fransk politiker From Wikipedia, the free encyclopedia
François Fillon (født 4. mars 1954 i Le Mans i departementet Sarthe i Frankrike) var Frankrikes statsminister fra 17. mai 2007 til 15. mai 2012. Han ble valgt som det republikanske partiets presidentkandidat ved valget i 2017.
| François Fillon | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 4. mars 1954[1][2][3][4] (70 år)Le Mans | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, advokat, parlamentarisk assistent (1976–1977) | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Maîtrise universitaire en droit[5] diplôme d'études approfondies[6] | ||
| Utdannet ved | 6 oppføringer
Université du Maine
Université Paris-Descartes château des Perrais[7] lycée Sainte-Croix (1969–1972)[7] Sciences Po Université Paris-Cité | ||
| Ektefelle | Penelope Fillon (1980–) | ||
| Mor | Anne Fillon | ||
| Søsken | Dominique Fillon Pierre Fillon | ||
| Parti | Union pour un mouvement populaire (2002–2015) Rassemblement pour la République (1977–2002)[5] Les Républicains (2015–)[8] | ||
| Nasjonalitet | Frankrike[9][10] | ||
| Medlem av | Europarådets parlamentarikerforsamling | ||
| Utmerkelser | Storkorset av Den nasjonale fortjenstorden (2007) (for verk: Frankrikes statsminister) Trestjerneordenen Storbånd av Den oppadstigende sols orden (2013)[11][12] Storoffiser av Æreslegionen (2012) (for verk: Frankrikes statsminister) Grand Cordon of the Order of the Paulownia Flowers | ||
| Signatur | |||
 | |||
Fillons foreldre er historikeren Anne Soulet (niese av Dominique de Villepin) og Michel Fillon, notarius fra Vendée. Han vokste opp med tre brødre i småbyen Cérans-Foulletourte, der han gikk på skolen frem til tolvårsalderen, hvorpå han gikk på collège i Parigné-le-Pôlin og et gymnas i Le Mans ledet av jesuittene. I 1972 tok han kandidateksamen i filosofi, hvorpå han studerte ved Université du Maine under Christian Philip. Han tok en magistereksamen i jus i 1976 og året etter et diplôme d'études approfondies (DEA) ved Université Paris-Descartes i Paris og en DEA i statsvitenskap ved Fondation nationale des sciences politiques.
Han planla i en tid å bli journalist og arbeidet i tre år for AFP, men gikk relativt snart til en politisk karriere.
Som medlem av det konservative partiet Union pour un mouvement populaire (UMP) ble han arbeidsminister i Jean-Pierre Raffarins regjering i 2002, og gjennomførte reformer som innføringen av 35-timers arbeidsuke og reformen av det franske pensjonssystemet (Loi Fillon). Han ble utdannings- og forskningsminister i 2004. I 2005 var han ikke inkludert i den nye regjeringen, ledet av Dominique de Villepin, men ble valgt til senator i Sarthe. Fillons hadde en viktig rolle som politisk rådgiver under Nicolas Sarkozys vellykkede valgkamp om presidentembetet.[trenger referanse]
Den 17. mai 2007, tolv dager etter presidentvalget, utnevnte Nicolas Sarkozy Fillon til statsminister.
Den 13. november 2010 nedla Fillon sammen med hele sitt kabinett sine embeter.[13] En dag etter gjenutnevnte president Sarkozy ham til statsminister.[14] Ved dette skrittet ble det mulig å foreta en omfattende omorganisering av regjeringen, noe som også var foretatt med et øye på det fremtidige presidentvalget i 2012.[15] Sarkozy og Fillon hadde etter den verdensomspennende finanskrisen satte inn i 2007 initiert et omfattende reformprogram, som ble ledsaget av protester og streiker og en popularitetsfall for Sarkozy.[trenger referanse]
Under den arabiske våren begynte i slutten av januar 2011 masseprotester i Egypt mot diktatoren Hosni Mubarak. Den 7. februar 2011 måtte Fillon vedgå at han og hans familie i slutten av 2010 var blitt påspandert et Nil-cruise av Mubarak, inklusive tur med et egyptisk regjeringsfly til tempelanleggene i Abu Simbel og eksklusivt opphold på nil-øya Elephantine.[16]
Den 10. mai 2012 erklærte regjeringen Fillon, etter presidentvalget, at den trådte tilbake. Fillon førte et forretningsministerium til hans etterfølger kunne overta den 15. mai 2012.[17]
Fillon var i 2016 den eneste statsminister som hadde sittet like lenge som sin president. Med en statsministertid på 4 år, 11 måneder og 23 dager (og så fem dager som forretningsførende statsminister) var han den nest lengst sittende statsminister i den femte franske republikk, etter Georges Pompidou (6 år, 2 måneder og 26 dager).[trenger referanse] Han ledet også den nest lengst sittende regjering (Fillon II, 18. juni 2007 til 13. november 2010) etter Lionel Jospins regjering (1997 til 2002).[trenger referanse]
Under primærvalget til Les Républicains forut for presidentvalget i Frankrike 2017, seiret Fillon over Alain Juppé i andre valgomgang.[18] Under presidentvalgkampen ble det hevdet at Fillons kone fikk lønn fra staten uten å måtte arbeide for den. Hans barn var dessuten ansatt som politiske medarbeidere. Fillon ble også kritisert for å ha mottatt to dresser i gave, til en verdi av 13000 euro.[19]
Fillon giftet seg den 28. juni 1980 med Penelope Kathryn Clarke, de har fem barn.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
