From Wikipedia, the free encyclopedia
Caproni Ca.309 Ghibli var et italienskbygd fly bygd for det italienske flyvåpenet og andre lands flyvåpen i slutten på 1930-årene og under den andre verdenskrigen. Dette flyet var utviklet fra det sivile flyet Ca.308 Borea transportflyet for kolonioppdrag i det italienske koloniimperiet.
| Caproni Ca.309 | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Informasjon | |||
| Rolle | Kombinert speide- og lett bombefly | ||
| Produsent | Caproni | ||
| Designet av | Cesare Pallavicino | ||
| Første flyvning | August 1936 | ||
| Introdusert | 1937 | ||
| Utfaset | 1948 | ||
| Brukt av | Italia Bulgaria Paraguay | ||
| Antall produsert | 247 (alle varianter) | ||
| Utviklet fra | Caproni Ca.308 | ||
| Videreutviklet til | Caproni Ca.310 | ||
Caproni Ca.309 var designet og konstruert av Cesare Pallavicino med utgangspunktet i Ca.308 Borea transportflyet for kolonimilitære oppdrag i det italienske imperiet på det afrikanske kontinentet. Den eldre flytypen IMAM Romeo Ro.1 som hadde fungerte som kombinerte speide- og lett bombefly siden 1927, måtte erstattes med nyere og bedre egnede fly. Som lett bombefly hadde Ca.309 en bombelast på 330 kg og to mitraljøser i vingene, tilstrekkelig for væpnede oppdrag i de italienske koloniene i møte med innfødte motstandsfolk.[1]
Initiativet bak utviklingen av Ca.309 kom av guvernør Italo Balbo, en berømte luftfarer kjent for sine transatlantiske flyvninger med store formasjoner av S.55 sjøfly i 1930-31 og 1933. Han hadde blitt interessant i det nyanskaffede passasjerflyet Ca.308 Borea, og mente en bedre og mer improviserte variant av denne flytypen kunne tilfredsstille de spesielle behovene for guvernementet på det store nordafrikanske landet Libya.[2] Den første serieordren på 24 fly ble lansert før flytestene startet.
Det nye koloniflyet var et lavvinget fly bygd opp av sveisede rør i kroppen og av tre i vingene, hovedsakelig trukket med finér og duk. Flytypen hadde fast understell montert under motorgondolene som rommet et par Alfa Romeo 115-I eller 115-II seks-sylinder omvendte rekkemotor med ytelsesevne på 185 hk (115-I) eller 200 hk (115-II) hver.[1][3] Den rommelige kroppen tillate fleksibilitet i brukshensikten, ettersom flytypen også kan anvendes som lette transportfly og passasjerfly med plass for seks passasjerer. Besetningen på tre mann kan ha dobbelt ratt i førerhuset og en bombesikteposisjon forut i neseseksjonen som hadde nedvendt og dels sidevendte glassmontering.
Som de fleste italienskbygde fly i sin samtid var produksjonen av flytypen Ca.309 oppdelt i mindre serier med mindre forbedringer om gang. Et fly, MM.12366 av Serie V skilte seg fra resten ved å ha en 12,7 mm BREDA mitraljøse montert i neseseksjonen for taktisk nærstøtte mot bakkemål.[2]
Prototypen, MM.11208 som fløy den 3. august 1936 med piloten Ettore Wengi bak spakene, ble også det første flyet som leveres til den første kunden.[2]
| Serienumre | Numre | Antall | Byggeår | Ekstraopplysninger |
|---|---|---|---|---|
| Serie I | MM. 11208 - 11231 | 24 | Oktober-desember 1936 | Første bestilling fra guvernementet i Libya |
| Serie II | MM. 11264 - 11287 | 24 | Februar-mai 1937 | Andre bestilling fra guvernementet i Libya |
| Ali Littoria | 1 | Mars 1937 | Bestilt for flyselskapet | |
| MM. 11288 | 1 | Mars 1937 | Bestilt som privatfly av hertug Amadeo av Aosta | |
| 371 - 372 | 2 | 1937 | Levert til Paraguay ut av en opprinnelig bestilling på 3 fly | |
| Serie III | MM. 11370 - 11399 | 30 | Mars 1938 | Tredje bestilling fra guvernementet i Libya |
| MM. 11875 | 1 | September 1940 | Ambulansevariant Ca.309S, var det tredje flyet opprinnelig ment for Paraguay | |
| Serie IV | MM. 11795 - 11814 | 20 | Oktober-desember 1940 | Den første ordren for Regia Aeronautica |
| Serie V | MM. 12365 - 12414 | 50 | November 1942-mai 1942 | |
| Serie VI | MM. 12656 - 12685 | 30 | Oktober 1942-mars 1943 | |
| Serie VII | MM. 52123 - 52142 | 20 | Mars-Mai 1943 | MM. 52131 overført til luftterrengsobservasjonsskole i 1944 |
| Serie VIII | MM. 12770 - 12799 | 30 | Juli 1943-april 1944 | MM. 12782 og 12783 levert i mars/april 1944 |
| Serie IX | ukjent | 14 | 1943-44 | 14 levert av en ordre på 20 fly |
Ved krigsutbruddet i juni 1940 hadde det italienske flyvåpenet 69 Ca.309 fly, av disse 42 fly var fordelt til 1° og 2° Aviazione Presidi Coloniale på Mellaha og El Adem, og 26a og 99a Squadriglie Aviazione Sahariana på Cufra og Hon.[5] I de første ni måneder av krigen gikk 3 fly tapt og andre 5 fly var blitt skadet etter de første krigspatruljer langs grensen mot Fransk Tunisia fra juni 1940.[4]
Aviazione Sahariana ble en viktig patruljeenhet for den italienske militærmakten på Nord-Afrika i 1940-1942 med sine Ca.309 fly som beviste deres kapasitet som robuste og enkelte forbindelses- og rekognoseringsfly ute på den vide ørkenen Sahara. Langt ut på det øde innlandet møtte disse italienske flyene få utfordringer, hvor disse med deres innbygde fleksibiliteten kunne påta seg en lang rekke ulike roller inkludert postfrakt og angrep på isolerte fiendtlige stillinger.[6]
Den 16. januar 1943 fløy det siste Ca.309 fra Tripoli til Den italienske halvøya, avsluttet flytypens historie på Libya hvor alle førkrigstidens eksempler (78 kjøpt i tre serier) hadde vært utstasjonert siden 1938, bare 27 fly var tilbake etter de første tre krigsårene.[4] De allierte verdsatte flyets egenskaper som et velegnet transportfly i krevende omgivelser som på Sahara-ørkenen, og hadde benyttet flyvedyktige Ca.309 for egne regning.
Regia Aeronautica gjenopptok produksjonen av Ca.309 med erstatningsfly (Serie IV) og en ny serie på 50 fly for levering i vinteren 1941-1942 (Serie V) for tjeneste på Nord-Afrika, men de siste serier (Serie VI, VII og VIII) ble overført til rekognoseringsoppdrag og skoletreningsoppdrag på Den italienske halvøya. 4 intakte Ca.309 fly var tilbake i slutten på året 1945. De ble utrangert i 1947.
Da Italia overga seg til de allierte i 1943, overtok Luftwaffe mange av de gjenværende flyene og disse under produksjon for egne bruk som skoletreningsfly og ambulansefly.
Den voksende bulgarske flyindustrien hadde i mellomkrigstiden tiltrukket seg en rekke utenlandske flyprodusenter med tilbud om lisensproduksjon, men grunnleggelsen av Samolyetna Fabrika Kaproni Bulgarski startet i oktober 1930 med et ekteskap mellom kong Boris III av Bulgaria og den italienske prinsessen Giovanna di Savoia. Fabrikken ble ferdigbygd for flyproduksjon i 1932, og en rekke ulike flytyper ble fremstilt.[7] I 1938 ble det besluttet å starte lisensproduksjonen av Ca.309 under det nye navnet KB-309 «Papagal» (bulgarsk for papegøye), og prototypen fløy den 28. november 1940 som Bulgarias første tomotors fly i historien.[8]
KB-309 skilte seg fra Ca.309 ved å ha tyskproduserte Argus As 10C V-formet luftkjølte hengende 8-sylindermotor med ytelsesevne på 240 hk.[9] Dermed hadde «papegøyen» 30 % større ytelse enn basismodellen, blant annet en toppfart på 270 km/t og større tjenestehøyde. KB-309 var bygd som et kombinert speider- og lett bombefly med kapasitet for transport, med to 7,7mm mitraljøser i vingerøttene og en bombelast på 299 kilo (660 ib).[10][11]
Ni eksemplarer ble bygd, med serienumre fra 1/7024 til 9/7024, på fabrikken i Kazastak. Flytypen ble benyttet i diverse roller som ambulansefly, skoletreningsfly, forbindelsesfly, rekognoseringsfly og lett bombefly i syv år.[12]
Bulgaria
Kongedømmet Italia
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
