From Wikipedia, the free encyclopedia
Caproni var en italiensk flyprodusent etablert i 1908 av Gianni Caproni. Firmaet ble etablert som Società de Agostini e Caproni, men endret senere navn til Società Caproni e Comitti.
| Caproni | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 | |||
| Org.form | Aksjeselskap | ||
| Bransje | Romfart | ||
| Etablert | 1908 (Taliedo) | ||
| Opphørt | 1950 | ||
| Datterselskap | Reggiane | ||
| Hovedkontor | Milano | ||
| Land | Italia | ||
| Produkt(er) | luftfartøy | ||
| Grunnlegger(e) | Giovanni Battista Caproni | ||
Caproni konstruerte det første italienske flyet i 1911, tilrettelagt byggingen av det første italienske jetflyet, Campini Caproni N.1, i 1940. Hans karriere som luftfartøyingeniør var ikke alltid ledeført av økonomisk suksess som firmadirektør, og dermed måtte selge sitt firma til den italienske staten i 1913.[1] Under første verdenskrig utviklet Caproni en serie tunge bombefly som ble brukt av flyvåpenet i Italia, Frankrike, Storbritannia og USA. Etter krigens slutt satt Caproni med et mye større firma enn tidlig under hans eie på nytt.
I mellomkrigstiden kjøpte Caproni opp en rekke mindre selskaper og utviklet seg til et større firma under navnet Società Italiana Caproni. Noen av datterselskapene var Caproni Bergamasca, Caproni Vizzola, Reggiane og motorkonstruktøren Isotta-Fraschini. Flyene som ble produsert i mellomkrigstiden var hovedsakelig bombefly og lette transportfly. Caproni var sterkt inspirert av sin venn Giulio Douhet om å utvikle et «luftslagskip», og bygde gigantflyet Ca.90 i 1929 som slutten på en serie av bombe- og transportfly, og skulle overlate mer og mer av design- og konstruksjonsarbeidet til andre luftfartøyingeniører.[2] De fleste nyere fly etter år 1930 var egentlig designet av hans luftfartøyingeniører fremfor ham selv, som Campini som var mannen bak det unike jetflyet CC.2.
Società Italiana Caproni ble nedlagt i 1950. I de siste tjue årene opplevde konsernet alvorlige problemer som skyldes kvalitetsfall i produksjonsfremstillingen, overdrevne diversifisering med mange datterselskaper i et lite flymarked som det italienske og vansker med å følge tendensene innenfor den luftfartøyteknologiske utviklingen.[3] Isotta-Fraschini som flymotordatterselskapet (kjøpt i 1932) overlevde videre etter nedleggelsen, sammen med Caproni Vizzola som konsentrert seg om seilfly og småfly. Det siste flyet som bar navnet Caproni var C-22 Ventura, et toseters småjetfly basert på et seilfly. I 1983 ble Caproni Vizzola assimilert inn i Agusta.[4]
Bare to av Caproni-konsernets datterselskapene hadde moderne flydesign i serieproduksjon ved krigsutbruddet og gjennom krigsårene i andre verdenskrig, Reggiane og Caproni Bergamaschi. Sistnevnt var grunnlagt i 1927 som Cantieri Aeronautici Bergamaschi. Det ble kjøpt og absorbert av Caproni i 1931. To år senere fikk luftfartøyingeniør Cesare Pallavicino ansvaret for selskapet som straks moderniseres under hans ledelse, og dermed var langt forut i forhold til resten av Caproni-konsernet. En typisk regel var at disse i Bergamaschi datterselskapet benyttet 300-tallet over sine flytypene som Ca.309 og Ca.313.[5]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
