Mexicos delstater

Mexico er inndelt i 31 delstater (estados) og ett føderalt distrikt (Distrito Federal). Denne inndelinga er bestemt av grunnloven av 1917, som definerer landet som en føderasjon som styres som en republikk. De 31 delstatene har status som frie og uavhengige, men hver sin kongress og grunnlov. Det føderale distriktet, hvori de sentrale delene av landets hovedstad, Mexico by, ligger, har bare begrensa autonomi med en lokal kongress og regjering.

Kart over Mexicos delstater

Liste over delstater

Mexicos delstater

Nr.	Føderativ enhet	Folketall (2010)[1]	Flatemål (km²)[1]	Hovedstad	Største by	Opptak
	De forente meksikanske stater	112 336 538	1 959 248	Mexico by	Mexico by
1	Aguascalientes	1 184 996	5 618	Aguascalientes	Aguascalientes	1857-02-055. februar 1857
2	Baja California	3 155 070	71 446	Mexicali	Tijuana	1952-01-1616. januar 1952
3	Baja California Sur	637 026	73 922	La Paz	La Paz	1974-10-088. oktober 1974
4	Campeche	822 441	57 924	Campeche	Campeche	1863-04-2929. april 1863
5	Chiapas	4 796 580	73 289	Tuxtla Gutiérrez	Tuxtla Gutiérrez	1824-09-1414. september 1824
6	Chihuahua	3 406 465	247 455	Chihuahua	Ciudad Juárez	1824-07-066. juli 1824
7	Coahuila	2 748 391	151 563	Saltillo	Torreón	1824-05-077. mai 1824
8	Colima	650 555	5 625	Colima	Manzanillo	1856-09-1212. september 1856
9	Durango	1 632 934	123 451	Victoria de Durango	Victoria de Durango	1824-05-2222. mai 1824
10	Guanajuato	5 486 372	30 608	Guanajuato	León	1823-12-2020. desember 1823
11	Guerrero	3 388 768	63 621	Chilpancingo	Acapulco	1849-10-2727. oktober 1849
12	Hidalgo	2 665 018	20 846	Pachuca	Pachuca	1869-01-1616. januar 1869
13	Jalisco	7 350 682	78 599	Guadalajara	Guadalajara	1823-12-2323. desember 1823
14	México	15 175 862	22 357	Toluca	Ecatepec	1823-12-2020. desember 1823
15	Michoacán	4 351 037	58 643	Morelia	Morelia	1823-12-2222. desember 1823
16	Morelos	1 777 227	4 893	Cuernavaca	Cuernavaca	1869-04-1717. april 1869
17	Nayarit	1 084 979	27 815	Tepic	Tepic	1917-01-2626. januar 1917
18	Nuevo León	4 653 458	64 220	Monterrey	Monterrey	1824-05-077. mai 1824
19	Oaxaca	3 801 962	93 793	Oaxaca by	Oaxaca by	1823-12-2121. desember 1823
20	Puebla	5 779 829	34 290	Puebla de Zaragoza	Puebla de Zaragoza	1823-12-2121. desember 1823
21	Querétaro	1 827 937	11 684	Santiago de Querétaro	Santiago de Querétaro	1823-12-2323. desember 1823
22	Quintana Roo	1 325 578	42 361	Chetumal	Cancún	1974-10-088. oktober 1974
23	San Luis Potosí	2 585 518	60 983	San Luis Potosí	San Luis Potosí	1823-12-2222. desember 1823
24	Sinaloa	2 767 761	57 377	Culiacán	Culiacán	1830-10-1414. oktober 1830
25	Sonora	2 662 480	179 503	Hermosillo	Hermosillo	1824-01-1010. januar 1824
26	Tabasco	2 238 603	24 738	Villahermosa	Villahermosa	1824-02-077. februar 1824
27	Tamaulipas	3 268 554	80 175	Ciudad Victoria	Reynosa	1824-02-077. februar 1824
28	Tlaxcala	1 169 936	3 991	Tlaxcala	Vicente Guerrero	1856-12-099. desember 1856
29	Veracruz	7 643 194	71 820	Xalapa	Veracruz	1823-12-2222. desember 1823
30	Yucatán	1 955 577	39 612	Mérida	Mérida	1823-12-2323. desember 1823
31	Zacatecas	1 490 668	75 539	Zacatecas	Zacatecas	1823-12-2323. desember 1823
32	Distrito Federal	8 851 080	1 485			1824-11-1818. november 1824

Historie

Oppdeling i 1824

Mexicos forente stater ble opprettet som en uavhengig union etter konstitusjonen den 4. oktober 1824.

Se også

• Mexicos føderale distrikt
• Mexicos geografi
• Mexicos kommuner
• ISO 3166-2:MX

Referanser

1. INEGI – México en cifras

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.