amerikansk fotballag From Wikipedia, the free encyclopedia
Buffalo Bills er et profesjonelt amerikansk fotballag basert i Buffalo, New York. Bills konkurrerer i National Football League (NFL), i ligaens American Football Conference (AFC) East-divisjon. Laget spiller hjemmekampene sine i Highmark Stadium i Orchard Park, New York. Bills er det eneste laget som spiller hjemmekampene sine i delstaten New York.[6] Bills avholder treningsleir om sommeren i St. John Fisher College i Pittsford, New York, øst for Rochester, New York.[7]
| Buffalo Bills | ||
|---|---|---|
 Buffalo Bills i NFL-sesongen 2023 | ||
| ||
| Uniformer | ||
 | ||
| Maskot | Billy Buffalo | |
| Lagfarger | Kongeblå, rød, grå, hvit, marineblå[1][2][3] | |
| Laginformasjon | ||
| Stiftet | 28. oktober 1959[4] | |
| By |  Orchard Park
| |
| Kallenavn | ||
| Conference | American Football Conference | |
| Division | AFC East | |
| Ledelse | ||
| Eier | Terry & Kim Pegula | |
| General manager | Brandon Beane | |
| Hovedtrener | Sean McDermott | |
| Laghistorie | ||
| Meritter | ||
| ||
| ||
|
| ||
|
| ||
| ||
| ||
| ||
| ||
| Hjemmebane | ||
 | ||
| Buffalo Bills' hjemmebane | ||
| Stadionnavn | Highmark Stadium (New York) | |
| Bygget | 1973 | |
| Kapasitet | 71 608 | |
Laget fikk sin start i American Football League (AFL) i 1960. Klubben ble innlemmet i NFL etter sammenslåingen av AFL og NFL i forkant av 1970-sesongen. Bills var i 1964 og '65 det eneste laget fra Buffalo som vant et mesterskap på høyeste nivå. Laget er det eneste som har vunnet fire conference-titler på rad, samt det eneste NFL-laget som har tapt fire Super Bowl-kamper på rad. Ralph Wilson var lagets eier fra det ble stiftet til han døde i 2014, 95 år gammel. Etter hans død ble laget solgt til Terry og Kim Pegula, og salget ble godkjent av de andre eierne av NFL-lag 8. oktober 2014.[8] Bills hadde den lengste aktive sluttspilltørken i profesjonell sport i Nord-Amerika: de kvalifiserte seg ikke til sluttspillet i National Football League mellom 1999 og 2017, og var det siste NFL-laget (samt siste laget i noen av de store sportsligaene i Nord-Amerika) som kvalifiserte seg til sluttspill i det 21. århundre.[9][10] De begynte igjen å konkurrere om plass i sluttspillet mot slutten av 2010-tallet, men er fremdeles et av 12 lag i NFL som aldri har vunnet et Super Bowl.[11]
Utdypende artikkel: Buffalo Bills’ historie
Bills ble stiftet i 1960 som et av oppstartslagene i American Football League, under ledelsen av Buster Ramsey. De ble med i NFL etter sammenslåingen av AFL og NFL i 1970.[12] Bills vant to titler på rad i American Football League, i 1964 og 1965, men klubben har ikke vunnet noen ligatitler siden da.
Etter sammenslåingen var Bills det andre laget fra Buffalo til å ha spilt i NFL, sammen med Buffalo All-Americans som hadde vært et av oppstartslagene i NFL. Buffalo hadde ikke vært representert i NFL siden All-Americans (da under navnet Bisons) ble nedlagt i 1929; Bills var det tredje profesjonelle laget utenfor NFL fra byen før sammenslåingen, etter Indians/Tigers fra tidlig på 1940-tallet og et tidligere lag kalt Bills, som spilte i All-America Football Conference (AAFC) på slutten av 1940-tallet.
Ved midten av 1980-tallet stod det særs dårlig til for laget, men kollapsen av United States Football League og en serie høye draft picks lot Bills bygge seg opp til en sterk konkurrent mellom slutten av 1980-tallet til midten av 1990-tallet, og laget vant fire AFC-titler på rad; laget tapte derimot fire Super Bowl-kamper på rad, og holder dermed en rekord i begge do kategoriene.
Da divisjonsrivalen New England Patriots under Tom Brady og Bill Belichik ble dominerende, sammen med flere mislykkede forsøk på å gjenoppbygge laget, klarte ikke Bills å nå sluttspillet 17 sesonger på rad mellom 2000 og 2016, som var den lengste sluttspilltørken i noen sportsliga på høyeste nivå på tiden. Tørken var over da Bills sikret en wildcard-plass 31. desember 2017. Den 8. oktober 2014 fikk eierne av Buffalo Sabres, Terry og Kim Pegula, enstemmig støtte til å overta Bills, og ble dermed lagets andre eiere etter grunnlegger Ralph Wilson.[8] Under hovedtrener Sean McDermott returnerte Bills i til AFC Championship, for første gang siden 1995, hvor de tapte 24–38 mot Kansas City Chiefs.
Bills' uniform de to første sesongene var basert på uniformene til Detroit Lions.[1][13]
Lagets originale farger var Honolulublå, sølv og hvit, og hjelmene var sølvfarget uten striper. Hjelmene hadde en logo på seg, samt spillernes nummer på hver side.
I 1962 ble den røde bisonen valgt til lagets logo, og laget byttet til hvite hjelmer med logoen på.[1] Lagfargene ble også endret til rød, hvit og blå. De byttet til blå trøyer med røde og hvite "LSU"-striper på skuldrene. Hjelmene var hvite med en rød stripe i midten.[1] Trøyene ble igjen byttet i 1964 da skulderstripene ble erstattet med et stripemønster på ermene bestående av fire striper, to tykke innerst og to tynne ytterst, med en rød ytterlinje rundt det hele. I 1965 ble stripemønsteret også inkludert på hjelmene.[14]
Bills introduserte blå bukser i 1973, som også var det siste året laget hadde den røde bisonen på hjelmen. De blå buksene var i bruk til slutten av 1985-sesongen.[15] Ansiktsmaskene var blå fra 1974 til slutten av 1986-sesongen, da fargen ble byttet til hvit.
Den røde bisonlogoen ble byttet ut med en blå bison med en rød stripe fra hornet. Det nye emblemet, som fremdeles er i bruk Per 2019[oppdater], var utformet av romfartsdesigneren Stevens Wright i 1974.[2][16]
I 1984 ble hjelmens farge endret fra hvit til rød, i hovedsak for å gjøre det enklere for Bills' QB Joe Ferguson å se forskjell på egne spillere og spillere på de tre divisjonsmotstanderne, Baltimore Colts, Miami Dolphins og New England Patriots, som alle hadde hvite hjelmer. Ferguson sa at lagets hovedtrener, Kay Stephenson, ville ha mer kontrast på banen så det skulle bli lettere å se en receiver på banen.[17] (Patriots har brukt hvite hjelmer siden 1993, Colts har flyttet til AFC South og New York Jets har siden byttet til grønne hjelmer i 2019 etter 20 år med hvite.)
I 2002 under general manager Tom Donahoe gikk uniformene gjennom radikale endringer. Hovedfargen for trøyene ble byttet til en mørkere blå, og nikkelgrå ble introdusert. Både de blå og hvite trøyene har røde sidepaneler. De hvite trøyene fikk mørkeblå skuldre og kongeblå nummer. Hjelmene forble røde med én marineblå, to nikkelgrå, to kongeblå og to hvite striper samt en hvit ansiktsmaske. En ny logo ble introdusert, bokstaven B bestående av to kuler med et mer detaljert buffalohode på toppen, men på grunn av overveldende kritikk fra tilhengere gikk laget fort tilbake til den løpende blå bisonen. Logoen som ble tatt i bruk i 1974 forble dermed uendret.
I 2005 tok Bills den røde bisonhjelmen og uniformen fra midten av 60-tallet i bruk som en throwback-uniform.
Bills brukte vanligvis den blå kombinasjonen i hjemmekamper og den hvite kombinasjonen i bortekamper dersom de ikke brukte en throwback-uniform. De sluttet å bruke blå-på-hvit uniform etter 2006-sesongen, og hvit-på-blå etter 2007-sesongen.
I forkant av 2011-sesongen avduket Bills et nytt uniformdesign, en oppdatert utgave av designet som ble brukt mellom 1975 og 1983. Dette inkluderte hvite hjelmer med den løpende buffaloen, og marineblå ble byttet ut med kongeblå.[18][19]
Buffalo brukte av og til hvite uniformer i hjemmekamper på 80-tallet, men sluttet med det før de kom seg til Super Bowl. Den 6. november 2011 spilte Bills mot New York Jets og brukte hvite uniformer for første gangen siden 1986. Siden 2011 har Bills brukt hvite uniformer for hjemmekamper, enten med hoveduniformene eller throwback-uniformer.
Uniformen gikk gjennom små endringer da ligaen inngikk en kontrakt med Nike. De nye uniformene ble offentliggjort 3. april 2012.[20]
12. november 2015 ble Bills og New York Jets de to første lagene som deltok i NFL Color Rush-initiativet. Dette markerte den første gangen Buffalo Bills hadde brukt en helt rød uniform.[21]
Under Junior-VM i ishockey 2018 brukte det amerikanske laget drakter som var inspirert av Bills i en kamp mot Canada 29. desember 2017.[22]
Den 1. april annonserte laget at de skulle ta i bruk hvite ansiktsmasker fra 2021-sesongen av.[23]
Bills har tre rivaler i AFC East og har hatt historiske rivaler i Baltimore/Indianapolis Colts (tidligere divisjonsrival), Kansas City Chiefs, Houston Oilers/Tennessee Titans, Jacksonville Jaguars,[24] og Dallas Cowboys. De spiller også en årlig sesongoppkjøringskamp mot Detroit Lions.
Cleveland Browns var tidligere rivaler av Bills' forgjengere i All-America Football Conference. De nåværende lagene har et roligere forhold og har møttes sporadisk siden sammenslåingen av AFL og NFL.[25]
Dette blir ofte sett på som Buffalos mest kjente rivalisering. Selv om de to lagene begge kom fra American Football League, ble ikke Dolphins innlemmet i ligaen før i 1966, hvor Bills var et av de originale åtte lagene. Rivaliseringen vokste frem da Dolphins vant hvert eneste møte mellom de to lagene på 70-tallet, og satte en NFL-rekord på 20 seiere på rad mot samme motstander (Bills slo Dolphins i lagenes første møte på 80-tallet). Dette endret seg i de følgende tiåerene etter at Jim Kelly tok over som Bills' quarterback, og selv om Kelly og Dolphins' quarterback Dan Marino holdt ved like en kompetitiv feide på 80- og 90-tallet, ble Bills dominante på 90-tallet. Etter at de to quarterbackene pensjonerte seg og Patriots under Belichick og Brady vokste frem har rivaliseringen roet seg. I en avstemning kom Dolphins allikevel på andre plass for Buffalos største rivaler,[26] og de to lagene ligger veldig nært når det gjelder kampstatistikk. Miami ledet totalt 62–58–1 i seriespillet 2023, men Buffalo leder 4–1 i sluttspillet, inkludert en seier i AFC Championship i 1992.[27]
Rivaliseringen med New England Patriots begynte tidlig da de to lagene begge var blant de åtte første i American Football League før den ble slått sammen med NFL. Under Bill Belichick og Tom Brady har Patriots dominert AFC East, og dermed også Bills. Rivaliseringen har blitt særs ensidig siden, og Patriots ledet serien 32–2 med Brady som starter. Dette har ført til at Patriots har tatt over plassen som hovedrival etter Dolphins.[26][28] Bills har klart seg bedre mot Belichick uten Brady som quarterback, og vunnet 7 av ni møter. Da Brady ble suspendert for deflategate vant Bills 16–0 mot Patriots. Etter at Brady gikk til Tampa Bay Buccaneers før 2020-sesongen vant Bills begge kampene den sesongen, inkludert en 38–9 seier i Gillette Stadium. Sammenlagt leder Patriots serien 78–50–1 per 2023.[29]
I NFL-sluttspillet i 2021–22 slo Bills Patriots 47–17 i det første møtet i sluttspillet mellom lagene på nesten 60 år, hvor Bills scoret syv touchdowns på rad og aldri puntet eller sparket et field goal mot Patriots’ forsvar.[30] Det er Belichicks største nederlag i en sluttspillkamp noensinne.[31]
Rivaliseringen er også merkbar da det er flere spillere som i løpet av karrieren har spilt for begge lagene, inkludert Drew Bledsoe, Doug Flutie, Lawyer Milloy, Brandon Spikes, Scott Chandler, Chris Hogan, Mike Gillislee og Stephon Gilmore.
Både Bills og New York Jets var originalt med i AFL, og representerer delstaten New York, selv om Jets siden 1984 har spilt kampene sine i East Rutherford, New Jersey. Selv om feiden representerer forskjellene mellom New York City og Upstate New York, har den historisk sett ikke vært like intens som Bills' rivalisering med Dolphins eller Patriots, da tilhengerskarene for lagene enten har en form for respekt eller smålig irritasjon for hverandre når de ikke spiller mot hverandre. Rivaliseringen har ofte blitt karakterisert av dårlige kamper, men har hatt noen kompetitive øyeblikk. Feiden plukket seg nylig opp igjen da Rex Ryan, tidligere hovedtrener for Jets, ble hovedtrener for Bills i to sesonger, og som følge av en vennskapelig rivalisering mellom quarterbackene Sam Darnold og Josh Allen, som begge ble plukket opp i første runde av 2018.[32] Buffalo leder serien sammenlagt 69–58 per 2023, inkludert en seier i sluttspillet i 1981.[33]
Bills og Chiefs var to av de originale lagene i AFL og har en lang historie til tross for at de aldri har spilt i samme divisjon. Rivaliseringen fikk mer oppmerksomhet da de to lagene møttes ni av ti år mellom 2008 og 2017.[34] Etter en to-årig pause møttes lagene i to høyprofilerte kamper i 2020, inkludert i AFC Championship Game hvor Kansas City vant 38–24 og nådde sitt andre Super Bowl på rad.[35] Buffalo leder sammenlagt 29–24–1, inkludert fire møter i sluttspillet hvorav tre var AFL/AFC Championship Games. Før kampen i 2020 vant Kansas City AFL Championship i 1966 som avgjorde AFLs (senere AFC) representant i Super Bowl I og gikk videre til å møte Green Bay Packers i Super Bowl.[36] Buffalo slo Kansas City i AFC Championships-kampen i 1993, og nådde da sitt fjerde Super Bowl på rad, men da de to lagene møttes igjen i AFC Championships-kampen i 2020 var det Kansas City som tok seieren.[37]
En kortlivd rivalisering oppstod mellom Bills og Jacksonville Jaguars etter at tidligere hovedtrener Doug Marrone, som hadde sluttet etter 2014-seongen, ble ansatt som trenerassistent for Jacksonville, og eventuelt jobbet seg opp til å bli lagets hovedtrener.[24] Siden da har møter mellom de to inkludert et flaut nederlag for Bills i London,[38] en dårlig kamp i sluttspillet i 2017,[39] samt verbal og fysisk krangling mellom lagene i 2018.[40][41] Før dette hadde Jacksonville gitt Buffalo lagets første tap i sluttspillet i Bills Stadium i 1996. Lagene har like mange seiere i møter med 10 per 2024.[42]
Tennessee Titans (tidligere kjent som Houston Oilers) deler en omfattende historie med Bills, da begge lagene originalt var lag i AFL i 1960, og rivaler i ligaens East Division før sammenslåingen av AFL og NFL. Kampene var intense på 90-tallet da quarterbacken Warren Moon ledet Oilers mot Jim Kellys Bills.[43] De to lagene har produsert to minneverdige øyeblikk i sluttspillet: "The Comeback" i 1992 da Frank Reich ledet Bills til et comeback fra 35–3 til å slå Oilers 41–38,[43] og "Music City Miracle", da Titans scoret mot slutten av kampen etter kontroversiell lateral pass som førte til en touchdown, og vant 22–16 i 1999.[44] Music City Miracle er også minneverdig da det var den siste gangen Buffalo nådde sluttspillet før 2017.[45] Titans leder sammenlagt 30–19.[46]
Buffalo Bills har pensjonert tre nummer i lagets historie: Nr. 12 for Jim Kelly, 34 for Thurman Thomas og 78 for Bruce Smith. Til tross for at laget kun har pensjonert tre numre har laget noen andre numre som ikke lenger utdeles til spillere, eller som ser sjelden bruk.[47][48]
Det var aldri meningen at noen skulle bruke #31. Bills hadde forskjellige produkter som viste en spiller med det nummeret, og det skulle ikke representere en spesifikk spiller, men heller 'lagånden'. I de første tre tiårene ble nummeret tatt i bruk bare én gang, da running back Preston Ridlehuber ødela skjorten sin i en kamp fikk han en skjorte med #31 til å bruke mens hans egen ble fikset. Nummeret ble ikke utdelt igjen før i 1990 da James Williams brukte det i to sesonger; nummeret har siden blitt tatt i bruk som vanlig.
Nummer 32 ble ikke pensjonert, men ble heller ikke brukt etter O.J. Simpson. Tidligere eier Ralphi Wilson insisterte på å ikke bruke nummeret, selv etter den velkjente mordsaken og senere ransdommen. Nummeret ble tatt i bruk igjen i 2019 av Senorise Perry; i 2022 brukte cornerbacken Rachad Wildgoose i treningsstallen nummeret.[51]
Nummer 15 ble sjeldent tatt i bruk etter at Jack Kemp pensjonerte seg,[47] men har ikke lenger noen restriksjoner. Nummeret var sist i bruk av Jake Kumerow i 2021. Andre numre som sjeldent blir tatt i bruk inkluderer Elbert Dubenions #44 og Billy Shaws #66, som vanligvis kun brukes av spillere det ikke forventes at kommer til å inkluderes i spillerstallen ved sesongstart.[47]
Nummer 1 har også sjeldent blitt brukt, uten noen spesifikk grunn. Tommy Hughitt, som var en spiller-trener for det originale Buffalo-laget i New York Pro Football League som skal ha brukt nummeret fra 1918 til 1924. Wide receiver Emmanuel Sanders brukte nummeret i 2021; før han kom til laget hadde det gått 19 år siden nummeret sist ble brukt i seriespill da kicker Mike Hollis brukte det i 2002.
| Innlemmet i Pro Football Hall of Fame |
| Buffalo Bills Wall of Fame | ||||
| Innlemmet | Nr. | Navn | Posisjon | Sesonger |
|---|---|---|---|---|
| 1980 | 32 | O. J. Simpson | RB | 1969–1977 |
| 1984 | 15 | Jack Kemp | QB | 1962–1969 |
| 1985 | — | Pat McGroder | GM | 1961–1983 1983 |
| 1987 | 70 | Tom Sestak | DT | 1962–1968 |
| 1988 | 66 | Billy Shaw | OG | 1961–1969 |
| 1989 | — | Ralph C. Wilson Jr. | Eier | 1959–2014 |
| 1992 | 12 | Den 12. mann | Tilhengerne | 1960–nå |
| 1993 | 44 | Elbert Dubenion | WR | 1960–1968 |
| 1994 | 58 | Mike Stratton | LB | 1962–1972 |
| 1995 | 12 | Joe Ferguson | QB | 1973–1984 |
| 1996 | — | Marv Levy | Hovedtrener GM | 1986–1997 2006–2007 |
| 1997 | 68 | Joe DeLamielleure | OG | 1973–1979 1985 |
| 1998 | 20 | Robert James | CB | 1969–1974 |
| 1999 | — | Edward Abramoski | Trener | 1960–1996 |
| 2000 | 61 | Bob Kalsu | G | 1968 |
| 26 | George Saimes | S | 1963–1969 | |
| 2001 | 12 | Jim Kelly | QB | 1986–1996 |
| 76 | Fred Smerlas | DT | 1979–1989 | |
| 2002 | 67 | Kent Hull | C | 1986–1996 |
| 2003 | 56 | Darryl Talley | LB | 1983–1994 |
| 2004 | 51 | Jim Ritcher | G | 1980–1993 |
| 2005 | 34 | Thurman Thomas | RB | 1988–1999 |
| 2006 | 83 | Andre Reed | WR | 1985–1999 |
| 2007 | 89 | Steve Tasker | WR | 1986–1997 |
| 2008 | 78 | Bruce Smith | DE | 1985–1999 |
| 2010 | 24 | Booker Edgerson | CB | 1962–1969 |
| 2011 | 90 | Phil Hansen | DE | 1991–2001 |
| 2012 | — | Bill Polian | GM | 1984–1992 |
| 2014 | — | Van Miller | Kringkaster | 1960–1971 1977–2003 |
| 2015 | — | Lou Saban | Trener | 1962–1965 1972–1976 |
| 2017 | 34 | Cookie Gilchrist | RB | 1962–1964 |
| Buffalo Bills Hall of Famers | ||||
| Spillere | ||||
| Nr. | Navn | Posisjon | Sesonger | Innlemmet |
|---|---|---|---|---|
| 32 | O.J. Simpson | RB | 1969–1977 | 1985 |
| 66 | Billy Shaw | OG | 1961–1969 | 1999 |
| 12 | Jim Kelly | QB | 1986–1996 | 2002 |
| 80 | James Lofton | WR | 1989–1992 | 2003 |
| 68 | Joe DeLamielleure | OG | 1973–1979 1985 | 2003 |
| 34 | Thurman Thomas | RB | 1988–1999 | 2007 |
| 78 | Bruce Smith | DE | 1985–1999 | 2009 |
| 83 | Andre Reed | WR | 1985–1999 | 2014[54] |
| 81 | Terrell Owens | WR | 2009 | 2018 |
| Trenere og personale | ||||
| Navn | Posisjon | Period | Innlemmet | |
| Marv Levy | Hovedtrener General manager | 1986–1997 2006–2007 | 2001 | |
| Ralph Wilson | Eier | 1959–2014 | 2009 | |
| Bill Polian | General manager | 1984–1992 | 2015 | |
| Posisjon | Spiller | Periode |
|---|---|---|
| Angrep | ||
| QB | Jim Kelly | 1986–1996 |
| RB | Thurman Thomas | 1988–1999 |
| WR | Andre Reed | 1985–1999 |
| Eric Moulds | 1996–2005 | |
| James Lofton | 1989–1992 | |
| TE | Pete Metzelaars | 1985–1994 |
| OL | Joe DeLamielleure | 1973–1979, 1985 |
| Kent Hull | 1986–1996 | |
| Billy Shaw | 1961–1969 | |
| Ruben Brown | 1995–2003 | |
| Jim Ritcher | 1980–1993 | |
| Defense | ||
| DL | Bruce Smith | 1985–1999 |
| Fred Smerlas | 1979–1989 | |
| Tom Sestak | 1962–1968 | |
| LB | Darryl Talley | 1983–1994 |
| Mike Stratton | 1962–1972 | |
| Cornelius Bennett | 1987–1995 | |
| Shane Conlan | 1987–1992 | |
| CB | Butch Byrd | 1964–1970 |
| Nate Odomes | 1987–1993 | |
| S | George Saimes | 1963–1969 |
| Henry Jones | 1991–2000 | |
| Special teams | ||
| K | Steve Christie | 1992–2001 |
| P | Brian Moorman | 2001–2013 |
| ST | Steve Tasker | 1986–1997 |
| Coach | ||
| HC | Marv Levy | 1986–1997 |
| Kilde:[55][56][57] | ||
Den 27. april 1984 annonserte Bills et Silver Anniversary Team i anledning lagets 25-årsdag.
| Posisjon | Spiller | Periode |
|---|---|---|
| Angrep | ||
| QB | Jack Kemp | 1962–1969 |
| RB | O.J. Simpson | 1969–1977 |
| FB | Cookie Gilchrist | 1962–1964 |
| WR | Elbert Dubenion | 1960–1968 |
| Bob Chandler | 1971–1970 | |
| TE | Ernie Warlick | 1962–1965 |
| OT | Joe Devlin | 1976–1989 |
| G | Billy Shaw | 1961–1969 |
| C | Al Bemiller | 1961–1969 |
| Forsvar | ||
| DE | Ben Williams | 1976–1985 |
| Ron McDole | 1963–1970 | |
| NT | Fred Smerlas | 1979–1989 |
| DT | Tom Sestak | 1962–1968 |
| LB | John Tracey | 1962–1967 |
| Jim Haslett | 1979–1985 | |
| Mike Stratton | 1962–1972 | |
| CB | Robert James | 1969–1974 |
| Butch Byrd | 1964–1970 | |
| S | George Saimes | 1963–1969 |
| Steve Freeman | 1975–1986 | |
| Special teams | ||
| K | Pete Gogolak | 1964–1965 |
| P | Paul Maguire | 1964–1970 |
| Administrasjon | ||
| Owner | Ralph Wilson | 1960–2014 |
| Kilde:[58] | ||
Utdypende artikkel: Liste over Buffalo Bills' draft picks i første runde
Utdypende artikkel: Liste over hovedtrenere for Buffalo Bills
|
| |||||
Quarterbacks (QB)
Running backs (RB)
Wide receivere (WR)
Tight ends (TE)
|
Offensive linemen (OL)
Defensive linemen (DL)
|
Linebackere (LB)
Defensive backs (DB)
|
Treningsstall
Reservelister
Per 17. oktober 2024. Nykommere i kursiv.
53 aktive, 7 inaktive, 16 treningsstall (+1 exempt)
|
Buffalo Bills Radio Network sendes i hovedsak gjennom WGR AM 550 i Buffalo og hjemmekamper sendes også på WWKB AM 1520. Chris Brown er lagets hovedkommentator etter å ha tatt over etter John Murphy. Tidligere center for Bills Eric Wood er ekspertkommentator.
I 2018 skrev laget en kontrakt med Nexstar Media Group, som gav Nexstar rettigheten til å sende Bills' sesongoppkjøringskamper på sitt nettverk i regionen. Per 2020 er WIVB-TV hovedstasjonen på lagets nettverk, som inkluderer WJET-TV i Erie, WROC-TV i Rochester, WSYR-TV i Syracuse, WUTR i Utica, WETM-TV i Elmira og WIVT i Binghamton.[59] Steve Tasker er ekspertkommentator for disse kampene. Posisjonen som hovedkommentator roterer mellom Andrew Catalon og Rob Stone. WROC-TVs reporter Thad Brown er reporter på sidelinjen. Siden 2008 har sesongoppkjøringskampene blitt sendt i high definition.
Ved begynnelsen av 2016-sesongen, som del av en ny avtale som dekker både Bills' rettigheter samt rettighetene for søsterlaget Buffalo Sabres i NHL, ble mesteparten av lagets programmer, inkludert studioprogrammer og trenerens program, flyttet til MSG Western New York - et samarbeidsprosjekt mellom MSG og lagets eiere. Sesongoppkjøringskamper fortsetter å sendes samtidig på WKBW.[60]
Dersom kamper i seriespillet sendes på ESPN kan en lokal stasjon i Buffalo sende kampen samtidig. Fra 2014 til 2017 holdt WKBW-TV rettighetene til disse kampene etter å ha vunnet tilbake rettighetene for kabelkamper fra WBBZ-TV, som holdt dem i 2012 og 2013.[61]
Bills' offisielle maskott er Billy Buffalo, en åtte fot høy antropomorfisk blå amerikansk bison med en trøye med 'BB' som spillernummer.
Bills har ikke for tiden cheerleadere. De hadde en cheerleadergruppe kalt Buffalo Jills fra 1967 til 1985; fra 1986 til 2013 opererte Jills som en uavhengig organisasjon, sponset av flere forskjellige bedrifter. Jills la ned før 2014-sesongen på grunn av juridiske problemer.[62] Bills og Jills var tidligere involvert i en juridisk tvist, hvor Jills mente at de var ansatte og ikke uavhengige leverandører, og søkte derfor tilbakebetaling.[63][64] Den 3. mars 2022 ble det inngått et forlik hvor Bills gikk med på å betale Jills $3,5 millioner, mens Cumulus Media betalte $4 millioner i aksjer.[65]
Bills er ett av seks NFL-lag med eget korps eller trommelinje (de andre er Baltimore Ravens, Washington Commanders, New York Jets, Carolina Panthers og Seattle Seahawks). Siden den siste kampen i 2013-sesongen har posisjonen vært okkupert av Stampede Drumline, kjent som Downbeat Percussion utenfor Buffalo.[66][67] Bills har også tatt i bruk korpsene fra Attica High School, University of Pittsburgh og Syracuse University ved hjemmekamper de siste årene.
Laget har flere kjenningsmelodier. En av dem er en variasjon av Isley Brothers sin hit «Shout», innspilt av Scott Kemper,[68] som var Bills' offisielle reklamelåt fra 1987 og inn på 90-tallet. Bills' uoffisielle kampsang, «Go Bills», ble skrevet av lagets hovedtrener Marvy Levy på midten av 90-tallet etter et veddemål med spillerne hvor han lovte å skrive sangen dersom laget vant en spesifikk kamp.[69]
«Bills Backers» er den offisielle supporterklubben for Buffalo Bills. Den har over 200 grupper i Nord-Amerika, Europa og Oseania.[70] Der eksisterer også «Bills Mafia», en samling av tilhengere organisert gjennom Twitter i begynnelsen av 2010;[71] frasen "Bills Mafia" hadde innen 2017 vokst til å uoffisielt representere laget og tilhengerskaren, og spillere som ble plukt opp av Bills snakket ofte om å bli med i Bills Mafia. Utenforstående snakker ofte negativt om Bills' supportere, spesielt siden 2010-tallet, delvis på grunn av pressedekning av noen av supporternes villere påfunn.[72]
Bills' tilhengere er kjent for å bruke klær med sebramønster fra Zubaz; forholdet mellom selskapet og tilhengerne er så sterkt at da Zubaz åpnet sin første fysiske butikk bestemte de seg for å legge den til vestlige New York.[73] De er også kjent for å hoppe fra høyder (ofte biler) ned på sammenleggbare bord under tailgates før kamper.[74]
Supporterne er like kjent for å lage bråk som de er for å være sjenerøse; etter at Bills fikk hjelp til å nå sluttspillet etter en 17 år lang tørke takket være en seier for Cincinnati Bengals gav Bills sine tilhengere flere tusener av dollar til Andy Dalton og Tyler Boyds veldedige organisasjoner som takk.[75][76] Etter at Josh Allen hadde en av sine beste kamper noensinne (31 fullførte av 38 pasningsforsøk for 415 yards og 3 touchdowns) da Bills slo Seattle Seahawks 8. november 2020[77] kom det frem at Allen hadde valgt å spille etter å ha fått muligheten til å stå over kampen, da han nylig hadde fått vite at bestemoren døde kvelden før. Supporterne viste solidaritet ved å donere nesten $700 000 til Oishei Children's Hospital, en organisasjon Allen hadde støttet i løpet av sin tid i Buffalo[78] Etter at Bills slo Baltimore Ravens i NFL-sluttspillet i 2020–21 og Ravens' quarterback Lamar Jackson ble skadet sent i kampen, donerte Bills' tilhengere til Jacksons foretrukne veldedighet, Blessings in a Backpack.[79]
Bills er ett av Chris Berman, en kommentator for ESPN, sine favorittlag, som tippet at Bills skulle nå Super Bowl nesten hvert år tidlig på 90-tallet. Berman sier ofte "No one circles the wagons like the Buffalo Bills!" Berman holdt tale da Ralph Wilson, eieren av Bills, ble innlemmet i Pro Football Hall of Fame i 2009.
Bills var også Tim Russert, politisk kommentator for NBC, sitt favorittlag. Russert var fra South Buffalo og refererte ofte til Bills på morgenprogrammet sitt på søndager, Meet the Press. Også hans sønn, Luke Russert, er en Bills-tilhenger. CNNs Wolf Blitzer, også fra Buffalo, har sagt at han er en tilhenger,[80] og det har også ankermann i CBS Evening News Jeff Glor.[81]
Kevin Connors fra ESPN er en Bills-fan, og har vært det siden han gikk på Ithaca College. Skuespiller Nick Bakay, som er fra Buffalo, er en velkjent supporter; han har diskutert laget flere ganger i NFL Top 10. Skuespiller William Fichtner, oppvokst i Cheektowaga, er en fan,[82] og spilte inn en reklame for laget i 2014.[83] I 2015 var Fichtner med på produksjonen av en dokumentar for ESPN 30 for 30 om de fire gangene Bills nådde Super Bowl, "Four Falls of Buffalo". Den tidligere olympiske svømmeren Summer Sanders har beskrevet seg selv som en stor tilhenger av laget. Skuespiller Christopher McDonald, som ble oppvokst i Romulus, New York, er en tilhenger.[84]
Det er noen personer som er kjent kun fordi de er supportere av Bills. Ken "Pinto Ron" Johnson var tilstede under hver eneste hjemme- og bortekamp fra 1994, og hans påfunn fikk nok oppmerksomhet til at NFL bestemte seg for å utestenge ham fra stadioner;[85] John Lang, en Elvis-imitator som bærer med seg en stor gitar han bruker som en reklametavle;[86] og Ezra Castro, også kjent som "Pancho Billa," en beboer i Dallas/Fort Worth Metroplex som går med en stor sombrero og en luchamaske. Castro ble diagnostisert med ryggmargskreft som hadde spredd seg i 2017; han ble invitert på scenen under NFLs draft i 2018 for å lese opp et av Bills sine picks.[87] Castro døde 14. mai 2019.[88]
Flere tidligere Bills-spillere har gått inn i politikken, nesten alltid som medlemmer av det republikanske partiet. Mest kjent var Jack Kemp, som ble valgt inn til representantenes hus i 1971 - bare to år etter han trakk seg som spiller - og tjente der i nesten to tiår. Han var blant annet nominert til visepresident under Bob Dole under presidentvalget i USA 1996.[89][90] Tidligere tight end Jay Riemersma, defensive tackle Fred Smerlas og defensive end Phil Hansen stilte til kongressvalg, men alle tre tapte eller trakk seg fra valget.[91][92]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
