From Wikipedia, the free encyclopedia
Bumerke er en grafisk figur som består av enkle streker uten faste farger og som blir brukt som kjennetegn. Bumerker ligner på piktogrammer og mange logoer.
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Bumerke brukes også i dagligspråket om forskjellige kjennetegn, og da fortrinnsvis i form av et bilde, men ikke nødvendigvis en strekfigur. Derfor kan for eksempel ex libris, et stemplet eller innklistret papirmerke som brukes som eiermerke i bøker, kalles bumerke.
Formålet med et bumerke er å ha et kjennetegn som en person, en kjernefamilie, medlemmer av en ætt eller eier av en eiendom, bruker for å merke gjenstander, bufe (femerker), bygninger og lignende. Bruken av bumerker går tilbake til lenge før skriftspråk var allmenn kunnskap. Foruten av bønder har bumerker også blitt brukt av handelsmenn, håndverkere og andre borgere på Bryggen i Bergen, på bygningssteiner i Nidarosdomen (steinhoggermerker) og i personsegl fra andre norske byer. Fiskere hadde bumerker på trestykker til å merke fiskegarn med (garnmerker). Noen tømmermerker ligner på bumerker, men de har som oftest en flateform og er ikke strekformet. Det finnes også bumerker skrevet med hånd på dokumenter, blant annet fra gruvearbeidere på Røros og på noen bønders fullmakter til hyllingen i 1591 og 1610.
Ordet bomerke eller boemerke har sannsynligvis kommet fra Danmark. Det finnes ikke norske henvisninger før på 1600-tallet, men ordet var neppe helt nytt i Norge. I dag skrives bomerke kun som bumerke i Norge. Både i Danmark og Sverige forekommer ordet bomerke (med flere skrivemåter) fra 1400- og 1500-tallet, men ikke tidligere. I de islandske lovbøkene fra middelalderen finner vi ordet einkunn om merker som ble benyttet som kjennetegn ved merking av dyr. Det er trolig at dette ordet også har vært brukt i Norge.
Et bumerke skiller seg fra mer innviklede mønstre, våpenskjold og flagg som har flater og faste farger, firmalogoer, allegoriske bildesymboler og lignende.
Bumerkenes form er basert på funksjon. De skulle være enkle å skjære, risse eller gravere med kniv eller tilsvarende redskap. Samtidig skulle de være karakteristiske og lette å huske.
Bumerker kan være fra én eller to streker og opp til ganske sammensatte strekfigurer. Etter sitt utseende kan bumerkene ligne på strekfigurer i helleristninger, tidlige skriftformer og lignende. Det er uvisst i hvor stort omfang slike strekfigurer ble brukt som kjennetegn for å representere personer og eiendomsforhold.
Bumerker kan ha figurer som ligner på de merkene som står på primstaver, bl.a. noen kors- og økseformer.
Bumerkenes grunnformer er særlig:
Et særpreg ved bumerker er at de kan bestå av grunnformer med tillegg eller fradrag av streker. Ved å bli variert i detaljene på denne måten, kan bumerker til nærstående personer få ligne på hverandre, men likevel være litt forskjellige. Dette kan tilsvare differensiering og brisering som er metoder for å variere våpenskjold.
Mange bumerker er plassert i skjoldformede innramminger. Dette ser vi i segl, på sølvbeger, på bygninger og på gravsteiner, både for bønder og byborgere i Skandinavia og i tyske områder, på 1600- og 1700-tallene. Enkelte slike bumerkeskjold finnes malt med farger og da nærmer de seg heraldiske våpenskjold, for eksempel på ei altertavle i Haslum kirke.
Noen våpenskjold er av blandingstype ved at de har både bumerker og heraldiske figurer. Dette kan være i skjoldet og/eller på hjelmen som hjelmtegn. Slike våpen kjennes gjennom flere hundre år bl.a. fra handelsfolk i Bergen og fra håndverkere i Sveits. Tilsvarende våpen er også laget i nyere tid for heraldisk interesserte personer.
Opp gjennom tidene har noen av figurene som er vanlige i bumerker, blitt kalt med bestemte navn i Norge og i andre land. Flere internasjonalt brukte figurer har sine internasjonale navn, bl.a. khi-rhomonogram, ave mariamonogram, pentagram (femstjerne), heksagram (seksstjerne), svastika (hakekors), trikvetra og triangel (trekant). Andre har samme navn, men oversatt til de forskjellige språkene, f.eks. anker, hjerte, timeglass, kors, lyn, merkurstav, rektangel, rombe, sirkel, jern- og kobbermerker som også kalles Mars- og Venustegn. Noen spesielle norske navn er førkja, haneklo, jomfrua, marekors, rypeklo og valknute. På grunn av likheten med faktiske ting, kalles noen figurer for armbrøst, gaffel, lyster, pil, saks, tang, øks, hake med flere.
Norge:
Andre skandinaviske land:
Andre land:
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
