Merke (kjennetegn)

Merke er en betegnelse som idag brukes til dels med samme betydning som kjennetegn, men da spesielt bildekjennetegn eller visuelle kjennetegn. Slike kjennetegn kalles også for logoer, spesielt når de inneholder bokstaver eller lignende figurer og stiliseringer. Bokstavmerker kalles monogrammer når de inneholder personers forbokstav(er), såkalte initialer.

I middelalderen – blant annet i sagaene – er ordet merke brukt mest om en fane; se merke (fane)

Ordet merke inngår idag i en rekke sammensetninger som bl.a. varemerke, grensemerke, stempelmerke, bumerke, våpenmerke (våpenskjold), tøymerke, femerke (dyremerke) og tømmermerke.

Ordet inngår også i frimerke fordi dette er merker på brev for å vise at portoen er betalt.

Mange offentlige myndigheter har sine egne merker som de bruker som kjennetegn. Disse merkene er i Norge strafferettslig beskyttet i straffeloven § 165 mot «uhjemlet bruk». Det samme gjelder noe «som lett kan forveksles med slike». Tilsvarende rettsbeskyttelse har internasjonale organisasjoners kjennetegn i straffeloven § 166. Offentlige myndigheters merker kan ikke registreres som – eller inne i – varemerke eller design.

Litteratur

• Fredrik B. Wallem: «En indledning til studiet af de nordiske bomærker», Årbok 1902 for Foreningen til Norske Fortidsminners Bevaring, Kristiania 1903
• Hallvard Trætteberg: Fylkesmerker, Forslag fra Norges Bondelags fylkesmerkenevnd, Oslo 1930
• Hallvard Trætteberg: Norges våbenmerker. Norske by- og adelsvåben, utgitt av Kaffe Hag, Oslo 1933
• Hans Cappelen og Knut Johannessen : Norske kommunevåpen, Oslo 1987
• Hans Cappelen: «Bumerker i Norge - en oversikt», i Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, utgitt av Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2010
• Hans Cappelen: "Ny norsk straffelov med endringer for offentlige våpen, flere andre kjennetegn og symboler", Heraldisk Tidsskrift, bind 12 nr. 112, København oktober 2015, side 79–84

Autoritetsdata