Chiconcuac er en kommune nordøst i delstaten México i Mexico. Den hadde 22 819 innbyggere i 2010.[1] Administrasjonssenteret Chiconcuac de Juárez utgjør nesten hele kommunen. Med et areal på 6,94 km² er Chiconcuac blant de minste kommunene i delstaten. Den ligger like nordøst for Det føderale distriktet og er med i Mexico bys storbyområde, ZMVM. Kommunen grenser til Atenco, Chiautla og Texcoco.
| Chiconcuac | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| |||||
| Land |  Mexico | ||||
| Delstat | México | ||||
| Grunnlagt | 17. oktober 1868 | ||||
| Adm. senter | Chiconcuac de Juárez | ||||
| Areal | 6,94 km² | ||||
| Befolkning | 22 819 (2010) | ||||
| Bef.tetthet | 3 288,04 innb./km² | ||||
| Høyde o.h. | 2 250 meter | ||||
 Chiconcuac 19°33′30″N 98°53′33″V | |||||
Navnet Chiconcuac, som er nahuatl og betyr «I sju slanger», refererer til en dato i den aztekiske kalenderen.
Chiconcuac er kjent for sitt store klesmarked hvor det blant annet selges tradisjonelle ulltepper og -gensere.
Navnet er nahuatl og betyr «I sju slanger». Det ble opprinnelig skrevet Chiconcoac. Det uttales [t͡ʃi.kon.kwak], med trykk på andre stavelse når det uttales på nahuatl og på siste stavelse på spansk. Navnet er satt sammen av chicome («sju»), coatl («slange») og lokativsendelsen -c («i» eller «på»). Den siste stavelsen i chicome assimileres til [n] foran den påfølgende velare konsonanten, og substantivet coatl mister absolutivendelsen -tl i sammensatte ord.
Sju slanger er en dato i den aztekiske kalenderen. Man vet ikke hva som er forbindelsen mellom stedet og denne datoen, men det er sannsynlig at det enten er datoen for landsbyens grunnleggelse, innvielsesdatoen for en religiøs bygning eller at det skjedde en historisk hendelse på denne datoen.
Det aztekiske skrifttegnet som representerer Chiconcuac, består av to deler: Øverst er det et kvadrat med sju prikker, som symboliserer tallet sju, og nederst er tegnet for vann rundt en landstripe med et hus i midten.
I motsetning til mange andre kommuner i delstaten México har Chiconcuac et kommunevåpen som er forskjellig fra det aztekiske skrifttegnet. Våpenet er utforma av Severiano García Delgado, og ble anerkjent 1. mars 1974, etter at kommunestyret hadde avholdt en konkurranse. Hovedmotivet er en slange som er pynta med en quesquémil (en type kort sarape). Rundt den stikker hodene til seks mindre slanger opp fra en sirkel, som representerer et garnnøste. Under den store slangen er det en nedre del av en sarape, mens det langs kanten av sirkelen står skrevet Municipio libre y soberano de Chiconcuac de Juárez, Edo. de Méx. («Den frie og selvstendige kommunen Chiconcuac de Juárez, delstaten México»). Sirkelen støttes opp av to strikkenåler i kryss. De sju slangene representerer kommunens navn, mens de øvrige objektene representerer tekstilproduksjonen, som er det kommunen er mest kjent for.
Chiconcuac befinner seg i Mexicodalen i den nordøstlige delen av delstaten México. Kommunen har et areal på 6,94 km², og er dermed en av de minste i delstaten. Den grenser til Chiautla i nord og i øst, Texcoco i sør og Atenco i vest. Den tilhører delstatens geopolitiske region XI, sammen med Tepetlaoxtoc, Papalotla, Chiautla, Atenco, Tezoyuca og Texcoco. Chiconcuac ligger om lag 45 kilometer fra Det føderale distriktet, og utgjør en del av Mexico bys storbyområde, ZMVM.
Hele kommunens areal er flatt, og ligger på om lag 2250 meters høyde over havet. Den befinner seg i den hydrografiske regionen til elva Pánuco, som dekker nordlige og østlige områder av delstaten. Den østlige bredden av den nå nesten uttørka Texcocosjøen strakk seg tidligere nesten helt bort Chiconcuac. De viktigste elvene i kommunen er Papalotla, Coxcacuaco og Xalapango.
Grunnen består av klastiske og vulkanske bergarter som stammer fra den tidligere vulkanske aktiviteten i området. Jordtypen er for det meste vertisol, som inneholder en stor andel leire, og som får breie og dype sprekker i de tørre periodene. Denne jordtypen er lite egna for tørrjordbruk, men egner seg godt for irrigasjonsjordbruk.
Klima
Ifølge Köppens klimaklassifisering har Chiconcuac et klima av typen BS, tørt steppeklima. Kommunen har en gjennomsnittstemperatur på 15,9 °C, med 24,7 °C som gjennomsnittlig maksimumstemperatur og 7,2 °C som gjennomsnittlig minimumstemperatur. De høyeste temperaturene registreres vanligvis rundt sommersolverv, mens det er kaldest fra oktober til februar, med enkelte ekstra kalde perioder i januar og februar.
Det faller i gjennomsnitt 695,0 mm regn i året. Regnet er uregelmessig, men det regner mest fra mai til oktober. I februar og mars er det ofte sterk vind, og det forekommer av og til hagl.
Flora og fauna
Vegetasjonen i Chiconcuac er typisk for halvtørre regioner, hvor mangelen på vann ikke tillater stort mangfold. På grunn av manglende naturvern og et stadig voksende urbant område er floraen i dag svært fattig. Situasjonen er den samme for faunaen, og de ville dyra er i ferd med å forsvinne fra kommunen; det meste av faunaen utgjøres av husdyr.
Chiconcuac kommune hadde 22 819 innbyggere i 2010, hvorav 11 138 menn og 11 681 kvinner. De fleste innbyggerne er opprinnelig nahuaer, det vil si etterkommere av chichimekere og toltekere.
Befolkninga har økt forholdsvis mye de siste tiåra, noe som illustreres av tabellen nedafor. Dette skyldes i stor grad den raske veksten til Mexico by, hvis storbyområde omfatter Chiconcuac.
| År | Befolkning |
|---|---|
| 1990 | 14 179 |
| 1995 | 15 448 |
| 2000 | 17 972 |
| 2005 | 19 656 |
| 2010 | 22 819 |
Kommunen er delt inn i kun to statistiske delområder: Hele 21 738 av innbyggerne bor i kommunens administrasjonssentrum Chiconcuac de Juárez, mens de resterende 1 081 bor i Ejido San Cristóbal, som utgjør den sørlige delen av kommunen.
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
