Cité internationale universitaire de Paris

Cité internationale universitaire de Paris (forkortet CiuP, Cité U eller Cité Universitaire) er en privat park og stiftelse i Paris i Frankrike. Siden 1925 har stiftelsen utført generelle og offentlige tjenester, herunder vedlikehold av flere dusin boliger som huser rundt 6 000 studenter og besøkende akademikere i Île-de-France-regionen. Stiftelsen har blitt offisielt anerkjent som en organisasjon av offentlig interesse siden da. Cité internationale universitaire de Paris fremmer utveksling mellom studenter fra hele verden.^[1]

Cité internationale universitaire de Paris
Maison Internationale, Cité Universitaires hovedbygning
Grunnlagt		1925
Type		Studentboliger
Direktør		Jean-Marc Sauvé
Beliggenhet		Paris, Frankrike
Studenter		6 000
Nettsted		http://www.ciup.fr/en/ (fransk, engelsk)
1 = Maison du Brésil Cité internationale universitaire de Paris 48°49′07″N 2°20′16″Ø
Cité internationale universitaire de Paris på Commons

Flere av bygningene har blitt designet av kjente arkitekter, slik som Le Corbusier, Willem Marinus Dudok, Heydar Ghiai og Claude Forelder. Boligene er stort sett fordelte etter nasjonalitet, selv om beboere i hvert hus ikke nødvendigvis er fra landet bygningen er navngitt etter. Det norske studenterhuset ble tegnet av den norske arkitekten Reidar Lund, og innviet i 1954.^[2] Opp til 30–50 % av beboerne i hvert hus kan komme fra andre nasjonaliteter. Studenter fra 132 ulike nasjoner bodde i komplekset i 2006. Tidlig på 2000-tallet anskaffet CiuP to boliger utenfor området, i det 19. arrondissement i Paris.

CiuP ligger i Paris’ 14. arrondissement, avgrenset i sør av Boulevard Périphérique, en travel motorvei som omkretser Paris, og i nord av Boulevard Jourdan. Rett nord for CiuP ligger Parc Montsouris og RER B-stoppet Cité Universitaire.

Historie

André Honnorat, grunnleggeren av Cité internationale universitaire de Paris

1900–1939

Cité Universitaire ble opprettet etter første verdenskrig av André Honnorat, rektor ved Sorbonne, i et samarbeid med filantropen Émile Deutsch de la Meurthe for å skape en møteplass for studenter, forskere og intellektuelle fra hele verden i en ånd av fred, enighet og vennlig samarbeid. Cité Universitaire ble opprinnelig bygd for Universitetet i Paris, derav universitetets navn i flere av bygningene, særlig i Maison Internationale som er områdets hovedbygning.

Den første residensen åpnet dørene i 1925, takket være De la Meurthe, under navnet Fondation Deutsch de la Meurthe. De la Meurthes bidrag på 10 millioner franc sikret sengeplasser for 350 studenter, og han ble den første mesénen, eller velgjøreren, til Cité Universitaire.^[3] På tross av den økonomiske krisen på 1930-tallet ble det fra 1927 bygd 19 nye bygg, oppført ved hjelp av midler fra en rekke velgjørere, bedrifter og flere ulike stater, de påfølgende 15 årene. Antallet studenter økte til 2 400 og hadde representanter fra 52 ulike nasjonaliteter. Hovedbygget, la Maison Internationale, ble oppført med midler donert av den amerikanske filantropen John D. Rockefeller jr. For å øke Cité Universitaires kapasitet økte man makshøyden fra fem til elleve etasjer. Det ble innført forbud mot å oppføre religiøse byggverk på området, og kirken Sacré-Cœur de Gentilly ble derfor oppført like ved området, i nabokommunen Gentilly, i 1936.

I 1929 testamenterte den franske poeten Edmond Haraucourt sin egen residens på øya Île-de-Bréhat i Bretagne til Honnorats organisasjon. Haraucourt døde i 1941, men hans kone, Mathilde Haraucourt, fortsatte å bo i huset til hennes død i 1961. Eiendommen ble deretter overført til Cité Universitaires eie. Beboere ved Cité Universitaire kan fremdeles feriere i residensen.^[4]

1939–2016

Under andre verdenskrig stoppet utbyggingen av Cité Universitaire, og byggene huset tyske og amerikanske soldater. Husene ble påført store slitasjer. Etter krigens slutt satte man derfor igang en kampanje for å restaurere bygningene, og på slutten av 50-tallet var området tilbake til førkrigsstand. I 1948 ble Raoul Dautry organisasjonens nye president, og Cité Universitaire trådde dermed inn i en ny byggeæra: tolv nye hus ble reist i løpet av 50-tallet, etterfulgt av fem nye hus bygd på 60-tallet.^[5] Blant annet ble Maison de Norvège, Norges hus, bygd i denne perioden. Bygget ble tegnet av Reidar Lund og ble reist med midler fra Île-de-France-regionen og det norske utenriksdepartementet. Arkitektene Karen Brochmann og Eva Nordsveen tegnet interiøret.^[6]

På slutten av 1950-tallet ble den nye Boulevard périphérique påbegynt, og byggeplanene for Cité Universitaire ble derfor kraftig amputerte. Som følge av veien ble de to byggene tihørende Maison des élèves ingénieurs Arts et Métiers adskilt fra det øvrige området. Muligheten for å utvide seg forsvant, og da Maison de l'Iran åpnet i 1969 markerte dette slutten på den andre byggesyklusen.

I 2012 inngikk Paris, Chancellerie des Universités de Paris og den franske stat en kompleks og tidkrevende avtale for å sikre videre utbyggelse av Cité Universitaire. Planene var planlagt ferdigstilt i 2020. I 2013 åpnet det nye Maison de l'Inde i Cité Universitaires hjerte, og i mars 2014 ble planer om et sørkoreansk hus, Maison de la Corée, signert av det sørkoreanske utdanningsdepartementet, assosiasjonen «Maison de la Corée de la Cité internationale universitaire de Paris», Chancellerie des universités de Paris og Cité internationale universitaire de Paris. De første studentene flyttet inn i 2018.

I 2016 ble det inngått en avtale om oppgradering av Cité Universitaires elektriske anlegg med et budsjett på 8 millioner euro øremerket formålet. Målet var å økonomisere omtrent en fjerdedel av de litt over 17 000 megawattimene Cité Universitaire bruker i løpet av et år. I 2016 ble to gigantiske varmtvannstanker installert for å varme opp Maison de l'Ile-de-France, som et eksperimentelt ledd i oppgraderingen.^[7]

Residenser

Kart over Cité internationale universitaire de Paris

Baksiden av Maison internationale med «la grande pelouse», den store plenen, i forgrunnen

Fondation Biermans-Lapôtre, for belgiske og luxembourgske studenter

	Navn	Dedikert til	Arkitekt(er)	Åpnet	Bilde
1	Fondation Rosa Abreu De Grancher	Rosa Abreu De Grancher og Cuba	Albert Laprade	1932	Skjult
2	Residence André Honnorat	André Honnorat		1953	Skjult
3	Fondation Argentine	Argentina		1928	Skjult
4	Maison des Étudiants Arméniens	Armenia		1930	Skjult
5	Maison des Arts et Métiers	École nationale supérieure d'arts et métiers		1949	Skjult
6	Maison de l'Asie du Sud-Est	Sørøst-Asia	Pierre Martin og Maurice Vieu	1930	Skjult
7	L/OBLIQUE, Centre de valorisation du patrimoine (tidligere Fondation Avicenne og Pavillon de l'Iran)	The patrimony (tidligere Fondation Avicenne og Iran)	Heydar Ghiai og Claude Parent	1969	Skjult
8	Fondation Biermans-Lapôtre	Belgia og Luxembourg	Armand Guéritte	1924	Skjult
9	Maison du Brésil	Brasil	Le Corbusier og Lucio Costa	1954	Skjult
10	Maison du Cambodge	Kambodsja	Alfred Audoul	1957	Skjult
11	Maison des Etudiants Canadiens	Canada	Olivier Le Bras	1925	Skjult
12	Fondation Danoise	Danmark	Kaj Gottlob	1932	Skjult
13	Fondation Deutsch de la Meurthe	Émile og Louise Deutsch de la Meurthe	Lucien Bechmann	1925	Skjult
14	Collège d'Espagne	Spania		1927	Skjult
15	Fondation des États-Unis	USA	Pierre Leprince-Ringuet	1930	Skjult
16	Collège Franco-Britannique	Fransk-britiske relasjoner	Pierre Martin og Maurice Vieu	1937	Skjult
17	Maison du Portugal – André de Gouveia	André de Gouveia og Portugal		1960	Skjult
18	Fondation Haraucourt	Haraucourt, Île de Bréhat, Bretagne og Frankrike		1939	Skjult
19	Fondation de l'Allemagne — Maison Heinrich Heine	Heinrich Heine og Tyskland		1956	Skjult
20	Fondation Hellénique	Hellas	Nicolas Zahos	1932	Skjult
21	Maison de l'Inde	India		1967	Skjult
22	Maison des Industries Agricoles et Alimentaires	Fransk landbruksindistri		1954	Skjult
23	Maison de l'Institut National Agronomique	Fransk agronomi		1928	Skjult
24	Maison de l'Italie	Italia	Piero Portaluppi	1958	Skjult
25	Maison du Japon	Japan	Pierre Sardou	1929	Skjult
26	Maison du Liban	Lebanon	Jean Vernon og Bruno Philippe	1948	Skjult
27	Residence Lila (19th arrondissement of Paris)	Lila		2005
28	Residence Lucien Paye	Lucien Paye	Albert Laprade	1949	Skjult
29	Maison du Maroc	Marokko		1953	Skjult
30	Maison du Mexique	Mexico		1953	Skjult
31	Fondation de Monaco	Monaco	Julien Médecin	1937	Skjult
32	Collège Néerlandais	Nederland	Willem Marinus Dudok	1926	Skjult
33	Maison de Norvège	Norge	Reidar Lund	1954	Skjult
34	Maison des Provinces de France	Franske provinser	Armand Guéritte	1933	Skjult
35	Residence Quai de la Loire (19th arrondissement of Paris)			2007	Skjult
36	Residence Robert Garric	Robert Garric		1936	Skjult
37	Maison de la Suède	Sverige	Peder Clason og Germain Debré	1931	Skjult
38	Pavillon Suisse	Sveits	Le Corbusier	1930	Skjult
39	Maison de la Tunisie	Tunisia	Jean Sebag	1953	Skjult
40	Fondation Victor Lyon	Victor Lyon		1950	Skjult

Referanser

1. «Cité Internationale Universitaire Paris.». Paris Digest. Besøkt 22. oktober 2018.
2. «Studenterhuset i Paris åpnes i morgen - Reidar Lund har vært arkitekt for det flotte bygget.». Drammens Tidende (Drammen: 1845-1960). 29. mars 1954. s. 6.
3. «1925-1938». Cité internationale universitaire de Paris. Arkivert fra originalen 14. juli 2020. Besøkt 12. juli 2020.
4. «Fondation Haraucourt sur l'Île de Bréhat | Découvrez l'une des 40 maisons de la Cité internationale universitaire de Paris, un lieu unique au monde destiné à accueillir des étudiants du monde entier». Besøkt 12. juli 2020.
5. «1952-1969». Cité internationale universitaire de Paris. Besøkt 12. juli 2020.
6. «Studenterhuset i Paris åpnes i morgen - Reidar Lund har vært arkitekt for det flotte bygget.». Drammens Tidende (Drammen: 1845-1960). 29. mars 1954. s. 6.
7. Batiactu (23. juni 2016). «Deux cuves géantes pour chauffer un bâtiment de la Cité universitaire de Paris». Batiactu (på fransk). Besøkt 12. juli 2020.