fransk økonom, advokat og diplomat From Wikipedia, the free encyclopedia
Christine Madeleine Odette Lagarde (født 1. januar 1956 i Paris) er president for Den europeiske sentralbanken siden 1. november 2019, og tidligere finansminister i Frankrike. Hun ledet Det internasjonale pengefondet (IMF) fra juni 2011 til juli 2019.
| Christine Lagarde | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Christine Madeleine Odette Lallouette 1. jan. 1956[1][2][3][4]  (68 år)9. arrondissement i Paris | ||
| Beskjeftigelse | Samfunnsøkonom, advokat, diplomat, politiker, bankier, idrettsutøver | ||
| Utdannet ved | 6 oppføringer
Lycée François-Ier
Q125840365 Holton-Arms School (1973) Université Paris-Nanterre (akademisk grad: mastergrad, studieretning: engelsk, lov og rett) Institut d'études politiques d'Aix-en-Provence (akademisk grad: mastergrad) École des beaux-arts d'Avignon | ||
| Ektefelle | Wilfried Lagarde (1982–) (avslutningsårsak: skilsmisse) Eachran Gilmour[5] Xavier Giocanti (2020–) | ||
| Parti | Union pour un mouvement populaire | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Utmerkelser | 16 oppføringer
Offiser av Æreslegionen (2012)
Kommandør av ordenen for landbruksfortjenster Vennskapsordenen (2010)[6][7] Æresdoktor ved Universitetet i Montréal (2014) (deles ut av: Université de Montréal)[8] Kommandør av Den nasjonale fortjenstorden (2021)[9] Ridder av Æreslegionen (2000)[10] Kommandør av Ordenen for sjøfartsfortjenester Storkors av den nasjonale fortjenesteorden i Elfenbenskysten (2013)[11] Time 100 (2022)[12] Prix de la Carpette anglaise (2007) Æresdoktor ved Universitetet i Liège (2023)[13] Global Citizen Awards (2011)[14] Frankrikes nasjonale fortjenstorden Ordenen for landbruksfortjenester Ordenen for sjøfartsfortjenester Ordre national de Côte d'Ivoire | ||
| EUs sentralbanksjef | |||
| 1.november 2019 – | |||
| Forgjenger | Mario Draghi | ||
| Sjef for det internasjonale pengefondet | |||
| 5.juli 2011 – 12.september 2019 | |||
| Forgjenger | Dominique Strauss-Kahn | ||
| Etterfølger | Kristalina Georgieva | ||
| Frankrikes finansminister | |||
| 19.juni 2007 – 29.juni 2011 | |||
| Statsminister | François Fillon | ||
| Forgjenger | Jean-Louis Borloo | ||
| Etterfølger | François Baroin | ||
| Frankrikes landbruksminister | |||
| 18.mai 2007 – 18.juni 2007 | |||
| Statsminister | François Fillon | ||
| Forgjenger | Dominique Bussereau | ||
| Etterfølger | Michel Barnier | ||
| Frankrikes handelsminister | |||
| 2.juni 2005 – 15.mai 2007 | |||
| Statsminister | Dominique de Villepin | ||
| Forgjenger | Christian Jacob | ||
| Etterfølger | post fjernet | ||
| Signatur | |||
 | |||
Før utnevnelsen til IMF-sjef var hun Frankrikes finansminister (minister for økonomi, industri og arbeid), et embete hun ble utnevnt til i juni 2007. Hun var således medlem av den franske regjering under ledelse av statsminister François Fillon. Hun var tidligere landbruksminister og handelsminister i Dominique de Villepins regjering. Lagarde var den første kvinnelige finansministeren i en G8-stat.[trenger referanse]
I 2008 ble Lagarde av Forbes Magazine rangert på 14.-plass på listen over verdens mektigste kvinner.[15] Som advokat innen anti-trust og arbeidsrett gjorde hun seg bemerket som den første kvinnelige lederen av det internasjonale advokatfirmaet Baker & McKenzie. Hun har blitt tildelt Frankrikes høyeste utmerkelse, Æreslegionen.[15] I november 2009 ble hun av Financial Times rangert som den beste finansministeren i eurosonen.[16]
28. juni 2011 ble hun utnevnt til ny leder av Det internasjonale pengefondet.[17] Den 2. juli 2019 ble hun nominert til stillingen som sjef for Den europeiske sentralbank. Hun kunngjorde 16. juli 2019 at hun gikk av som sjef for IMF 12. september 2019.[18]
Lagarde ble født i Paris som Christine Madeleine Odette Lallouette av akademikerforeldre. Hun gikk på skole i Le Havre og på Holton-Arms School i Bethesda (USA) som AFS-utvekslingsstudent. Hun studerte jus ved Université Paris X: Nanterre. Senere foreleste hun også der etter avlagt eksamen. Hun har i tillegg en Master of Advanced Studies (MAS) i arbeidsrett og en mastergrad i engelsk.[trenger referanse]
Lagarde jobbet som praktikant i Kongressen i USA, som William Cohens assistent.
Hun er tidligere[når?] medlem av det franske landslaget i synkronsvømming.[trenger referanse]
Lagarde begynte i Baker & McKenzie i 1981. Hun ble utnevnt til president i firmaets styringskomité i 1999, og ble president i komiteen for global strategi i 2004.[19]
Som Frankrikes handelsminister mellom 2005 og mai 2007 prioriterte Lagarde å få åpnet nye markeder for landets produkter, i det hun fokuserte på teknologisektoren.[trenger referanse] Den 18. mai 2007 ble hun flyttet til landbruksdepartementet, som medlem av den nye regjeringen til François Fillon.[20] Den påfølgende måneden tok hun over finansdepartementet[21] som den første kvinnen i Frankrike.
I en tale til nasjonalforsamlingen kort tid etter utnevnelsen avga hun en kontroversiell uttalelse om at den franske tradisjonen med en sterk hang til tenkning utgjorde et hinder for å få gjennomført nødvendige reformer. («Nå klarer det seg med tenkningen. Brett opp ermene!»)[22]
I november 2008 ga Lagarde ifølge avisen Le Parisien uttrykk for sin målsetning om å gjøre Paris til et viktig sentrum for islamsk finans.[23]
Lagarde ble i juni 2011 valgt til IMF-sjef etter at Dominique Strauss-Kahn hadde trukket seg i mai. Etter overtakelsen sa den amerikanske finansministeren om Lagarde: «exceptional talent and broad experience will provide invaluable leadership for this indispensable institution at a critical time for the global economy.»[24]
2. juli trakk hun seg med umiddelbar virkning etter at hun ble lansert som kandidat til å overta som sentralbanksjef i den europeiske sentralbanken. Hennes mangeårige visedirektør i IMF, David Lipton, tok over som fungerende IMF-sjef 2. juli 2019. Han gikk av 1. oktober, da etterfølgeren Kristalina Georgieva var klar for tiltredelse.
.jpg)
Etter europaparlamentsvalget i 2019 skulle en ny europakommisjon, kommisjonspresident, president i Det europeiske råd og europeisk sentralbanksjef velges. Lagarde ble lansert som kandidat 2. juli og valgt av det nye Europaparlamentet 17. september som ny europeisk sentralbanksjef. Ved den hemmelige avstemningen 17. september, stemte 394 for, 206 mot og 49 avstod[25]. I oktober ble hennes Europaparlamentets nominasjon bekreftet av Det europeiske råd, og hun tiltrådte 1. november 2019 som den første kvinnelige europeiske sentralbanksjefen. Hun er den første sentralbanksjefen i EU som ikke er utdannet økonom[26].
Lagarde ønsket innledningsvis å videreføre Draghis pengepolitikk.[trenger referanse] Hun uttalte også at hun ville bruke den europeiske sentralbanken til å bidra i klimapolitikken, noe også EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen var opptatt av i sin politiske plattform[27]. Hun ville også gjennomgå det eksisterende pengepolitiske rammeverket som lå til grunn for den europeiske pengepolitikken[28].
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
