–1929 | 164 640 | 6 i rekke | 50–57 bhp (37–42 kW) | 2.896 mm |
| M | 1928–1929 | 22 125 | 8 i rekke | 80 bhp (59 kW) | 3.048 mm |
| S | 1930–1932 | 26 323 | 6 i rekke | 70 bhp (51 kW) | 2.896 mm |
| C | 1930–1932 | 9 930 | 8 i rekke | 100 bhp (74 kW) | 3.073 mm |
| H | 1930–1932 | 3 468 | 8 i rekke | 133 bhp (98 kW) | 3.175 mm |
| U / V | 1930–1932 | 690 | 8 i rekke | 133 bhp (98 kW) | 3.480 mm |
| B | 1932 | 4 991 | 6 i rekke | 75 bhp (55 kW) | 2.946 mm |
| L | 1932 | 8 036 | 8 i rekke | 90 bhp (66 kW) | 2.997 mm |
| F | 1932–1934 | 4 962 | 8 i rekke | 93–96 bhp (68–71 kW) | 3.099 mm |
| I | 1932–1934 | 1 453 | 8 i rekke | 103–109 bhp (76–80 kW) | 3.200 mm |
| K / KK | 1933–1934 | 5962 | 6 i rekke | 90 bhp (66 kW) | 2.972–3.073 mm |
| W | 1934–1935 | 4 985 | 6 i rekke | 80–91 bhp (59–67 kW) | 2.972 mm |
| J | 1934–1935 | 2 488 | 6 i rekke | 93–101 bhp (68–74 kW) | 3.073 mm |
| T | 1934–1935 | 1 501 | 8 i rekke | 115–120 bhp (84,5–88 kW) | 3.226–3.239 mm |
| D | 1935–1936 | 6 274 | 6 i rekke | 91–101 bhp (67–74 kW) | 2.997 mm |
| O | 1935–1936 | 324 | 8 i rekke | 120 bhp (88 kW) | 3.073 mm |
| G | 1936–1937 | 1 749 | 6 i rekke | 101 bhp (74 kW) | 2.997 mm |
| N | 1936–1937 | 262 | 8 i rekke | 120 bhp (88 kW) | 3.073 mm |
| E / ES | 1938–1939 | E&H: 3 723 | 6 i rekke | 101 bhp (74 kW) | 3.099 mm |
| H | 1938–1939 | E&H: 3 723 | 8 i rekke | 120 bhp (88 kW) | 3.175 mm |
| R (Skylark) | 1939 | 354 | 6 i rekke | 101 bhp (74 kW) | 2.921 mm |
Produksjonstall[33] er usikre for noen modeller. NACC hk er kalkulert ytelse.
1910 Model 20 - 4 sylindre
1914 Model 32 - 4 sylindre
1915 Series N Touring Car – 4 sylindre
1924 Series RRS Special Roadster
1925 Series R Touring Car – 4 sylindre
1929 Series M Opera Coupe – 8 sylindre
1932 Series-I 226 Rumbleseat Coupe
1941 Skylark – 6 sylindre
.jpg)
.jpg)
.jpg)
Etter at Rupert C. Hupp forlot Hupmobile var han engasjert i flere andre bilfabrikker[34]. Ingen eksisterte mer enn en kort tid.
RCH
Hupp-Yeats
Monarch
Emerson
Emil A. Nelson tegnet Hupmobiles første modell 20 i 1908. Han forlot Hupmobile i 1913 og grunnla sitt eget bilmerke[35].
Nelson
In a Hupmobile for Two[36] var en slager skrevet i 1910 av Russell Alexander (musikk) og James Brady (tekst[37]).
Virgil Nosegay and the Hupmobile av Paul Biegel (nederlandsk originaltittel Virgilius van Tuil en de rijke oom uit Zweden) er en barnebok om dvergen Virgil som reiser ut i verden i en Hupmobile.
En 1911 Hupmobile 20-D 5-seter touring var den tredje bilen i historien som fullførte en tur rundt hele kloden. Turen varte fra 3. november 1910 til 25. januar 1912, og kjørt distanse var 47 777 miles[38]. Bilen, kalt "Little Corporal", eies i dag av Crawford Auto Aviation Museum i Cleveland, Ohio[39]. Første tur jorden rundt ble kjørt av Charles Jasper Gidden fra juli 1904 til juli 1905 i en Napier. Glidden kjørte ca 25 000 miles[40]. Annen tur jorden rundt ble kjørt fra 17. juli 1909 til 17. august 1910 av Harriet White Fischer i en Locomobile. Imidlertid kjørte hun en annen og kortere distanse enn Hupmobile på ca 20 000 miles[41].
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
